Agnes Ravatn - Fugletribunalet

Den forrige boken til Ravatn, Folkelesnad, omtalte jeg som "vorspiel-lektyre" fordi den er orginal, hylende morsom og mer eller mindre treffsikker. I Fugletribunalet viser Ravatn at hun er mer enn orginal, hun er i tillegg allsidig og en meget bra forfatter.
Fugletribunalet tar utgangspunktet i det trivielle og populærfikserte, en programleder, tilsynelatende ganske overfladisk og selvopptatt, som kommer på forsiden av Se og Hør etter å ha lagt med sjefen. Hun flykter fra alt - ut i naturen (selvfølgelig, det vipper helt på kanten til å bli en floskel). Hun jobber for en mystisk mann som bruker få ord, men i kraft av sin "aura" åpenbart virker voldsomt tiltrekkende på hovedpersonen Allis.

Vi ligger altså i grenseland mellom god litteratur og patetiske skildringer, men Ravatn håndterer balansen og klarer å holde seg på den "rette siden", nesten hele boken i gjennom. Det lapser totalt på slutten, vi er plutselig i en kriminalroman og Allis blir både Sherlock Holmes og Iron-woman på et øyeblikk.

Jeg likte boken godt, og synes den var skummel. Nå er ikke krim my cup of tea, men dette er ikke en krim i tradisjonell forstand. Nå skal det sies at det er mye annet i denne boken som spiller på tradisjonelle stereotyper, både av kjendiser, den intelligente og samtidig stupide kvinnen som tar de feile valgene, bygdekjerringen og ikke minst den tause, vakre og sterke mannen. Ravatn klarer å dekke til disse stereotypiene,og det er først i ettertid (dette er en bok som blir surrende i hodet en god stund etter man har lest den) at det litt for karikerte persongalleriet ble tydelig for meg.

Når det er sagt, Ravatn er vel verdt å lese - og selvom dette ikke er en bok som egner seg som festlig vorspiel-lektyre, er det en bok som du kan ta med deg for eksempel på påskefjellet.
Anbefales.  God bok!