Roy Jacobsen - De usynlige

Roy Jacobsen har fått strålende anmeldelser for denne boken og jeg må bare stille meg i rekken av begeistrede lesere. Dette er en lavmælt, vakker historie som gjør stort inntrykk. Vi er nøyaktig hundre år tilbake tid, i 1913 og vi følger Ingrid og hennes familie i 15 år fremover. De bor på en liten øy på Helgelandskysten og lever av fiske, jordbruk og innsamling av edderdun.

Dette er Norge før vi ble en rik oljenasjon. Folk hadde ikke mye, de levde i pakt med naturen - og så godt de kunne, med hverandre. Det er stor avstand mellom embetsfolk, øyboere og befolkningen generelt, noe som vi kan lese blant annet når presten kommer på besøk på Barrøy, som stedet de bor på heter. De er usynlige, i betydningen at Norge er i starten av å etablere de institusjonene som bærer landet i dag: barnevern, helsesystem, utdanningssystemet, sosiale goderalt som bidrar til den utjevningen vi har hatt i Norge og som er resultat av et unikt velferdssystem. Tidligere måtte folk klare seg selv, prisgitt naturen og evnen til å overleve.

Det er en fortelling om familie, gleder og sorger, den hard tilværelsen, å måtte innrette seg etter naturen og dyrene. De lever et hardt, men godt liv - helt annerledes enn nordmenn lever i dag.

Roy Jacobsen skriver vidunderlig vakkert, det er en fryd å lese. Kloke Ingrid som vi blir så glad i, historiens stille, men kraftfulle utvikling - dette er på høyde med noe av det beste forfattere presterer, også internasjonalt.

Årets norske bok? Meget mulig! Anbefales  - dette er knallbra!