Ferdinand von Schirach - Tabu

I fjor kom Collini-saken på norsk, en bok som handlet om moral, skyld og tilgivelse. Spørsmål som (in)direkte blir tatt opp i denne boken er spørsmålet om hva ondskap er, om  det går an å leve et godt liv etter å ha tatt liv eller begått overgrep. Han spør også om hvorfor tilgivelse er viktig og hva et menneske er i stand til å tilgi. I denne boken forfølger han noen av de samme temaene, dog uten å være like skarp og rystende som i Collini-saken.

Hovedpersonen i Tabu er Sebastian von Eschburg. Vi følger ham fra han er et lite ensomt barn, til han blir en anerkjent kunstner. På grunn av barndomsopplevelser og mangel på kjærlighet (dette er en fortolkning, men det ligger såpass tydelig i teksten at jeg mener at jeg har hold for å mene dette), blir han på mange måter en enstøing, og muligens i lite kontakt med egne følelser. Et godt stykke ut i boken skjer det en form for brudd - forfatteren hopper over en del tid/handling, og Sebastian anklages for mord. Forfatteren slipper Sebastian og vi får resten av historien gjennom forsvarsadvokaten hans, Konrad Biegler.

Jeg fikk sterke assosiasjoner til en anne bok jeg har lest, Unni Drogge's Penetrering. Drogges bok gjorde større inntrykk på meg og var mye råere og mer politisk, - mye bedre på mange måter. Plottet er dog ikke helt ulikt.

Drogge anbefales hjertelig, Tabu anbefales også - den er grei, men ikke det beste Schirach har skrevet.