onsdag 29. juli 2009

Blekkblod - Cornelia Funke

Ai, ai, ai - jeg har fått en ny heltinne! For en triologi!! Med det sommerværet vi har nå er det ingen grunn til å stå opp om morgenen, eller å legge seg til å sove om kvelden for den saks skyld. Dette er en fantasireise uten sidestykke! Jeg har ikke hatt det så moro på lenge.

Blekkblod er, på samme måte som Blekkhjerte, spennende. Denne gangen er det hovedpersonene som leses inn i den andre verden, og vi skjønner raskt at det ikke kun er forfatteren som bestemmer historiens gang. Det starter med at Meggie reiser, sammen med Farid, til Blekkverden. Støvfinger - som er min absolutte favoritt - må advares mot Besta som er på vei for å ta han. Deretter ruller det videre i denne grusomme, vakre, og utrolige verdenen.

Jeg gråter med hovedpersonene, jeg frykter like mye som dem, og jeg tenker de samme tankene. Det er simpelthen vidunderlig!! For et fyrverkeri av noen bøker!

Løp og kjøp!! Fantstiske boksitater også i denne boken, og en handling som følger deg både i våken og sovende tilstand. Passer for alle fra 7-8 år til 100!!

Anbefales.

God bok!

tirsdag 28. juli 2009

Inkheart - the trailer

Blekkhjerte - Cornelia Funke

Min datter på 10 år har fått triologien av Cornelia Funke. Det er tykke bøker på mer enn 500 sider og vi avtalte at jeg skulle lese bøkene etter hvert som hun kom igjennom dem. Hun har aldri lest en så tykk bok før, og heller aldri vært så begeistret for noe hun har lest.
Som datter, så mor. Jeg er i utgangspunktet ikke spesielt belest, og trodde jeg: begeistret, for fantasy, eventyr og andre verdener. Men der tok jeg feil. Dette er glimrende, både for barn og voksne.
Boken handler om en bokbinderen Mo (boklege, som datteren kaller han) og hans datter Maggie. Omstendighetene gjør at de begge kan lese ut figurer fra bøker. Dette har ført til at lesningen av en spesiell bok - Blekkhjerte - leder dem opp i farlige og ukjente situasjoner. Det er spenning på høyt nivå, for ikke å snakke om fantasifult.
Boken er en skatt. Hvert kapitel starter med sitater fra kjente bøker. Bak i boken er det en lang referanseliste over de siterte bøkene. Mange av disse skal jeg definitivt lese!
Dette er nydelig lektyre, som passer like bra for alle årstider. Jeg er allerede i gang med bok to, og priser meg lykkelig for at det er en triologi. Når vi er gjennom disse tre skal vi lese Tyvenes herre, den regnes for å være den beste av Funke. Jeg har vanskelig for å tro at det kan bli bedre enn dette.
Boken er filmatisert, og min unge lovende har sett filmen. Men, som hun selv sier: filmen når ikke boken til knærne.
Gi deg selv en liten sommergave, kjøp Blekkhjerte av Funke. Sitatene og litteraturlisten gjør dette til bøker man gjerne vil beholde.
Anbefales,
God bok!

mandag 27. juli 2009

Turister - Kristin Valla

Jeg har tidligere skrevet om Kristin Valla med stor begeistring etter å ha lest Skuddene i Tiblisi .
Hun er en bereist ung kvinne, som i klarer å beskrive stedene hun skriver om. Så også i boken Turister. Vi møter tre unge mennesker, Gareth, Sebastian og Julianna, som henholdsvis kommer fra England, Spania og Norge. Første møte er da de er svært unge, og de krysser spor når de er eldre.
Valla beskriver godt den vanskelige perioden fra man er 18 frem til man får etablert en eller annen form for selvstendig identitet. Dette skjer ofte ikke før man møter en annen som man velger å dele liv og drømmer sammen med. Nettopp behovet for et slikt møte, det å bli sett, og å bli elsket for den man er, er sentralt tema i boken.
Valla skriver også i denne boken veldig bra om de ulike stedene hovedpersonene befinner seg i. Hun tar oss med til Sevilla, Paris, Dublin, Amsterdam, London, Padova og Oslo. Man føler stemningen, karakteristikkene fra byene er gode og treffsikre, samtidig som de beskrives med et overraskende og kreativt språk.
Jeg likte boka godt, og hovedpersonene smyger seg inn under huden på leseren. Jeg fikk lyst til å riste litt i dem og si at de måtte snakke høyt, si hva de ønsket av hverandre og hva de følte. Men de sier ingenting, bare venter og håper. Det er med andre ord noe vi som er gjennom disse årene kan kjenne oss igjen i. Og det gir nostalgiske følelser for en leser som selv var en farende fant i disse årene.
Anbefales!
God bok!

tirsdag 21. juli 2009

Murakami

Dispolitteraten spør hvilke av bøkene til Murakami han bør begynne med. Jeg begynte med Trekkoppfuglen, (blogginnlegget er her) og var umiddelbart helt frelst! Hva man begynner med er hips om haps, men What I talk about when I talk about running kan leses som en oppsummering, og en fortelling om hvordan det hele startet - så den kan det være greit å spare til man har lest noen av de andre titlene.

Murakami har en utrolig kul hjemmeside, sjekk linken her.

lørdag 18. juli 2009

Dans, dans, dans - Haruki Murakami

Herre Jeremia - denne mannen er helt og holdent genial! Dette viste seg å være fortsettelsen av Sauejakten, og boken når helt vanvittige høyder.

Det er den samme navnløse fortelleren, fire år etter vi treff han sist. Han lever det samme livet, men drømmer om at piken med de vakre ørene tilkaller han. Han reiser tilbake til hotellet de bodde sammen på, for å nøste opp i hva som har skjedd.


Hotellet har siden sist blitt transformert til et nytt, moderne, luksushotell. Men i dette hotellet befinner også det gamle, opprinnelige hotellet seg.

Dette er et eventyr av tilfeldigheter som ikke er tilfeldigheter, sammenhenger som er og ikke er sammenhenger. Jeg har ikke ord for å beskrive en leseopplevelse av denne typen. Jeg er intet mindre enn henrykt.

Nå skal jeg kaste meg over enda en Murakami. Det hele skal toppes med en gjenlesning av What I talk about when I talk about running.

Anbefales helt hemningsløst, men les de i riktig rekkefølge!!

GOD BOK

fredag 17. juli 2009

Lev! - Truls Frogner

Politikeren, forfatteren, arbeidslederen og samfunnsmennesket Truls Frogner fikk i 2004 kreft i tykktarmen. Kreften hadde spredning, og Frogner fikk sin dødsdom.
NRK sendte tidligere en sterk og gripende dokumentar om Frogner, og han ga en rekke intervjuer til aviser som Asker og Bærums budstikke og Dagbladets Magasinet.
Jeg har lest boken han skrev etter han fikk kreft. Lev! tankekraft mot kreft. Det er et sterktvitensbyrd om et menneske sterkt preget av sykdommen - på godt og vondt. I denne vanskelige tiden maktet han å skrive en bok som er et viktig bidrag i debatten og kunnskapen om sykdommen som vil ramme tre av fire familer.
Frogner er ingen sentimental mann. Han stiller det betimelige spørsmålet: hvor akkurat meg. Deretter setter han problemstillingen inn i en politisk og kulturell kontekst. Han viser til ulike aspekter ved kreft, både for indivdet og for samfunnet.
Jeg mener at Frogner har skrevet en viktig bok som bør leses av mange. Han skriver godt, han er poengtert og det han sier virker fornuftig. Både helsepersonell, politkere og meningmann vil ha noe igjen for å lese boken. Den er trist, og kanskje enda tristere fordi vi vet at Truls Frogner døde 1.oktober 2006, kun 57 år gammel. Men den er også et optimistisk og kampvillig bidrag! Frogner avslutter boken med ordene Vendi. Vidi. Vici. Jeg kom, jeg så, jeg vant.
Anbefales!
God bok!

torsdag 16. juli 2009

Fear and trembling - Amelie Nothomb

En god venninne av meg har bursdag i dag. Hun er meget belest, og har anbefalt meg denne boken- så hva passer bedre enn å lese den, nettopp i dag?
Jeg er fasinert av Japan, og dette er en bok skrevet av en belgisk forfatter. Hun ble født i Japan, og bodde der i en del år. Denne romanen - som jeg ikke vet om er real life - handler om en kvinne på 22 år som får seg jobb i et stort japansk selskap, i hjertet av Tokyo.
Hun er under alle, dvs. at alle er over hun på rangstigen. I boken ironiseres det over den japanske tilbøyeligheten til å betrakte seg selv som overmennesker, sammenlignet med alle oss andre. Inkludert oss fra vesten. Amelie-san, som hun heter i boken, noe som kan indikere at dette er selvopplevd - jeg håper nesten det - begynner i en jobb hun ikke helt har klart for seg hva er. Hun får meningsløse oppgaver, som i seg selv ikke handler om selve arbeidet, men den japanske arbeidsetikk. Med andre ord selvdestruktivt og meningsløst.
Jeg lo flere ganger da jeg leste denne boken. Nothomb skriver rasende bra, hun ironiserer og gjør skarpe betraktninger. Hun viser mye av det meningsløse og inhumane ved den japanske innstillingen, samtidig som hun gir et omsorgsfullt bilde av feks kvinner i dagens Japan.
Dette er en bok jeg er glad for at jeg har lest, men som jeg skulle ønske jeg leste før jeg reiste til Japan sist gang. Passer utmerket for dem som er i en Murakami-wave!
Anbefales!
God bok!

onsdag 15. juli 2009

Sauejakten - Haruki Murakami

For et fyrverker av en bok!! Murakami er en sikker vinner, og denne var intet mindre enn et eventyr.

Som vanlig er det en ung mann som har hovedrollen. Han har katt, liker rock, er ikke helt heldig i kjærligheten og drikker mye. Det Murakamiske mennesket! Fortelleren bor i Tokyo og driver et reklamebyrå med en forfyllet venn. På det tidspunktet vi treffer han, har han nettopp blitt skilt fra sin kone, og befinner seg i en eksistensiell litt "flytende" tilstand. Han fremstilles som meget middelmådig, med et kjedelig liv - noe som endrer seg da han treffer den unge kvinnnen med de nydelige ørene.

Hovedpersonen blir kontaktet av en mafialignende mann som representerer "sjefen". Årsaken er et foto han har brukt i en reklamekampanje: et foto av en grønn eng fylt med sauer. Den store sauejakten er i gang.

Historien er sammenvevd og som alltid hos Murakami: overraskende. Jeg har ventet med å lese boken fordi vaskeseddelen hevder det er en thriller. Det er det ikke. Det er en typisk Murakami bok med masse irrganger, merkelige historier, enda merkeligere mennesker, og i bunnen den varmen som alltid Murakami klarer å formidle.

En sommerbok som anbefales alle glade lesere. Dette er en bok som sitter i - lenge!

God bok!

tirsdag 14. juli 2009

Toget fra Ajaccio - Anne Oterholm



Etter et lynnedslag er jeg tilbake på nettet igjen - og i dag er det en norsk bok som står på bloggposten. Dette er den første boken jeg har lest av Oterholm. Jeg kjøpte den fordi jeg er togentusiast og tittelen ga en forhåpning om beskrivelser av togturer. Den gang ei.

Boken handler om 37 år gamle Sindre. En meget forvirret og destrutiv herremann, som har tatt med seg sine to sønner til Frankrike. Det er eks-konen som har omsorgsrett, så han tar altså med seg disse to guttene uten lov.

Sindre er rimelig aparte - og han er en fyr uten kjerne eller substans. Han er ikke i stand til å ta egne avgjørelser, i stedet går han hele tiden og kjenner på hva andre vil. Dette medfører blant annet at han innleder et homoseksuelt forhold til en usympatisk franskmann som tilfeldigvis havner i hans vei. Alt for å bli likt. Han har tydeligvis et anstrengt forhold til sin egen far, noe som skal forklare den destruktive atferden.

Jeg ble irritert da jeg leste boken. For det første var hovedpersonen en fjott. For det andre den ekstreme norske overtydeligheten - ingenting skal overlates til leserens egen tenkning. I stedet lar Oterholm tremenningen til hovedpersonen få en stemme i boken. Hun utdyper og forklarer, kommenterer og analyserer det som skjer. Gjesp!

Boken er utrolig stillestående, og den handler om personer med dype og alvorlige problemer. Det er mulig Oterholm mener at dette er eksietensielt, jeg for min del syntes det blir ekstremt kjedelig. Traust, norsk, like spennende som et tomt glass med vann. Forholdet mitt til Oterholm ble kortvarig, men det er mulig andre vil ha voldsomt utbytte av å lese denne boka. Uten at jeg helt kan forstå hvorfor.

Anbefales ikke - i hvert fall ikke i hardback, den er ikke verdt over 300 kroner. Går til nød i pocket, men som sagt: dette var ikke noe høydepunkt!

onsdag 8. juli 2009

Senor Peregrino



Enda en prisbelønnet kvinne, og en bestselger. Jeg drømmer om å gå pilgrimsruten Santiago de Compostella, se link her og siden vaskeseddelen nevner nettopp en slik reise - da var boken kjøpt.

Dette er en usannsynlig og merkelig historie, i god magisk realisme tradisjon (Allende og Coehlo for å nevne noen) og jeg burde visst at dette er noe som gir meg litt kløe. Jeg er ikke særlig åndelig eller religiøs av meg, ei like stolt og modig som den vakre hovedpersonen i boken. Hun blir født, som seg hør og bør: som et resultat av en grusom voldtekt som tar fra den vakre moren all ære. Og for å forsterke tragedien er hun født med et fødselsmerke som dekker hele "baksiden" hennes. Fra skuldre til legger. Dette fødselsmerket gir opphav til historier og skam, og hun mer elle rmindre tvinges til å reise fra en liten bygd i Mexico, og nordover til Los Angeles.

I USA får hun tak i falske papirer, og en jobb på et hjem for psykriatisk syke. Her treffer hun Senor Peregrino, og det hans historie - knyttet til en pilgrimsvandring - som endrer den stakkars kvinnens liv.

Underholdende og lettlest, men for en leser med et forsiktig kritisk blikk, er det for mange ting som ikke stemmer i denne historien. Det blir for usannsynlig. Mye magi, lite realisme. Anbefales? Tja, for de som liker magisk realisme er dette en sikker vinner. For oss som får litt utslett av Coelho er det bare å styre unna. Rett skal være rett: dette er bedre enn Coelho, men som sagt; det er absolutt i samme gate!

God bok!

tirsdag 7. juli 2009

Havfruestolen - Sue Monk Kidd

Sommerlitteratur kan gjerne være lett litteratur - og denne boken er en typisk representant for den lette, greie litteraturen.
Litt lett etter min smak, men jeg forstår at hun har mange - sikkert kvinnelige - tilhengere. Det er den samme damen som skrev den kritikerroste Bienes hemmelige liv som jeg ikke har lest, og antageligvis ikke kommer til å lese.
Jessie Sullivan er kunstutdannet, men ikke aktiv kunstner. Hun er gift med en psykiater, som etter sigende både er pen, oppmerksom, klok og omsorgsfull. Sammen har de en datter som har begynt på college. Datterens fravær skaper tydeligvis disharmoni i Jessies liv, noe som blir forsterket når hun får beskjed om at moren har kuttet av seg fingeren (!) med en kjøttøks. Fortvilet reiser Jessie til øya hun er oppvokst, for å ta seg av moren. Gamle historier dukker opp, Jessie forelsker seg i en munk (!), og hun begynner å tegne igjen. Havfruer. Hun tegner og maler havfruer i alle varianter.
Fortellingen konsentreres om et noe eksentrisk kvinnefellesskap. Og som seg hør og bør er dette kvinner som bærer sine (tragiske) historier med verdighet. Fellesskapet bidrar til økt forståelse for sitt eget liv og sin egen skjebne. Som sagt, lett sommerlitteratur som er grei å putte i vesken på vei til stranden.
Anbefales? Jeg vet ikke helt - men Kidd har tydeligvis slått an hos en rekke lesere, så det blir vanskelig å ikke anbefale den. Den blir ikke stående som den store leseropplevelsen hos meg, men dette var helt greit.
God bok!

mandag 6. juli 2009

Litterær fiskesuppe

Sommeren er her, og for mange av oss betyr det fiskesuppe i diverse varianter. Dette er en av mine favoritter. Jeg har funnet den i "Politi og anarki" - Bjørneboes essaysamling. Han omtaler suppen som "min trøstesuppe, min store, lastefulle suppe".

Masse extra virgin oliveolje i en stor jerngryte.
Hemningsløse mengder med hvitløk
Varm opp olje og hvitløk, fres fisk, blekkspryt og reker raskt, for så å legge til siden
Masse persille
Salvie
Basilikum og annet digg av urter du måtte ha på kjøkkebenken eller i urtehagen
5-6 tomater (jeg bruker gode hermetiske tomater - erfaringen er at tomater som ikke er veldig mye og solmodne ikke blir spesielt gode i suppen)
Kok godt sammen, det skal bli en tykk, oljete, tomatgrøt, med masse grønne urter
Legg i diverse sjømat, fisk, skjell, reker, blekksprut o.l.
Fyll på hvitvin til sjømaten er dekket
Kok lenge og grundig (jeg koker litt før jeg tar i sjømaten, sånn at ikke den blir helt sønderkokt)
Salt og pepper
Etterfyll med hvitvin, men pass på så ikke suppen blir tynn

Mm, dette er snadder - bak et godt hvitt brød til (jeg tar brødet i rund kakeform, da blir det rundt og svært og innbydende)
Server med godt smør til det varme brødet og selvsagt masse god hvitvin.

Bon appetit!! Sommeren kan begynne!