N.R.Fitch - Walks in Hemingway's Paris

Jeg kom tilfeldig over denne her om dagen, en reiseguide for den litterære reisende. Midt i blinken. Jeg har holdt på med Hemingway i ukesvis nå, noe bloggen er preget av, og i denne boken gir forfatteren en fyldig og god introduksjon til gatene og stedene Hemingway trakterte i de årene han bodde i byen. Paris forble Hemingways favorittby hele livet, ikke uten grunn.

De litterære skikkelsene fra denne perioden gikk på cafeer og steder som fremdeles eksisterer i dag. Derfor er dette en bok som kan være artig for Paris-elskere generelt og ikke bare Hemingway-groupies spesielt. For bok-elskere er den et funn, vi blir ikke bare introdusert for Hemingways Paris, men også Sylvia Beach, Fitzgerald, Gertrud Stein, og alle de andre som var der samtidig med Hemingway.

Bildene i boken kunne med fordel vært bedre, men boken er et aldri så lite kupp. Neste tur til Paris blir sammen med denne passelig store og ikke tunge boken. Når jeg setter meg på en av Hemingways favorittcafeer og slapper av med et glass god, fransk vin, kan jeg lese de artige fortellingene som presenteres til hver adresse. Litterært gossip av det gode slaget.

God tur og god bok!


Du finner boken  på amazon.

Julie Otsuka - Buddha in the Attic

Clementine skrev så fint om denne boken og ettersom hun og jeg ofte liker de samme bøkene skyntet jeg meg å bestille den. Jeg er begeistret for Japan, og siden dette er en bok som er skrevet om japanske innvandrere i USA tenkte jeg at den skulle falle i smak. Men det gjorde den ikke.

Boken handler om japanske unge jenter som blir skipet fra landsbygda i hjemlandet til California, San Francisco. Her venter deres blivende ektemenn som de har funnet frem til gjennom "eksteskapsbyråer" i Japan. Men så viser det seg at de vakre, unge mennene de tror de skal møte er slitne, mye eldre enn på bildene, kroppsarbeidere. Mange av dem har ikke det huset de har skrevet lange brev om, de unge kvinnene - noen av dem småjenter - møter på denne en røff og brutal ny virkelighet.

Grunnen til at jeg ikke likte boken så veldig godt er at den ble så overtydelig og eksplisitt. Grepet med å skrive om de japanske kvinnene som oss og vi fungerte en stund, men så gikk det over til å bli provoserende. Julie Otsuka lar ikke de japanske kvinnene - ikke så mye som et øyeblikk - bli en del av det store "oss" som amerikanerne har bygget dette landet på. The melting pot er kun et begrep som ikke eksisterer i virkeligheten.

Jeg forstår hvor forfatteren vil med teksten. Men for meg blir den så ekstremt motløs og hendelsene for kyniske. De japanske kvinnenes skjebne er ikke skjebner som tilhører fortiden, hver dag "skipes" unge kvinner fra asiatiske land til mer velstående land med kun en ting for øyet, å få et bedre liv. På 90-tallet var det polske og russiske kvinner, nå kommer de som au-pairer fra Fillipinnene. Mange av disse kvinnene blir misbrukt, både seksuelt og økonomisk, mange av dem er ulykkelige og blir aldri en del av det norske samfunnet. Men hvis de som kommer tenker og handler som de japanske kvinnnene, i Vi og De kategorier, ja da er det bare fortvilende.

Kan så denne boken leses på denne måten; som et innlegg i debatten om emigrasjon og migrasjonsproblematikken i den rike verden? Ja, jeg tror det. Det var i hvert fall sånn jeg endte opp med å lese den. Er det slik at ingen av dem som kommer setter avtrykk, både i samfunnet vårt og i hver og en av oss som får kontakt med disse menneskene? Jo, jeg tror det. Og hvis alle ble fjernet, borte som et blad i vinden, ville vi lukket øynene for det? Nei, jeg tror ikke det - jeg håper virkelig ikke det.

Dog, til tross for innvendingene: boken kan antageligvis fungere bevisstgjørende og være en flott leseopplevelse og  dette er en bok mange vil ha glede av. Otsuka skriver, som Clementine sier på bloggen sin, poetisk og vakkert. Mange vil like denne boken veldig, veldig godt. Hvis du allikevel har blitt betenkt kan jeg anbefale deg en annen bok, om en japansk reise, beskrevet i det vakreste og mest poetiske språk; Silke av Barricco.

God bok!

Hemingway - et liv i bilder

Hemingway hadde (heldigvis og stort sett) et godt forhold til media og fotografer. Det er masse bilder av han, fra alle de ulike stedene han har bodd. James Plath's bok "Historic photos of Hemingway" er et flott bidrag til alle fotobøkene om han. Bildene er organisert kronologisk og billedtekstene er skrevet på en måte som gjør at vi er der Plath vil ha oss. Boken er et flott supplement til generell lesning av bøker skrevet av Hemingway og om Hemingway. I A moveable feast og The Paris Wife møter vi igjen mange av de personene som er avbildet i fotobøkene. Veldig artig!

En annen fin bok er "Hemingway, A life in pictures" av Boris Vejdovsky og Mariel Hemingway. Ettersom Mariel er Hemingways barnebarn har boken mange personlige bilder som ikke finnes i "Historic Photos", familiebilder og bilder av passet hans og andre kuriositeter.

Teksten i denne boken bærer preg av at det er barnebarnet som forteller om sin bestefar. Inntrykket som gis av han er kanskje en smule mildere og mer forsonlig enn i de andre bøkene.

Det blir litt smak og behag, men jeg likte veldig godt denne siste (hvis jeg måtte velge), antageligvis fordi den går enda tettere på, og fordi jeg elsker Mariel i rollen som Woody Allens purunge kjæreste i Manhatten.

Anbefales, God bok!

Ernest Hemingway - A Moveable Feast. The restored edition

Jeg leste noe av Hemingway da jeg var veldig ung og syntes det var ok. Det siste året har han blitt reaktualisert for meg, av ymse grunner. For det første besøkte vi hjemmet hans utenfor Havanna, det var en opplevelse i seg selv. Så så jeg filmen Midnight in Paris,der Hemingway presenteres på en ganske festlig måte. For noen uker siden leste jeg om hans første kone, Hadley, i The Paris Wife, en bok som virkelig gjorde inntrykk på meg. Da jeg leste Two Lives, om Gertrude Stein, forsto jeg at jeg litterært har forelsket meg i den umulige, mannsjåvinistiske, troløse, fordrukne figuren Ernest Hemingway.

A Moveable Feast handler om årene i Paris. Det er en samling av korte fortellinger fra hendelser han opplevde og mennesker han traff. Blant andre Gertrude Stein. Hun kommer dårlig ut i min lesning. Han skriver vakkert om sin gode venn Scott Fitzgerald og, hans ikke så gode venn, Zelda Fitzgerald (ting kan tyde på at de to ender opp med å hate hverandre). Beskrivelsene har gir av Paris er av en annen verden. Og han skriver om Hadley og bruddet med henne. Jeg er tilbøyelig til å tro at hun var den store kjærligheten. Men det akter jeg å finne ut gjennom andre tekster om han og av han.

Hemingways skrivestil er tilgjengelig, ettertenksom og presis. Man blir nesten litt beruset av å lese han, kanskje fordi det alltid er en flaske vin eller scotch på bordet der han sitter. Sammenlignet med mange av de andre han skriver om klarte han seg rimelig bra ganske lenge - før alkoholismen, depresjoner og demoner tok han.

A Moveable Feast er intet mindre enn fantastisk. Jeg har funnet en "ny" favorittforfatter - han elsket Paris - det var og ble hans favorittby, reiste til Cuba og forelsket seg i jakt i Kenya. Jeg gleder meg til å lese safaribeskrivelsene hans, tekstene hans er både personlige beretninger, (litteratur og kunst)historie, tekster om det å skrive og fantastiske reisebeskrivelser.

Anbefales! God bok!

Meredith Maran - a theory of small earthquakes

Knallbra bok fra Meredith Maran. Hun er en spennende forfatter bosatt i Oakland/Berkeley-området et sted. Boken handler om mange ting; det amerikanske samfunnet, særlig Nord-California, kjærlighet, tvil, håp, det å få barn, og ikke minst om valg.

Hovedpersonen er Alison. Vi følger henne fra 80 tallet og til i dag. Hun treffer Zoe, inngår et forhold med henne, flytter til Berkeley og lever et liv der.

Homofiles rettigheter er både sterkere og svakere i USA enn i Norge. I deler av USA er de veldig liberale, og Berkeley er ett av de områdene hvor det er greit for lesbiske og homofile par å vise sin kjærlighet offentlig. Samtidig er det sterke konservative og religiøse krefter i USA som arbeider for å hindre partnerskap, retten til å få barn og generelle rettigheter for ett-kjønns par.

Alle disse tingene blir belyst i boken. Og det som er glimrende er hvordan Maran gjør dette relevant, også for heterofile par. Alison velger det som best kan beskrives som en "middelvei", men hun tar valgene under press - både fra samfunnet og seg selv.

I boken er de Alison som trer frem, vi blir ikke så godt med de andre selvom de har sentrale roller. Det fungerer meget bra. Vi får også et godt innblikk i det amerikanske samfunnet - i hvert fall den delen av USA boken er skrevet fra: San Francisco, Berkeley og Oakland. Maran beskriver godt de fordommene som ligger og ulmer mellom farget og hvit, fattig og rik, republikanere og demokrater. Og ikke minst: the organic trend - her skal alt være økologisk.

Maran er en person som selv har tatt noen valg, etter hun ble skilt forelsket hun seg i en kvinne. Hun har skrevet flere bøker, blant annet en om hvordan hun trodde hun var utsatt for incest av faren, noe som viste seg å være feil. Hun er med andre ord en forfatter som våger å skrive om vanskelige og personlige ting.

Dette er en bok som setter seg under huden. Den er skrevet i en lett tone, kan leses som en fortelling og rommer mange "lag". Anbefales på det varmeste!

God bok!

Janet Malcolm - Two lives. Gertrude and Alice

I filmen Midnight in Paris møter hovedpersonen mange kjente forfattere og malere i leiligheten til Gertrud Stein i Paris. Hun var åpenbart en muse og en maktperson i det kunstneriske miljøet i Paris gjennom første halvdel av det forrige århundrede. I denne boken, som både er en fasinerende fortelling om miljøet i Paris, litteraturkritikk og et portrett av Stein, får vi et større bilde av musen Stein, litteraturen hun skrev og hennes partner Alice B. Toklas.

I boken blir vi kjent med begge kvinnene og det litt merkelige forholdet de hadde. Stein var den sterke og kunstneriske, mens Toklas var den oppoffrende kvinnen som administrerte og organiserte Steins liv og virke. Vi får innblikk i Steins tilsynelatende litt infantile og nedlatende holdning til mange av dem hun omgås. Stein var åpenbart ingen enkel kvinne, og hun likte ikke å bli motsagt. Hun var selektiv, i The Paris Wife er det åpenbart at Hadley, Hemingways første kone, føler seg dårlig behandlet av Stein - hun var alltid henvist til Toklas - fordi hun bare var konen til kunstneren.

Stein og Toklas var begge jøder, dog hadde de fine dager utenfor Paris gjennom krigen. De hadde noen tvilsomme venner høyt oppe i nazi-apparatet som sørget for å få dem "fredet" og vel tatt vare på på alle måter. Dette problematiseres i boken og vi får en forklaring som kan ses i lys av blikket forfatteren har på disse to kvinnene.

I boken beskrives hvordan Toklas faller sammen og blir fratatt rettigheter og verdighet før hun dør. Arven etter Stein skal gå til nevøen hennes, med en klausul om at Toklas blir godt tatt vare på. Det blir hun ikke. En annen fasinerende historie er om professor Katz, den gang en ung stipendiat, som fikk inngående kontakt med Toklas. Han intervjuet henne i timesvis og forskere venter fremdeles spent på informasjonen han fikk. Men alt tyder på at Katz hverken vil dele eller publisere intervjuene han har fått med Toklas.

Dette er en fin bok som tildels klarer å gi et bilde av disse to kvinnene. Med tanke på hvor viktig Stein var - blant annet for Hemingway (før de ble uvenner), og hennes betydning for modernistisk litteratur, er dette en liten godtepose av en bok.

Anbefales! God bok!

Bok nummer to i trykken

I april kommer en ny bok om demokrati og skole. Jeg er er redaktør på den sammen med Kjell Lars Berge. Vi har fått med mange flotte forfattere fra flere fagfelt. Her er bokomtalen fra forlaget:

Sammenhengen mellom demokrati og unges læring er en aktuell utfordring som blant annet blir satt på dagsordenen i Ungdommens maktutredning. Denne boken er et tverrfaglig bidrag i denne diskusjonen. I boken belyses forholdet mellom demokrati, skole og ungdom av forskere fra en rekke relevante forskningsfelt. Fellesnevneren for alle bidragene er at de diskuterer hvordan skolen kan styrkes som en arena for demokratisk læring gjennom skolefagene.

Utstilling med Rune Eraker i Oslo

Denne må du forsøke å få med deg, han er en suveren fotograf. Vernissage på Celsius 8.3 klokken 18 til 19.30. Trykk på bildet, så kommer invitasjonen opp i riktig størrelse. Jeg har skrevet om Rune Eraker tidligere, her.