Sheila Heti - Hvordan bør et menneske være?

Tittelen på boken er en henvisning til selvhjelpslitteraturen, en sjanger forfatteren har uttalt at hun har lest mye fra. Uansett hvor mye selvhjelpslitteratur man har lest, eller hva man mener om denne type bøker kan vi kjenne oss igjen i den tekstlige fremstillingen. Sheila - som hovedpersonene heter, leter etter sitt sanne jeg. Hun lar seg lett påvirke av de hun omgås og skulle ønske hun var som dem. Heti er 38 år gammel, men teksten kunne godt vært skrevet av en som var 28. Mange av de tingene hun grubler over, gjerne sammen med venninnen Margaux, er typiske ungdoms-eksistensielle. Det er ikke noe galt med det, men det blir mye "greier". Og for å være helt ærlig så er jeg litt lei av - og veldig lite sjokkert over - suging av menn, puling både her og der og mange pornografiske referanser. Nå kan en innvende at det nettop er referanser til dagens vektløse og meningsløse tidsånd, hvis man er tilbøyelig til å mene at dette beskriver dagens (ungdoms-)virkelighet.

Til tross for at Heti blir sammenlignet med en av mine heltinner, Joan Didion, er ikke dette en bok som får meg til å hoppe i taket. Jeg synes det blir litt for forutsigbart, resignert og lite reflektert i forhold til det store spørsmålet hun stiller, hvordan bør et menneske være.

Boken ga noen assosiasjoner, uten at den kan sammenlignes rent litterært, med Siri Hustvedts fantastiske Blindfolded/Med bind for øynene. Her møter vi også en ung kvinne med eksistensielle kvaler, men til forskjell fra Sheila er Hustvedts romanperson en som utfordrer leseren på mange plan og spiller på dypere strenger enn utseende, popularitet og kjønnsløs sex.

Anbefales - anbefales ikke, med denne boken tror jeg det kommer helt an på leserens lesehistorie, hvor man er i livet og hva man opplever som givende litteratur. Noen vil synes den er fabelaktiv og en stor leseopplevelse. Jeg synes den var grei nok, men ikke en bok som setter seg i kroppen, slik som Blindfolded gjorde den gangen jeg leste den.