Alexander Maksik - Drivanker

For to år siden blogget jeg om Maksiks bok You deserve nothing, som handlet om en ung mann som var lærer på den amerikanske skolen i Paris. Boken er knallbra, og det var med høye forventninger jeg satt meg ned for å lese Drivanker. All ære til Font, det norske forlaget, som har plukket opp Maksik - selvom jeg er litt forundret over at You deserve nothing ikke står først på listen for norsk oversettelse.

Drivanker handler om en ung kvinne, Jaqueline (som i Jaqueline Kennedy) som har flyktet fra Liberia. Faren hennes arbeidet for regjeringen - en korrupt regjering som gjorde de rike rikere og de fattige fattigere. Liberia har hatt mye vold og elendighet, og det er dene situasjonen Maksik bygger på. Han er også åpenbart inspirert av flyktningsituasjonen i Sør-Europa og lar Jaqueline flykte til Santorini, denne perlen av en turistøy som mange av oss har tilbragt deilige dager på. Maksiks ærende her er antageligvis å forsøke å få frem ulikhetene - ved å la denne kvinnen vandre rundt blant turistene, traumatiserte, sorgtynget og fattig.

Boken gir assosiasjoner til Gullfisken av Le Clezio, en bok jeg likte mye bedre enn denne - først og fremst fordi den var mer troverdig, vi kom tettere inn på hovedpersonen, og situasjonen hun var ikke like karikert - dog like dramtisk, om ikke verre. I Gullfisken møter vi en marrokanskfødt ung kvinne som flykter til USA og Europa.

Maksik er i mye bedre form når han skriver om noe han selv har erfart og opplevd,noe han gjør i You deserve nothing. I Drivanker blir det for mye romantisering av situasjonen Jaquelin er i, for min smak. Derfor; les heller Gullfisken av Le Clezio, og You deserve nothing av Maksik.

God bok!