Roy Jacobsen - De usynlige

Roy Jacobsen har fått strålende anmeldelser for denne boken og jeg må bare stille meg i rekken av begeistrede lesere. Dette er en lavmælt, vakker historie som gjør stort inntrykk. Vi er nøyaktig hundre år tilbake tid, i 1913 og vi følger Ingrid og hennes familie i 15 år fremover. De bor på en liten øy på Helgelandskysten og lever av fiske, jordbruk og innsamling av edderdun.

Dette er Norge før vi ble en rik oljenasjon. Folk hadde ikke mye, de levde i pakt med naturen - og så godt de kunne, med hverandre. Det er stor avstand mellom embetsfolk, øyboere og befolkningen generelt, noe som vi kan lese blant annet når presten kommer på besøk på Barrøy, som stedet de bor på heter. De er usynlige, i betydningen at Norge er i starten av å etablere de institusjonene som bærer landet i dag: barnevern, helsesystem, utdanningssystemet, sosiale goderalt som bidrar til den utjevningen vi har hatt i Norge og som er resultat av et unikt velferdssystem. Tidligere måtte folk klare seg selv, prisgitt naturen og evnen til å overleve.

Det er en fortelling om familie, gleder og sorger, den hard tilværelsen, å måtte innrette seg etter naturen og dyrene. De lever et hardt, men godt liv - helt annerledes enn nordmenn lever i dag.

Roy Jacobsen skriver vidunderlig vakkert, det er en fryd å lese. Kloke Ingrid som vi blir så glad i, historiens stille, men kraftfulle utvikling - dette er på høyde med noe av det beste forfattere presterer, også internasjonalt.

Årets norske bok? Meget mulig! Anbefales  - dette er knallbra!

Claire Messud - The Woman Upstairs

Claire Messud's roman Kvinnen i den øverste etasjen, handler om Nora - 42 år, barnløs lærerinne. Nora har alltid vært snill, rolig, stille og behagelig - det hun selv kaller en typisk woman living upstairs. Hun ville egentlig bli kunstner, men etter råd fra moren valgte hun å bli lærer, og drive med kunstprosjektene sine på hobbybasis.

Både navnet Nora og prosjektene hun arbeider med har direkte referanser til Et dukkehjem. Prosjektene hennes er små miniatyr rom, tilhørende kjente - og ulykkelige kvinner som Virginia Wolf og Emiliy Dickinson - laget ned til den minste detalj. Nora er forsåvidt tilfreds, eller kanskje heller resignert, hun føler at livet ble som det ble, og at gjør det beste ut av alt.

En dag kommer en ny gutt i klassen hennes, 8 år gamle Reza. Moren hans, Sirena, er kunstner, faren akademiker. De bor i Paris, men skal bo i Cambridge/Boston i ett år, på grunn av at faren til Reza - Skandar skal arbeide ett år på Harvard. Ganske raskt blir Nora trukket inn i familien, og får et altoppslukende forhold til hver og en av dem. En venninne av Nora sier det på denne måten; you are in love with the mother, want to fuck the father, and take over the boy as your son".

Boken begynner rolig og til dels intetsigende, før det tar virkelig av et stykke ut. Nora er besatt av disse menneskene, hun får et ekstremt overskudd, tillater seg å tenke seg et nytt liv, sammen med dem, hvor hun selv er hovedpersonen. Sirena og Skandar, på sin side, bruker Nora som barnevakt, hun deler atellie med Sirena og hun utvikler en form for forhold til Skandar.

Nora forteller retrospektivt, og boken åpner med at hun er rasende. Hun er lurt, misbrukt og ydmyket av Sirenas og Skandar, og det er denne, hennes versjon, vi får lese. Handlingen blir mer og mer urovekkende, og vi forstår ganske tidlig at dette ikke kommer til å gå bra. Nora blir så desperat i sine handlinger og så fullstendig ukorrigert, at man som leser begynner å få stor sympati med familen.

Messud er en spennende forfatter og har kommet med flere romaner og noveller. The woman upstairs er en sær og spennende leseopplevelse, vi møter en kvinne som lever i det totale selvbedrag og som klamrer seg til og forklarer alt ut fra myten om den enslige, barnløse kvinnen.

Anbefales!
God bok!

Ut på tur - Sveits med tog, Lucerne

Mange nordmenn reiser til Sveits om vinteren, for å stå på ski i et av de mange skianleggene i alpene. Men Sveits er også et fantastisk land å besøke om sommeren. I august tok jeg en uke "husmorferie" og turnerte Sveits med tog. Det er et lite land, med et godt utbygget tognett og ikke minst kan Sveits tilby noen av de mest spennende togstrekningene i verden - Glacier express og The Bernina Express.

Jeg fløy til Geneve og hadde på forhånd bestilt et Swizz-pass, et togpass (en type interrail) som må kun selges til reisende fra utlandet. Ruten min så slik ut: Geneve-Lucerne - Zurich - Coire/Chur - St.Moritz - Zermatt - Geneve. Alle strekningene gikk med tog, og to av disse (Chur - St.Moritz og St.Moritz-Zermatt) tok jeg med Bernina ekspressen og Glacier express. Turen totalt, med tog og overnattinger - inkludert middag på Glacier express, kom på i underkant av 10.000 norske kroner. Flybillett med SAS til Geneve kom på toppen, i overkant av 3000 kroner. Jeg kommer til å blogge om hvert sted, og første stopp er Lucerne.

Toget fra Geneve til Lucerne tar 2 timer og 45 minutter. Toget kjører først langs Lake Geneva, til Lausanne og videre nordover. Jeg har vært i Geneve og Lausanne tidligere, og begge byene er vakre og verdt et besøk.

Lucerne blir av mange regnet som den vakreste byen i Sveits. Byen har 80.000 innbyggere og ligger vakkert til, omkranset av høye fjell - blant annet Pilatus fjellet. Hjerte i Lucerne er Lake Lucerne, også kalt The Lake of the four Cantons. Innbyggerne snakker sveitser-tysk og er særdeles vennlige.

Hovedattraksjonen i Lucerne er Kapell-broen og vanntårnet som går fra den ene siden av byen til den andre, 204 meter. Broen ble bygget i 1333, og formålet var å stoppe eventuelle angrep fra sjøen. Gamlebyen er vakker, og alt er sentrert rundt elven og sjøen.

Mange har latt seg sjarmere av Lucerne, Richard Wagner komponerte der og det er et Wagner museum. Mark Twain var der, og Goethe.

 Jeg hadde kun en overnatting i Lucerne og for å få mest ut av besøket startet jeg om morgenen med å gå opp på bymuren. Der er det flott utsikt over byen, sjøen og alpelandskapet. Deretter spaserte jeg noen timer i gamlebyen, for så å ta en times båttur på Lake Lucerne. Om ettermiddagen gikk jeg for å se den døende løve, et fantastisk monument som ble laget i 1821, til minne om de 800 sveitsiske soldatene som ble drept under den franske revolusjonen. Mark Twain uttalte i sin tid at det var "the saddest and most moving piece of rock in the world".

The Dying Lion

Det er lagt opp mange turveier i området, både oppe på fjellplatåene og rundt sjøen. Området er ideelt for de som liker å gå (hiking) og sykle.

Jeg bodde på et veldig bra hotel, faktisk et av de bedre noen sinne, det ligger helt nede ved elven, har koselge rom og et kjempebra kjøkken. Restauranten ligger helt ut mot elven, og du får praktfull utsikt over elven, Kapell-broen og byen. Link til Hotel des Balances ligger her.

Jeg ble totalt forelsket i Lucerne. Byen er vakker, sjarmerende og med nydelig beliggenhet. Prisene ligger i underkant av norske, og det er lite skandinaviske turister - men masse europeiske og japanske. Perfekt sted for en romaktisk get-away, jentetur, familietur eller for deg som reiser alene. Fly til Geneve eller Zurich (fra Zurich tar toget kun 46 minutter).

Anbefales på det varmeste!
God tur!

Trude Lorentzen - Mirakelet Mamma

Trude Lorentzen, journalist i Dagbladet, hadde for en tid tilbake en tekst om sin mor i Magasinet. Hun tok sitt eget liv da Lorentzen var 14 år. Jeg leste det da det stod på trykk i Magasinet og ble både rørt og berørt av det hun skrev. Hun har hatt mange andre gode og personlige historier på trykk, som dengang hun besøkte alle gamlekjærestene sine. Historiene hun forteller er gjennomgående noe vi kan kjenne oss igjen i, både som småbarnsforeldre, eks-kjærester ellr som noens barn. Koblingen av valg av tema, de nære tingene - og måten hun skriver på er ganske unik i det norske feature-landskapet, og hun er blitt en populær journalist. I boken Mysteriet Mamma tar hun oss videre og dypere inn i historien om sin mor og hvordan hun selv opplevde den tragedien som rammet dem den gang for mange år siden.

Det er en dypt tragisk historie som fortelles. En flott kvinne, en god mor, de to i et hus sammen, en liten famile, trygt og godt. Så blir moren syk, eller sykdommen utløses - av en bagatell som skjer på skolen hun arbeider. I boken forsøker Lorentzen å forstå det som skjedde videre, både gjennom sakkyndige uttallelser og ved hjelp av samtaler med andre som sto henne nær.

Boken er et resultat av faktiske opplevelser, og den er skrevet på en lett tilgjengelig og lesevennlig måte. Jeg vil tro at mange vil lese denne, uavhengig av om de selv har opplevd noe lignende, nettopp fordi den er så lesevennlig, Lorentzen er en en kjent person og boken har gjennomgående fått positive anmeldelser. Som skjønnlitterært prosjekt har hun altså lykkes.

I tillegg til det rent skjønnlitterære er denne boken et bidrag til et faglitterært felt som er sørgelig lite - særlig med tanke på hvor mange barn som opplever at en av foreldrene dør brått, enten ved egen hånd eller blir drept. Meg bekjent finnes det ingen bøker tilgjengelig som beskriver dette slik som Lorentzen gjør. Det finnes en rekke bøker skrevet av forskere og fagfolk, men barnets stemme høres veldig sjeldent. Og det er nettopp barnet Lorentzen representerer i denne boken, selv om hun er voksen når hun beretter. Det er naturlig at hun er voksen før hun skriver, det er få barn som har ord for - eller forstår godt nok, følelsene som kommer når noe slikt skjer. Noen barn reagerer som Lorentzen, de fortsetter et tilsynelatende velfungerende liv. Andre reagerer med utagering, selvskading, senskader og depresjoner. Boken kan være verdifull både for dem som arbeider med, er i kontakt med eller omgås barn som opplever at foreldre - eller andre nære personer -  blir psykisk syke eller tar selvmord, og den kan være verdifull for alle de som har opplevd det samme som forfatteren.

Boken passer for alle, fra unge voksne og oppover. Anbefales hjertelig!

God bok.

Shin Kyung-Sook - Jeg kommer med en gang

Boken Ta vare på mamma ble en kjempesuksess, først i Sør Korea, deretter i resten av verden. Nå har Kyung-Sook kommet med ny bok, og det har vært knyttet store forventninger til denne. Den forrige boken, som jeg har blogget om her, handler om den moderne Sør-Koreanske familien og et samfunn i endring. I Jeg kommer med en gang har hun flyttet blikket fra primærfamilien, far og mor, til unge voksne og betydningen av venner. Dette er en tid som preger de fleste resten av livet, og mange opplever store gleder og sorger i denne livsfasen. I boken møter vi fire unge mennesker som får et spesielt forhold, og hendelser de opplever som skal sette retning for livet videre.

Hovedpersonen er Jeong Yun, eller bare Yun. Da moren får vite at hun har kreft og skal død, sender hun datteren som dengang var 15 år, til byen. Dette fraværet og savnet preger Yun, og vi treffer henne som 19 åringen da moren nettop er død. Yun har begynt på universitetet, hun er ensom og tilbringer mye tid med å skrive og å lese poesi.Vi møter Yun's beste venn, Dan, en gutt hun er oppvokst sammen med. På universitete  fasineres Yun av Mi-ru, en jente som som forsøker å skjule at hun har forbrente hender og som alltid går i det samme, lange skjørtet. Hennes venn heter Myeong-seo og blir Yuns kjæreste.

Det er en nydelig fortelling, og litt av kjernen i boken ligger i historien om Sankt Kristoffer, som fortelles av en annen sentral person i boken, Professor Yun. Forfatteren trekker i tillegg til religiøse motiver på litterære verk skrevet av kjente forfattere og poeter, særlig Emily Dickinson har en fremtredende plass i historien. Ungdommens søken, ensomheten, samholdet, fortvilelsen og tiden - i betydningen tid til å tenke, til å vandre i byen, til å snakke, sove og drømme - er beskrevet i et nydelig språk. Boken gir assosiasjoner til Hustvedt (Blindfolded/Med bind for øynene) og Murakami (kanskje særlig Norwegian Wood, men også Trekkoppfuglen), samt noe Auster - dog representerer den allikevel noe helt særegent. Naturen, ordene og språket, fortellingene og stemninger spiller en stor rolle, og det er en bok å bli klokere av.

Boken gir i tillegg til en fantastisk leseopplevelse, en nydelig beskrivelse av Seoul og praktfull bruk av Emily Dickinson. Sistnevnte er bestilt hos Haugen bok (all lyrikken som er av henne på norsk), og Seoul er satt opp - høyt opp - på listen over ønskede reisemål. Kyung-Sook er nå en av mine desiderte favoritter, og jeg gleder meg til neste bok. Likte du Ta vare på mamma har du virkelig noe å glede deg til, jeg synes denne er enda bedre -så god at den faller i kategorien "en av de aller beste noensinne". Her er en lenke til et intervju med forfatteren.

Anbefales.
God bok!

Stephan Enter - Gjenforeningen

Tre menn og en kvinne er på tur i Lofoten. De kommer fra Nederland, og etter turen mister de mer eller mindre kontakten, med unntak av kvinnen Lotte, som gifter seg med turkamerat Martin. 20 år senere reiser de to andre i gruppen, Vincent og Paul for å besøke Lotte og Martin.

I boken møter vi de tre mennene, en etter en, som forteller om seg selv og hvordan de opplevde turen de hadde for mange år siden. Forholdet til de andre i gruppen, til Lotte og til seg selv. Opplevelsene og betraktningene av de andre er helt ulike, og det er fasinerende hvordan en felles opplevelse kan få så ulike fortolkninger av den enkelte. Også måten de betrakter hverandre på er fasinerende lesing, og gir et glimrende psykolgisk bilde av de tre mennene.

Enter skriver veldig godt, boken er stemingsfull og han klarer å vise noe mer enn det som er synlig. Ulike perspektiver, hvordan bakgrunn spiller inn, drømmer man en gang hadde, forventninger til de andres drømmer - det er virkelig bra! Slutten er på kanten til å bli for dramatisk for meg, samtidig som det som skjer fremstår som ganske åpent. Jeg vet egentlig ikke hvordan det ender.
Anbefales, god bok!

Naja Marie Aidt - Stein Saks Papir

Aidt vant Nordisk Litteraturpris i 2008, for novellesamlingen Bavian. I Stein Saks Papir skriver hun på samme urovekkende måte som i Bavian, om menneskelige dramaer og relasjonelle utfordringer.

I boken møter vi Thomas og hans søster Jenny. De har vokst opp med en forfyllet far, som nå er død. Farens død setter i gang prosesser hos dem begge, og særlig Thomas sliter med å forholde seg til sitt eget liv i lys av barndommen og ungdommens vanskelige vilkår.

Thomas faller mer eller mindre fra hverandre, og når en ung mann som var en nær venn av faren kommer inn i bildet, går det galt.

Det er en urovekkende, og dyster roman. Thomas aggresjon og frustrasjon er skremmende. Som leser forventer en dette ikke ender godt, men man er uforberedt på den brutaliteten som oppstår.
Det er en god bok, men ikke helt på høyde med novellesamlingen Bavian.

Anbefales! God bok!