Revolutionary Road - Richard Yates

Jeg er nettopp ferdig med Revolutionary Road. Jeg hadde ikke lest mange sidene før jeg var rett inne i samme stemningen som jeg hadde da jeg så Who's afraid of Virginia Wollf? første gang.

Handlingen utspiller seg i suburbia utenfor New York. Et ungt par, Frank og April Weeler, med to barn bosettter seg på "landet". Vi er på 50-tallet, far pendler til byen der han har en jobb som han beskriver som meningsløs. April er hjemmeværende. Begge ser på seg selv som annerledes enn de andre som bor i den dovne forstadsbyen. Frank og April hadde andre ambisjoner enn å leve ett konformt A4-liv slik som de andre som har bosatt seg i den nyoppbygde forstaden. Ønsker og drømmer møter virkeligheten, noe som fører til at Frank og April retter uopprettelige anklager mot hverandre.

Denne boken er sosialrealistisk, hjerteskjærende og belastende lesning. Møtet med livet slik det er blir kvelende, for ikke å snakke om møtet med seg selv og den andre. Frank Weeler er en svak, svak mann. April er en kvinne som aldri har tilhørt noen sted, og som aldri har blitt elsket. Frank Weeler elsker og avskyr seg selv. April er hudløs og uten mot.

Denne blir stående som noe av det mest kraftfulle jeg har lest på lang tid. Anbefales!

God bok!

Elskede Amalie

For noen år siden (2002) kom brevveklsingen mellom Amalie og Erik Skram fra 1882 til 1899 i bokform (Gyldendal/Janet Garton red.) Det utgjør i alt tre forholdsvis tykke bøker og bærer den nydelige tittelen Elskede Amalie. Jeg hadde frytelig lyst på denne bokpakken, men prisen var himmelhøy. Til min store lykke og begeistring kunne min hoffleverandør Haugen bok for noen år siden tilby alle tre bindene til en symbolsk sum. (de har satt den opp igjen til 990 kroner - men det er bøkene verdt for Skram-fans). Så jeg er altså den meget lykkelige eier av de tre bøkene.

Amalie var ingen enkel dame - målt i datidens standard. Men for en kvinne!! Og for noen bøker!!

Som elev i Bergen leste vi selvsagt Hellemyrsfolket. Eller - jeg tror vi gjorde det på skolen, jeg leste de hvertfall. Jeg gråt, lengtet og lo og fikk en av mine første virkelig store leseopplevelser. Og ble en lidenskaplig beundrer av Amalie (jeg er en av de skruene som har lagt blomster på statuen av hun på Nordnes i Bergen - men jeg er ikke den eneste!). Da jeg leste Forrådt og På St.Jørgen ble jeg nesten Amalie Skram - jeg drømte om hun om natten, jeg fortvilet på hennes vegne og jeg ble revet med på en måte som jeg sjeldent har blitt. Dette var i min tidlige ungdom - og i den aldren er man priviligert med evnen til å leve seg fullstendig inn i andres historier.

Kjærligheten og respekten for Amalie Skram har aldri avtatt. Og brevveklslingen mellom hun og Erik Skram er en av mine kjæreste skatter. Jeg leser litt og litt, det kommer til å ta lang tid før jeg er gjennom. Jeg nyter det.

I brevvekslingen får vi et innblikk i forholdet mellom Erik og Amalie. Og ikke minst får vi en kontekst for bøkene hun skrev og temaer som blir tatt opp i de skjønnlitterære teksten hennes.

Jeg har enda noen bøker av Amalie tilgode, og når jeg får anledning skal jeg ta en lang Amalie-periode. Jeg fantaserer om å ta med bøkene hennes (kanskje på lesebrett?) på en lang togtur. Helst gjennom Europa. Drikke vin, se ut av vinduet, sove, tenke - og lese Amalie Skram sine bøker. Hun er en perfekt reisepartner - sammen med hun trenger man intet annet!

God bok!

Verste leseopplevelse II

På denne siden har jeg oppfordret leserne til å svare på en liste om sine preferanser på litteraur. I en kommentar skriver Arve H at han har mye Ketil Bjørnstad, men at ingenting av det er lest. Men jeg har lest Bjørnstad. Noe av det er ok, men en av bøkene er en klar kandidat til Verste leseopplevelse kategorien. Ludvig Hassels Tusenårsskifte. Før jeg radbrekker den kanjeg kort sveipe innom de andre bøkene jeg har lest av han.

Villa Europa var den første jeg leste, og det begynner å bli en del år siden. Var helt grei den gangen, men jeg tok den frem for ikke lenge siden og da var den ikke så grei lenger. Litt for... jeg vet ikke, kanskje politisk korrekt? På en litt banal måte? Men den er grei som sommerlektyre på stranden eller andre steder der det ikke er så lett å konsentrere seg på tøffere litteratur.

Boken om Oda Krogh - Oda - veldig bra! En bok jeg kommer til å gi til tantebarna når de blir i rette alderen, sammen med andre bøker om denne epoken i norsk kulturliv.

Livslinjer. Liv Ullmann. Denne var ganske fæl. Jeg er begeistret for Ullmann og har selvbiografiene hennes, de er kjempebra. Men Livslinjer var rett og slett ganske fæl. Litt smiskete, mye noice, lite hardcore. Så den anbefales ikke!

Så var det den grusomme Ludvig Hassel. En pompøs fyr som forelsker seg i sønnens kjæreste. Den er så dårlig at jeg bare vil glemme hele boken - det er den eneste boken jeg bokstavlig talt kastet på peisen. Og jeg ble helt allergisk mot Bjørnstad. Musikken hans er bra, mannen er en fin fyr som jeg gjerne hører på, men dette var skikkelig, skikkelig dårlig. På samme måte som hos Høeg er det noe med det helt forkastelig kvinnesynet i boken - jeg vil ikke lese om sånne menn!! Jeg har jo ikke boken lenger, men den fås kjøpt på haugen bok for 59 kroner og her er den meget treffsikre omtalen:

Ludvig Hassels tusenårsskifte: Ludvig Hassel er konservator ved Nasjonalgalleriet i Oslo. For fem år siden ble han kastet ut av kona etter at han ble tatt på fersken av datteren da han hadde sex med en 19-årig student hjemme på sofaen i stua. Livet heller, og han lurer på hvor han befinner seg og hva som er igjen når alle andre har tatt sitt.

Say no more! Styr unna!!

Den Sorte Diamant - København

Forrige gang jeg var i København fikk jeg en kort tur i den Sorte Diamant, danskenes prakt-bibliotek. Jeg får alltid sterke følelser over å gå inn i monumentale bygg med praktfull arkitektur (operaen og biblioteket på Blindern ga meg samme andektige følelse). Når fantastiske bygg i tillegg er bygget for å være et monument over litteratur og fag, ja det gir en helt spesiell følelse. For å beskrive det med få ord: det var en skjellsettende opplevelse!

Diamanten er et stort bygg, ligger fantastisk plassert og speiler seg i vannet. Utsiden er av svart granitt fra Zimbabwe - praktfullt! Danskene har all grunn til å være stolt. Biblioteket arrangerer konserter, det er en internasjonale forfatterscene, utstillinger, bokhandel og cafe, med mer.

Man bør unne seg et besøk når man er i København. I tillegg anbefaler jeg båtturen som går fra Nyhavn, da får du sett fristaden Christiania, den nye rike boligdelen og biblioteket med masse mer. Veldig artig, og storslagent. Danskene får til "det hele". De leverer glimrende filmer, gode TV-serier, nydelig mat og drikke, et rikt kulturliv, de beste avisen og altså et praktfullt bibliotek. Det er dejlig å være turist i Danmark!!

Link til biblioteket finner du her.

God tur!

Down by Law

Down by law fra 1986 (Jim Jarmusch) er en vinner!! Tom Waits, John Lurie og Roberto Benigni spiller tre fanger som deler celle i Louisiana fengsel. Felles for de tre er at ingen har begått den forbrytelsen de anklages for.

Har du lurt på hvor utsagnet "not the shoes" kommer fra?

Anbefales!!

Jon Fosse - Det er Ales

Jon Fosse skriver eksistensielt. Tekstene hans er fortettet, langsomme og inderlige. Det er Ales er en sterk fortelling som stiller spørsmål om hva som gjør at livet er mulig å leve. Rammen rundt fortellingen er den barske vestlandsnaturen - havet som skifter fra blikkstille og vakkert til nådeløst og opprørsk. De store fjellene som innkranser det litterære rommet Fosse beskriver.

I Det er Ales møter vi Signe. Hun bor i et hus som har tilhørt mannens familie i generasjoner. Mannen Asle døde på havet 23 år tidligere. Signes savn etter Asle er stadig sterkt, og hun står hver dag ved vinduet og ser etter han. I boken brytes det mellom nåtid og fortid, og Signes tanker og syner vikles sammen i fortellingen. Hun ligger på benken i stuen og ser på seg selv som yngre kvinne, stående ved vinduet, ventende på at hun skal se Asles båt komme inn i Vågen.

På et punkt i teksten skifter fortellerstemmen og vi møter Asle den dagen han forsvinner. Vi får ikke vite hvordan han dør, men vi møter deler av Asles historie. Tippoldemoren til Asle het Ales. I 1897 mister hun barnebarnet Asle på 7 år. Han dør på sjøen etter å ha fått en båt til bursdagen. Kristoffer, faren til Asle har laget båten som Asle får. Signe betrakter det som hente den dagen, hun er tilstede uten å være der.

Det skulle vere ein bra båt, seier Kristoffer

Du ser det er tofter og tiljer og årer og auskar og

alt, seier han

Og så kvit og fin i treverket, og litt tjøre luktar det av båten, som det skal lukte av ein heilt ny båt, seier Brita

Beskrivelsen av Lille-Asles død er intens på samme måten som beskrivelsene av naturen personene lever i. Konsis, direkte og nådeløst. Menneskene som tvinges til å akseptere det uakseptable og umulige når et barn blir tatt bort:

Han er faren , Asle no ja, du Gamle-Ales, seier Kristoffer

Må ikkje stå slik, seier Gamle-Ales

Herrens vegar er uransakelege, seier ho

Han har det godt, Asle, no, han er hos Gud i Himmelen, så ikkje sørgje de, seier ho

Ikkje sørgje de, seier ho

Det finnes en god Gud, seier ho

og Gamle- Ales tar den eine handa si, med dei stutte krumme fingrane, opp til auget og ho stryk med sida av peikefingeren langsetter auget

Ein god Gud, seier ho

og så bøyer Gamle-Ales hovudet og rykkingar går gjennom skuldrene hennar og så berre står ho der, ho berre står, slik også Kristoffer og Brita berre står der, og Brita med Asle i armane sine. Det mørknar meir og meir, og dei berre står der.

Bålet på stranden er et symbol som er gjennomgående i boken, uten at det blir helt klart om det virkelig eksisterer eller om det Signe som bruker det symbolsk i sin egen fortelling.

Dette er en nydelig bok som med sine 70 sider kan leses på en lang ettermiddag eller en helg. Språket og skildringene fordrer en langsomhet når man leser, og det er en annen måte å lese på. Teksten skaper uro, fortvilelse og en form for trøst. Det er med andre ord sterk lesning. Mye av Fosse er i tillegg tilgjengelig på lydbok - noe tekstene egner seg godt for.

Anbefales!

God bok!

Paul Auster - Reiser i skriptoriet

Paul Auster er en av mine favoritter. Han skriver godt, er ekstremt kreativ og et oppkomme av gode historier. Reiser i skriptoriet er en bok for Auster-elskere som har lest mye av han.

Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å lese denne boken hvis man ikke har lest noe særlig Auster tidligere. Men jeg innbiller meg at det må være en selvsom opplevelse, kanskje en lesning som ikke gir mye mening. I boken møter vi en gammel mann som sitter innelåst (?) på et rom. Han vet ikke hvem han er eller hvor han er. Det eneste han kjenner er en enorm skyldfølelse. På et skrivebord i rommet ligger det et manuskript som han skal lese. På veggen henger det masse lapper med navn og stikkord. Ingenting gir mening for den navnløse mannen. Etter hvert som historien skrider frem dukker det opp personer og navn. Alle hentet fra tidligere Austerbøker. Er det forfatteren som møter sin egen fantasiverden?

Jeg storkoste meg med denne boken. Den har ikke fått kritikerne til å sette kryss i taket, men jeg mener at hvis man leser boken som nettopp en forfatters møte med sitt litterære univers vil den fungere. Og for meg fungerer dette grepet veldig godt.

Anbefales til ihuga Auster-fan!!

God bok!

E-bok og lesebrett

I dag skriver Aftenposten om e-bøker. 100 e-bøker slippes i dag, men de to største forlagene vil ikke være med - i følge Aftenposten er de skeptisk til e-bøker.

Aftenposten har snakket med leseglade Carl Størmer som i denne forbindelse er vår representant eller "en av oss" - et leseglad menneske. Han har kjøpt et såkalt lesebrett, og på dette laster han inn e-bøker. På denne måten kan han ha med masse bøker, for eksempel på ferie, og alt han trenger er å trykke på knappen på lesebrettet og vips - der er boken. Lesebrettet høres nesten for godt ut til å være sant:
"lesebrettet husker hvor han har sluttet, det inneholder oppslagsverk, lar ham lagre interessante sistater og kan leses med bare en hånd".

Jeg er glad i boken som bok: lukten av papiret, lyden av sidene når man vender og tyngden av boken når man holder den i hånden. På den annen side høre det unektelig deilig ut å kunne reise på ferie med kun ett lite brett i vesken som inneholder alt man har lyst til å ha med seg av lesestoff. Ideelt for lange togturer, på stranden og på flyet.

Er det noen som har erfaringer med ebok? Eller som tenker på å kjøpe en? Gode tips og kommentarer ønskes.

For produktinformasjon om e-bok, se denne linken, for informasjon om tilgjengelige bøker se her og her

Kontor og litterære preferanser

Dispolitteraten har oppfordret oss til å legge ut bilde av stedet vi sitter og skriver. I tillegg har han besvart en blogg"liste" fra Sverige og sender stafettpinnen videre til oss andre. Som sagt som gjort.

Bildet er av min skrive"stue" - en lang tarm av et rom som er tilpasset formålet etter beste evne. Og her er min liste, fritt oversatt fra svensk (Dispolitteraten):

Hvilke forfattere kjøper du alltid innbundet (dvs. rett etter at boken er utgitt?)

Uff, jeg er ikke noen tålmodig sjel, så det blir ganske mange bøker som blir kjøpt rett etter boken har kommet ut. Gode anmeldelser får meg ofte ned til den lokale bokhandelen.

Hvilke forfattere har du flest av i bokhyllen?

Jeg har mye av Jens Bjørneboe. Nesten alt. Så har jeg mye Paul Auster og veldig mye Alice Hoffman. Jeg har en hel hyllerad med bøker av den amerikanske filosofen og pedagogen John Dewey, samt noen bind med norske skjønnlitterære klassikere.

Hvilke bok ble du sist tipset om, og hva syntes du om tipset? Ble du tipset gjennom en bokblogg?

Jeg har fått tips om Stieg Larsson, men har foreløbig ikke begynt på han. Lille søster tipset om Skriveboka. Den har jeg kjøpt til odel og eie - og det var et meget godt tips!

Hvilke bok var den siste du ga bort?

Jeg pleier å gi paperbacks til venner - bøker jeg tror de vil like. Jeg gir som regel tre stykker - og det er fremdeles rimeligere enn å kjøpe en ny utgave. Jeg ga fire slike bokpakker til jul. En standar pakke til en god leser kan se slik ut: Livlegens besøk av Enquist, Jeg vil til Katnosa i kveld av Wiese (den er nydelig) og Brooklyns dårskap av Paul Auster.

Mnem kommer til å bli en favoritt å gi bort, kanskje allerede før den har kommet i paperback. Andre favoritter er Ole Kristian Oksrød av Jon Øystein flink, Franscis Meyers lidenskap av Langeland og selvsagt bøkene til Johan Harstad. Ved spesielle anledninger og til passende personer skal jeg gi Skriveboka som gave - den første allerede denne uken.

Har du noen biblioteksreservasjoner nå?

Nei, jeg låner mest fagbøker på biblioteket - da bruker jeg biblioteket på Blindern. Skjønnlitterære bøker låner jeg ikke på biblioteket.

Hvilke bøker leser du akkurat nå?

Nå leser jeg Enquist Et annet liv og romanen Revolutionary road av Richard Yates. Jeg har Din stund på jorden av Wilhelm Moberg og Orbitor av Mircea Cartarescu som neste på listen.

Oppfordringen fra Dispolitteraten sendes herved videre!

Torgrim Eggen - Pynt

Pynt kom i 2000, og jeg har hatt den stående ulest i bokhyllen siden den kom. Nå har jeg endelig fått surret meg til å lese den.

Boken handler om Sigbjørn Lunde som arbeider med og er hektet på interiør og estetikk. Interiørarkitekt Lunde forholder seg overhodet ikke til samfunnet rundt seg, men skaper i stedet trygge lommer for seg selv - i form av bekostede leiligheter som inneholder designobjekter fra øverste prisklasse. Lunde er en steinhard kapitalist/nyliberalist, og kan ikke forstå et liv uten penger. Masse penger.

Romanen starter med at Lunde og hans samboer Cathrine for ente gang flytter inn i ny leilighet. Lunde selv står selvsagt ansvarlig for innredningen av leiligheten. Trivsel er et skjellsord, her er det funskjonalismens nøkkelfilosofi som skal gjennomføres.

Jeg likte godt denne første delen der Eggen kaster et skrått blikk på den rike trendy øvre middelklassen. Plutselig begynner disse folkene å kjøre kulturelle design-ikoner som 7'ern stolen, Noguchi-bord og Marcel Breuer. (I parantes bemerket føyer boken seg inn i diskusjonen om statsminsterens kone som klaget over at "alle" hadde 7'ern stoler) Lunde representerer en av disse menneskene - som på slutten av 1990 tallet poppet opp som sopp om høsten i interiørbutiker som solgte klassisk skandinavisk design.

-

I etasjen over Lunde bor det et håpløst kvinnemenneske som er alt det Lunde ikke vil være. Litt freaket og new - age inspirert. Lunde og Cathrine kan nesten ikke vente med å se hvor redselsfullt hun har det inne. Hvilket hun - i Lundes øyne - også har. Da skjer det helt usannsynlige: Lunde blir besatt av naboen sin. Han begjærer hun grenseløst. Hun er fet, hun er byråkrat, hun danser magedans - alt Lunde ser ned på. Men begjæret til Lunde vokser inn i himmelen.

Etter dette tar det litt av, og jeg syntes slutten er litt nedtur. Men det er en absolutt lesegodkjent bok, jeg lo mye da jeg leste den, og jeg ser at det finnes en del Sigbjørn Lunder - både her og der. Det er en god kommentar til fokuset på design og må-ha-objekter, og Eggen kan sine design-ting! Boken er helt tydelig en samfunnskritisk bok og fungerer godt på denne måten. Anbefales!

God bok og god fornøyelse!

Verste leseopplevelse I

Sjeldent har jeg lest noe så ekstremt dårlig som Kvinnen og apen av Peter Høeg. I utgangspunktet er han en god forfatter. Jeg likte godt De få utvalgte og Fortellinger om natten, og selv om ikke jeg gikk i taket av Frøken Smillas fornemmelse for snø har den vært en stor leseopplevelse for veldig mange. Men Kvinnen og apen? Jeg ble skikkelig provosert og hvis jeg noen gang må brenne en bok - ja, da blir det denne!

Boken handler om en alkoholisert overklassekvinne fra London som forelsker seg i en svær ape(!). Og ingen hvilken som helst ape - den er er nesten for professor å regne: klok, omtenksom, øm, varsom og veggis. En karikert drømmemann. Fremstillingen av både apen, kvinnen og overklassen kan best betegnes som latterlig - her spares det ikke på noe.

Boken har åpenbart et moralsk budskap - jada: hvordan mennesket stadig begår overgrep på dyr og natur. Politisk korrekt så det holder. I mitt hode er det Høeg som begår overgrep mot kvinner i denne boken.

Det ble debatt da boken kom. Linn Ullmann skrev en utmerket anmeldelse av boken - og ble hudflettet av en rekke mannlige anmeldere fordi hun var kritisk til Høeg's prosjekt.

Nå begynner dette å bli noen år siden, men det sier sitt om boken at jeg fremdeles blir provosert av å høre om Høeg - og at jeg prinsipielt ikke har lest en bok han har kommet med etter utgivelsen av Kvinnen og apen. Jeg kan ikke tenke meg en dårligere utgivelse av en såkalt seriøs forfatter. Forslag til alternative verstinger tas imot med begeistring!

Loft - The Nordic Bookazine

Her om dagen kom jeg over ett eller annet snålt som kan se ut som et tidsskrift, men tittelen bookazine betyr antageligvis at det ikke er magazine men ett eller annet mellom tidsskrift og bok. Det er et svært, tungt "blad", med mange sider. Jeg kjøpte med meg et eks til den nette sum av 125 kroner for å se hva dette var. På hjemmesiden står det at dette er et bookazine for den nordiske leser. Sosialdemokratene som har det gode demokratiet, som er miljøbevisste og opptatt av livstil og politikk. (!!) Hm.

Bladet syntes å henvende seg til den kulturelle middelklassen og har artikler om kunst, arkitektur, design, reising og kultur. I tillegg er det artikler om fimaer (!!) og politiske portretter. Jeg fikk med meg vårnummert fra 2008 (hvorfor selges det enda?) og Nelson Mandela er dette nummerets portrett. (I tillegg har de et portrett av Stordalen - han popper søren meg opp overalt - få han bort!!) Kulturbiten handler om den nye norske operaen.

Begrepet Bookazine gjør meg litt skeptisk - det virker ikke helt gjennomtenkt, og ved litt lesing virker ikke sammensettingen av innholdet helt gjennomtenkt heller. Arkitektur- og designdelene er gode og informative, men hva gjør Mandela her?? Legitimeres bladets innhold og leserne ved at man dæsjer litt politisk korrekt tekst? Og hva er poenget med å skulle gi en miljøprofil til et blad som først og fremst er fylt med reklame for forbruksvarer i øvre prisklasse?

Dette er et ok blad for dem som er opptatt av skandinavisk design. Det er et typisk coffeetable-magazine, og kan leses uavhengig av tidligere numre. Men bookazine? Jeg har lett med lys og lykte - det står ingenting om litteratur i det nummeret jeg har. Dog står det litt om litteratur i Editors note på hjemmesiden for kommende nummer (The pleasure of reading) så det betyr kanskje at de skal fokusere litt på litteratur - hvem vet?

Anbefales i kraft av å fremstå som en kuriositet.

Alessandro Barricco - Silke

Denne lille boken er en av mine favoritter. Det er historien om Hervè Joncour fra Sør-Frankrike. Boken begynner slik:

Til tross for at han av sin far var tiltenkt en strålende militær karriere, hadde Hervè Joncour til syvende og sist valgt å tjene til livets opphold gjennom en uvanlig geskjeft som, ironisk nok, hadde et islett av noe så mykt og inntagende at den feminine grunnklangen ikke helt lot seg skjule.

For å tjene til livets opphold drev Hervè Joncour med kjøp og salg av silkeormer.

Historien starter i året 1861, Hervè er 32 år gammel. Han er gift med Helene, og de har ingen barn - det er de to. De har et sterkt og godt forhold, preget av gjensidig respekt og tillitt.

Hervè kjøper silkeormer i Afrika, men epidemier gjør at det går makk i silkeormeggene og Hervè begynner å handle i Japan. Historien om turene til Japan er nydelig fortalt. Spesielt møtet med den japanske kvinnen, som Herve aldri får vite hvem er. Dette møtet blir bærende for resten av historien og først helt i slutten av boken ser vi det som har skjedd i et klart og tydelig lys. Det er gripende vakkert, trist og vedmodig. Nydelig.

Boken er liten og lettlest, men bør leses sakte. Et godt alternativ er å høre den på lydbok.

God bok!

Q & A - Vikas Swarup

Jeg har bedt om hjelp fra mine blogg-venner og blogglesende venner om gode boktips. Leselistami kom med en utmerket anbefaling, Vikas Swarup Gutten som hadde svar på alt. Denne boken har jeg lest - og det er en utmerket anbefaling for de som enda ikke har lest denne perlen!

Jeg leste den engelske versjonen - og har rukket å gi den i gave til flere venner. Mitt eget eksemplar er utlånt (veldig dum ting å gjøre - jeg får ofte ikke bøkene i retur), men jeg skal gi hovedtrekkene fra boken.

Boken handler om gutten Ram Mohammad Thomas - en gutt som vokser opp i fattigdom i Mumbai, India. Han har deltatt på et Question and Answer Show (derav tittel Q & A) og ender med å vinne hele konkurransen. Premiepotten består av uvirkelig mange penger- og produsentene av fjernsynsprogrammet har ikke premiepenger å utbetale - ingen hadde trodd at noen ville kunne svare på de vanvittige spørsmålene. Men det var det altså en som kunne.

Når vi treffer Ram sitter han i fengsel - anklaget for å ha svindlet TV-selskapet - han er anklaget for å ha jukset. Han får en advokat og det er til hun han forteller bakgrunnen for at han kan svare på spørsmålene. Hver og ett av de 12 spørsmålene han har besvart riktig knyttes til episoder og fortellinger i Rams eget liv.

Fantastisk lesning, kreativt og et ekte eventyr fra "virkeligheten". Anbefales på det varmeste!!

God bok!!

Jens Christian Grøndal

En av mine danske favoritter er Jens Christian Grøndahl. Bøkene hans har sterke psykologiske skildringer av mennesker som beveger seg mot hverandre og fra hverandre. Skilsmisse eller seperasjon og påfølgende ensomhet er ofte sentrale tema i bøkene.

Jeg har lest mye av det han har skrevet, og det er tre bøker jeg vil trekke frem som jeg likte spesielt godt. Disse er Et annet lys, Lucca og Taushet i Oktober.

I Et annet lys møter vi Irene Becman, en kvinne midt i femtiårene som er gift og har to voksne barn. Hun har en god jobb som advokat og et godt ekteskap. Da hun forståe at mannen har et forhold til en annen kvinne tvinges Irene til å reflektere over sitt eget liv. I denne prosessen nærmer hun seg sin dødssyke mor og oppdager at moren har flere skjulte hemmeligheter. En av disse får Irene til å reise sydover i Europa, for å finne igjen deler av sin egen historie som hun ikke visste eksisterte.

I Lucca møter vi legen Robert som en dag får en hardt skadet kvinnelige pasient, Lucca, på sykehuset han arbeider. Robert er nyskilt og bruker tiden på å tenke, lytte til Mahler og jobbe. Lucca er skuespiller og rett før ulykken har hun fått vite at mannen hennes har truffet en annen kvinne. Skjebnen fører Robert og Lucca sammen, og de utvikler et gjensidig forhold. I boken får vi kjenskap til begge hovedpersonenes historie.

Min favoritt er Taushet i Oktober. Dette var den første jeg leste av Grøndahl og jeg har den danske utgaven. I denne boken møter vi en kunsthistoriker på 44 år som plutselig opplever at konen - etter 18 års samliv - reiser fra han. Hun reiser til steder de har vært sammen, og på hver sin måte gjenopplever de samlivet sitt - hver for seg. Denne boken minner meg litt om Engelstads Størst blant dem , men hovedpersonen i Taushet i Oktober er langt mer sympatisk.

Nylig skrev Grøndahl essaysamlingen Tre Skridt Tilbage. Han var en av dem som støttet angrepet på Irak og i denne essaysamlingen tar han et tilbakeblikk på murens fall og 11.september. Grøndahl innser at han tok feil med hensyn til invasjonen i Irak og hovedspørsmålet i boken er hvordan han kunne ta så feil. En bok med selvransakelse og selvkritikk av seg selv som menneske og som danske.

Grøndahl anbefales. Får som bruktbok på norsk, men er også oversatt til engelsk. Alle titlene fås i tillegg i Danmark.

God bok!

Hjelp

Jeg kommer ikke videre etter å ha lest Mnem. Det er ikke mangel på bøker i huset, men jeg kommer liksom ikke nedpå igjen. Klarer ikke å finne noe som fenger skikkelig.

Gode lesetips ønskes!

På forhånd takk for hjelpen!

Brødrene Henriksen - Cecilie Enger

Etter Mnem har jeg litt problemer med å finne litteratur som virker slår inn. Jeg ble anbefalt å lese Jan Jakob Tønseth og har startet på den første boken i triologien, men kjenner at jeg er litt rastløs. Så derfor har jeg bladd litt i perlehyllen min, der de beste titlene har fått plass. En av disse er Brødrene Henriksen av Cecilie Enger.

Handlingen om de to brødrene Axel og Ben er lagt til Oslo. Da de er barn opplever de en frytelig ulykke. Ulykken fremstilles i en "poetisk" form, jeg får assosiasjoner til den hver gang jeg er i sentrum og ser utover Oslofjorden. Denne ulykken preger resten av livet til de to brødrene.

Boken handler om livet etter denne hendelsen og de to brødrenes voksne liv. Handlingen har klassiske elementer, med skriving, teater, søskenforhold og forholdet til faren.

Jeg vil ikke si for mye om handlingen, men anbefaler boken som en varm bok som sitter i lenge etter man har lest den.

God bok!

Bilde lastet ned fra www.haugenbok.no

In your pocket - city guides

Det første jeg gjør når jeg lander på flyplassen i Vilnius er å kjøpe med meg et eksemplar av Vilnius in your pocket Konseptet er genialt: en liten handy brosjyre-bok med alt som skjer i Vilnius når jeg er der. Restaurant anbefalinger, alle viktige adresser, museer, alt som du normalt finner i en vanlig guide. I tillegg får du en innføring i alt fra historie til business. Fordelen med in your pocket er at den går rett i vesken, eller i lommen, er oppdatert og lokal, koster ett par euro og veier ingenting.

Historien om in your pocket startet i Litauen for over 15 år siden. To sveitsiske brødre og et par kompiser gjorde stor suksess i Vilnius, spesielt blant utlendinger, blant annet fordi de hadde en liten butikk der det var mulig å få ordentlig mat. Kjøttet i Vilnius hadde "trikinier", og spesielt vi utlendinger var panisk redde for å få det i oss. Dessuten hadde vi litt mer penger enn lokalbefolkningen, så vi hadde råd til å handle hos sveitserne som hadde et godt utvalg av varer sammenlignet med de lokale butikkene.

De fleste utlendinger gikk mye på Stikliai - en koselig restaurant i gamlebyen som også har en kafe-del. Her drakk folk øl og klekket ut mer eller mindre gode ideer - potensialet var enormt i dette lille landet som ville bli vestlig, men manglet alt. Over noen øl på Stikliai fant disse sveitsiske gutta og to kompiser ut at de skulle lage en cityguide om Vilnius. Dette var kjærkomment, det var umulig å oppdrive turistorientert informasjon, og de fikk raskt en økende leserskare i Vilnius. Den gangen kom cityguiden hver uke - jeg er ikke helt sikker på om den kommer ukentlig eller en gang i månden nå. Ganske raskt utvidet gutta til å lage en tilsvarende guide om Kaunas.

Siden begynnelsen av 1990 tallet har de virksomme Stikliai-gutta vært kreative og produktive, og det finnes nå guider om alle store og noen små byer i hele sental- og øst-Europa. Skal du en tur til Praha eller Belfast, Gdansk eller München, eller mange andre byer i Europa - sørg for at du i tillegg til en av de store guidene (Lonely Planet City Guides er de beste) får tak i In Your Pocket på din destinasjon. Du kan også gå inn på In Your Pocket før du reiser for å finne alt fra gode hotell-anbefalinger til børsnotater . For meg har in your pocket blitt et "must" - anbefales på det varmeste!!

God reise!!

The Matrix - the Ultimate Movie

Matrix er noe av det beste jeg har sett på film. Den er god rent underholdningsmessig, men også som en kommentar til vitenskaplige, religiøse, idehistoriske og filosofiske diskurser. How many layers of meaning in The Matrix? More than you will ever know, hevder The Wachowski borthers som har skrevet og regissert filmen. Jeg har lest flere bøker om filmen, og har landet på at Taking the Red Pill. Science, Philosphy and Religion in The Matrix er min favoritt.

Redaktøren for Taking the Red Pill heter Glenn Yeffeth. Boken består av 15 bidrag som diskuterer ulike dimensjoner ved filmen, samt et Matrix Glossary. David Gerrold har skrevet en glimrende innledning til boken som fungerer utmerket for den videre lesningen. Boken setter filmen inn i en samfunnsmessig kontekst og relaterer tematikken fra filmen blant annet til andre litterære verk.

Har du ikke sett filmen? Da kan du glede deg - jeg har holdt meg til eneren og skydd oppfølgerne. Det er en seeropplevelse uten sidestykke og anbefales på det varmeste. Boken anbefales også - kan kjøpes her.

God film og god bok!

Jon Hellesnes - Ein utdana mann og eit dana menneske

Professor Erling Lars Dale fra Pedagogisk Forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo er redaktør for boken Pedagogisk Filosofi fra 1992. Boken har allerede rukket å bli en klassiker. Foruten Dale og Hellesnes er Lars Løvlie, Hans Skjervheim, R.S Peters og Klaus Mollenhauer representert i boken.

Etter den siste utviklingen i norsk skolepolitikk er dette en bok som har fått større aktualitet enn noen gang. De ulike tekstene diskuterer skolens samfunnsoppdrag og forholdet mellom utdanning og danning.

Jeg er spesielt glad i Hellesnes tekst Ein utdana mann og eit dana menneske. Undertittelen er Framlegg til eit utvide daningsomgrep - ett tema som i stor grad ikke har fått gjennomslag i de politiske grunnlagsdokumentene for den nye skolereformen, det såkalte Kunnskapsløftet.

I dagens skoledebatt er kunnskapsideologien fremherskende, og i Stortingsmelding 30 (Kultur for læring) som ligger til grunn for den nye skolereformen, utviskes forholdet mellom danning og utdanning, gjennom at danning og grunnleggende ferdigheter forstås som to sider av samme sak. Som et argument mot en slik reduksjonistisk forståelse av danning er Hellesnes tekst glimrende og oppklarende.

Hellesnes skriver at utdanning og danning skiller seg fra hverandre ved at utdanning kan betraktes som noe som har en begynnelse og en slutt. Danning derimot kan ikke avsluttes - vi dannes gjennom andre og gjennom selvdanning - en prosess som ikke har et sluttpunkt. Jeg siterer et av hovedpoengene til Hellesnes:

Daninga kan korkje brukast eller misbrukast, for daninga er det vi brukar og misbrukar ut frå. Daninga har i det heile ingen middeleksistens. Når folk tek til å tale om allmenndaning som eit middel til større lykke og trivnad (og dermed høgre produksjon), er det fare på ferde. Dermed er daninga heller ikkje essensielt knytt til nokon bestemt funksjon innanfor samfunnet. Daninga er mellom anna det å problematisere samfunnet som totalitet og dermed dei einskilde funksjonane. I eit samfunn som har eliminert daninga, vert samfunnet som totalitet ikkje problematisert, og eit slikt samfunn er totalitært. (side: 80)

Oppgaven for skolen må, etter mitt syn, være å bidra til at elevene får kunnskaper og at grunnlaget for danning legges. Danning handler i stor grad om dialog, både med seg selv og ikke minst med andre. Formålet med og organiseringen av undervisning kan legges opp slik at disse to momentene utfyller hverandre. Hovedmålet for læreren må være å bidra til utviklingen av dannede mennesker i betydningen vordende demokrater. Samfunnet er ikke tjent med en rekke enkeltindivider med glimrende prestasjoner hvis ikke fellesskapet fungerer som en demokratisk enhet.

Pedagogisk filosofi anbefales for alle som interesserer seg for skolen i en samfunnsmessig sammenheng, ikke begrenset til en arena for kun kunnskapsutvikling- og overføring!

God bok!

Se forøvrig følgende link til Weekendavisen om ny dansk bok om danning.

Morgenbladets lesere har talt.

Jeg noterer meg at Morgenbladets lesere har kåret Gunnhild Øyehaugs bok Vente, blinke til fjorårets beste bok. Den vant overlegent med 22% av stemmene, mens min favoritt Per Petterson fikk en tredjeplass med 16%. Min oppsummering etter å ha lest Vente, blinke finner du her. Dette resultatet bekrefter kun en ting: det å være en trofast Morgenbladetleser og Morgenbla'entusiast er ikke nødvendigvis det samme som å være en typisk Morgenbladetleser.

Se forøvrig anmeldelsen av boken The Revolutionary Road av Morgenbladets eksellente skribent, Lasse Midttun.

Simone de Beauvoir

Eksistensialisten og feministen Simone de Beauvoir er en av etterkrigstidens viktigste tenker. I boken Det annet kjønn utforsker Beauvoir hvordan kvinnen har blitt og blir oppfattet i den vestlige kultur. Konklusjonene er som tittelen antyder at kvinnen er det andre kjønn, alltid under mannen på rangstigen, uten makt og innflytelse.

*

Det annet kjønn kom ut i 1949 og har vært en grunnbok for feminister. Boken er glimrende skrevet og inspirerer mange til videre lesning av og ikke minst om Beauvoir.

*

Beauvoir var et begavet barn, og i lys av tiden hun vokste opp (født for nøyaktig 101 år siden - 9.1.1908) er prestasjonene hennes enestående. Hun oppnådde embetseksamen i filosofi - helt ekstraordinært for en kvinne på den tiden. Det var på denne tiden hun traff mannen som skulle bli hennes skjebne, filosofen Jean Paul Sartre.

*

Beauvoir og Sartre skulle bli viktig for utviklingen av eksistensialismen. Det filosofiske og det private har i ettertiden blitt mye omtalt, og mytene om disse to vekker fremdeles fasinasjon. Jeg har lest tre biografier som omhandler dette forholdet, samt Beauvoirs selvbiografi, og mener at det er grunn til å sette spørsmålstegn ved mytens kjerne - det frie forholdet mellom de to.

*

I alle biografiene fokuseres det på det frie forholdet mellom Beauvoir og Sartre. De praktiserer et åpent forhold, hvilket innebærer at begge har forhold til andre. Det er spesielt Sartre som kjører denne linjen og Beauvoir henger tydeligvis med. I boken Simone de Beauvoir av Claude Francis og Fernande Gonter (Gyldendal 1988) beskrives dette forholdet med begeistring. Toril Moi skriver også om dette i boken Simone de Beauvoir. En intellektuell kvinne blir til. I datiden var det radikalt å praktisere kjærlighet slik disse to gjorde det - og sett i lys av tiden kan man se på dette som kvinnefrigjørende og et feministisk uttrykk.

*

I Beauvoirs egen selvbiografi En veloppdragen ung pikes erindringer vektlegger Beauvoir sin opprørskhet og annerledeshet. Hun skriver at hun må ha en mann som kan matche henne intellektuelt, noe som betyr at han må være hakket over henne. Hun vil altså være den andre - nummer to. Boken er skrevet da Beauvoir var 50 år, og må forstås som en rekonstruksjon av hvem hun var. I tillegg til at det er en rekonstruksjon leser jeg den også som en tilpasning til det bilde Sartre og Beauvoir ønsker av Beauvoir som ung kvinne.

*

I boken I tykt og tynt av Hazel Rowley gis ett bilde av Sartre som på ingen måte er fordelaktig. Totallesningen av disse bøkene styrker dette bildet. Summen er at det er langt mellom teori og praksis i Beauvoirs liv. Mitt inntrykk er at dette forholdet ikke var det Beauvoir egentlig ønsket seg. At hun kanskje var mer konvensjonell enn hun ville innrømme, og at hun i bunn og grunn lot seg undertrykke av Sartre i den forstand at det var han som dominerte og hun som lot seg fremmedgjøre i dette forholdet.

*

Det er mulig jeg tar feil og at dette forholdet var akkurat slik Beauvoir ønsket. Men sett at jeg ikke tar feil, at Beauvoir ønsket seg en trofast mann - ikke kun intellektuelt - og at hun ønsket seg barn. Da representerer Beauvoir enda en sterk kvinne som i bunn og grunn aldri klarte å realisere seg totalt - på grunn av underkastelsen og kjærligheten til en dominerende mann.

*

God bok!

Bilde lastet ned fra www.memo.fr

Mnem - Simon Stranger

De tre siste dagene har vært intet mindre enn en lesefest!! For et fyrverkeri av en roman! Jeg har kløpet meg i armen under lesningen: er det mulig?? Fra en norsk ung forfatter?? Jeg har ikke vært nedpå, ikke siden jeg var liten har jeg stått opp om natten fordi jeg bare må lese mere. Jeg har fortet meg hjem fra jobb for å lese videre, droppet TV tre kvelder på rad, hatt sommerfugler i magen og ledd høyt når jeg har sittet på T-banen - av ren og skjær fryd og begeistring! Dette er noe av det aller beste jeg har lest på mange år!!

.

Simon Stranger er født i Oslo i 1976. Han har flere bøker på samvittigheten og jeg kan ikke vente med å lese Den veven av hendelser vi kaller verden som er den første voksenromanen hans. Mnem er det Stanger selv omtaler som en totalroman og han beskriver boken slik:

.

Mnem er en bok om en fiktiv by. Hver gate har et kapittel, og hvert kapittel har sine mennesker, historier og skjebner. Det er historier om den nederlanske familien som selger alt de eier for en tulipan, og om den amerikanske presten som møter en by smittet av epidemisk sovesyke. Det er historier om kjærlighet og tap. Om bagateller og the Big Bang. Samtidig er Mnem en roman om en forfatter som kommer til denne byen, og som gradvis avdekker hendelser ingen kanskje lenger ønsker å huske.

.

Boken innledes ved at vi møter forfatteren Peter, fra Danmark, som blir invitert av Olivier til å skrive historien om byen Nem. Peter ble født i Nem i 1955, men alle hevder at byen ikke blir bebodd før i 1959. Et mysterium avdekkes, samtidig som vi blir kjent med mennesker som bor der, hendelser som har funnet sted, og ting som har blitt glemt.

Stranger har en genial komposisjon og jeg lot meg begeistre av de små "avstikkerne" som feks historien til det sprukne kinesiske serviset som står bortgjemt i brukthandelen, og om ekteparet Hersch fra Polen.

.

Byen Nem bygges opp etter Rawls teori om "Rettferdighet som rimelighet" - og grunntanken fra Aristoteles om at et demokrati ikke må overstige et visst antall mennesker. Stranger er belest og gir fine fremstillinger av blant annet Rawls. I tillegg beskriver han vitenskaplige fenomener, direkte i teksten og i fantastiske fotnoter. Teksten bygger på ulike sjangere som dagboknotater, poesi og en tegneserie. Da jeg leste om dette på forhånd tenkte jeg at dette hørtes slitsomt ut - all denne blandingen - men det er alt annet enn slitsomt: det er en fornøyelse, en dans gjennom et fantastisk språk, fantasifulle fortellinger og kreative grep. Jeg ble skikkelig glad i Peter, forfatteren hvis historie fungerer som rammen om fortellingen - og jeg ble desto mer begeistret for Stranger. Boken slutter med at Stranger selv skriver ulike forslag til anmeldelser av boken og jeg tilhører siste kategori (overveldende positiv, på en usaklig måte) som lyder: Hurra!!! Simon Stranger er verdens beste forfatter! Stem Simon inn som president i all verdens land straks! Hurra!

.

Denne boken anbefales herfra til himmelen!! Litt trist å ha lest den beste romanen for året allerede første uken i januar - men på den andre siden er dette en leseopplevelse som vil holde meg høyt oppe i lang tid.

.

Løp til nærmeste bokhandel - jeg lover deg fantastisk lesning!!

Sensasjonell god bok!!!!

Weekendavisen

Etter et lengre stopp har jeg begynt å abonnere på Weekendavisen igjen. Det er Berlingske Tidene som har denne supre ukeavisen, søsteren til Morgenbladet her hjemme. Opplaget til Weekendavisen er på hele 60.000, men i aviseverden regner man ikke kun opplag - men også lesere. Omregnet fra opplag til lesere havner Weekendavisen på imponerende 280.000 lesere. Minst 10 % av faste abonnenter bor utenfor Danmark.

Weekendavisen er det Morgenbladet antageligvis ønsker å være, men avisene representerer i følge en (ganske så unyansert og kontroversiell) kritiker to ulike kulturer. Jeg syntes noe av hovedforskjellene mellom de to er at Weekendavisen er bredere, mer profesjonell, kontinental og mer objektiv. Kultur og boksidene i Weekendavisen er flere hakk over Morgenbladet, i den forstand at Morgenbladet ofte skriver introverte bokanmeldelser om bøker som ikke bare er utenfor mainstream, men også for sære for de fleste. Weekendavisen intellektualiserer ikke så åpenbart som Morgenbladet.

Olav Anders Øvrebø skriver på sin blogg i et innlegg fra 2002 at Weekendavisen klarer å fange unge lesere på en unik måte - hele 30% av leserne er under 30 år. I følge Øvrebø er forklaringen på denne høye andelen unge lesere blant annet måten Weekendavisen henvender seg til leserne på. Mye å lære for norske aviser med andre ord.

Weekendavisen er en fornøyelse å lese, med fin estetisk utforming, et godt format og interessante vinklinger på nyheter, politikk, vitenskap, kultur og litteratur. De har klart å få noen av de beste skribentene med de beste pennene! I utgangspunktet er Politiken min favoritt i avisverden, men fordi det er en dagsavis ender man med lørdagsutgaven på mandag og søndagsavisen på tirsdag - skikkelig nedtur. Jeg har abonnert både på fredag, lørdag, søndag - og på Politiken Weekly (rettet mot lesere i utlandet med sammendrag av ukas begivenheter), men har altså landet på Weekendavisen som det beste alternativet. Så Politiken er høydepunktet på turer til eller via København - eller hvis jeg finner en fersk utgave hos det som før het Narvesen.

Et halvårsabonnement på Weekendavisen koster 910 kroner pluss porto, ca 17 kroner pr. avis. For en titt på nettsidene se her.

Anbefales!!

Weekendavisen har etikketten Tidsskrift - dette medfører faktisk riktighet - etter Eus nye regler om at avisstøtte krever minimum utgivelse 5 dager i uken måtte Weekendavisen omdefineres.

Bislet - en sjarmerende og bokvennlig bydel

I dag har jeg vært på en aldri så liten byvandring i min favoritttbydel i Oslo - Bislet. Her får man følelsen av at de ligger som perler på en snor - bruktbokhandlerne og bokhandlerne. Jeg begynte på Sofies plass, der den sjarmerende bokhandelen Bokstua holder hus. Denne bokhandelen har spesialisert seg på barnebøker og fagbøker rettet mot barn i barnehagealder og barnehage. I tillegg har de en rekke andre bøker, omhyggelig utvalgte, om kunst, populærfilosofi og litteratur. Betjeningen er kunnskapsrik og særdeles hyggelig - du treffer Anne hvis du tar turen innom. Hun kan og vet det meste og har selv pedagogisk bakgrunn.

Bokstua er intim og hyggelig. Det er ryddig, ordentlig og med en helt spesiell atmosfære. Det er en egen krok for barna, der de kan lese og kose seg, og en krok hvor vi voksne kan sette oss ned, enten i en dyp lenestol, eller i gamle kinoseter. Innredningen har en snert av humor, og på en grå dag kan dette være stedet for å slappe av i gode omgivelser!


Etter en svipptur innom cafeen vegg i vegg med interiørbutikken Eske, som serverer deilig og billig mat, satt jeg nesen mot Bislet "sentrum" og opp mot Theresesgate. Der ligger en perle av en bokhandel - Bislet Bok. Denne bokhandelen eies og drives av Tulla, og har ligget her i 15 år. I studiedagene var det hit jeg gikk da jeg skulle ha bøker som lå litt på siden av pensum - spesielt filosofibøker. Utvalget er stort, betjeningen er kunnskapsrik og veldig hyggelig, og prisene er utrolige!

Jeg kommer aldri tomhendt ut herfra! I dag fikk jeg Karl Popper Kritisk tenking for 99 kroner, Philip Roth Portnoys besværlige liv for 99 kroner, Alain de Botton Statusjag for 129 kroner og Carl Schmidt Begrepet om det politiske for 99 kroner.

I tillegg til mye filosofi, kunst og arkitektur har de masse skjønnlitteratur - og mye til særdeles gunstige priser.

Bislet bok holder på å sette opp sin egen nettside, men skal du innom før det kan det være greit å ha åpningstidene: mandag til fredag er de åpne fra 10 til 18, og lørdag er de åpne fra 10 til 16. Telefonnummeret dit er 22692265 - hvis du skulle trenge det.

Bislet bok er en typisk selvdrevet og god gammeldags bokhandel. Masse bøker, lite papirvarer. Herlig, Trangt og fylt til randen - men oversiktlig og greit. Noen går på spabehandling når de føler for avslapping - jeg foretrekker å gå hit. Billigere blir det også, selvom jeg kommer ut med fulle poser.

Anbefales for fastboende og besøkende!!

Gunnhild Øyehaug - Vente, Blinke

Endelig kom den, boken Epp-klubben har ventet med å sende ut slik at medlemmer av Epp-klubben er de siste som får lest den. Vente, Blinke er skrytt opp i skyene og forventningene var høye. Nedturen var total.

Hva er dette?? Et perfekt bilde av et personlig indre?? Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne - men for å gi en rask skisse over bokens (meget uklare) hovedlinjer: Det er mange historier om ulike mennesker som på usannsynlige måter er flettet inn i hverandre. Felles for persongalleriet er at det er selvopptatte, pubertale mennesker med et felles problem: hvordan ser de andre på meg? Skjelve, skjelve, svette, rødme, jeg må finne meg selv, jeg skal være tro mot meg selv.

I et innlegg i november skrev jeg om ungdommers skrivekompetanse. Forskere har funnet at norske skoleelever skriver erfaringsnært og personlig, den såkalte personal growth modellen. Ekstremvarianten av dette er (etter min mening) Ørstavik som er så navlebeskuende at det føles invaderende å lese det hun skriver. Vente, Blinke er en Ørstavik-light, en avansert skolestil, blandet med masse referanser til Dante, Kafka, ulike filmer av variabel kvalitet (Lost in Translation - en vinner, Kill Bill og Før og etter).

I denne bloggen har jeg konsekvent forsøkt å ikke skrive for lange innlegg, men i dette tilfelle må jeg sitere noen av de verste flosklene (som for så vidt er representative for en rekke gjennom hele boken):

Han skulle vere trufast mot den han var! Han måtte vel på eitt eller anna tidspunkt treffe nokon som hadde den same indre kjensla som han sjølv? Nokon som hadde sete i eit skur og lese mens dei andre spelte fotball? Nokon som skalv, og som hadde dagar som var så nervøse at berre dei enklaste synsinntrykk kunne vippe ein av pinnen - som til dømes ei svært mønstrete strømpebukse på leggane til ei kvinne som gjekk framfor ein, som gjorde at ein måtte gå ut i nærmaste busk og kaste opp fordi desse strøpebuksene gjorde ein uforklarlig nervøs?
( side: 40)

Eller når Sigrid, den nevrotiske som på et blunk blir stødig og avbalansert når hun treffer forfatteren Kåre sier (riktignok før dette møtet) gråtende til sin mor at hun kun lever inne i sitt eget hodet:

Og dessutan har ho ikkje lov til å tenke at i staden for å sitte her og tenke burde ho heller ha sete 93 døgn på ein trong do i Rwanda saman med fem andre kvinner og gøymt seg for hutuane, slik ho såg på eit program i 60 Minutes, for berre slik hadde ho ein rett til å uttale seg om noko som helst som hadde med livet å gjere.
(side : 84)

Eller den utagerende performancekunstneren, fullstendig uten troverdighet i fremstillingen, etter et kunststunt sitter på hotellet og lengter etter baby-datteren:

Og så kunne ho ligge der, i eigen person: ein dam av ei mor. Ho skulle ha vore heime hos Haldis tenker ho. Men så er ho her, på eit idiotisk hotellrom, og gnir dei nakne, kalde føtene mot kvarandre, mens eit par kvalrossar grev etter muslingar i slammet på havbotnen.
(side: 90)

Tilbake til ungdommers skrivekompetanse. Det er illevarslende når unge (vel, hun er 33 år) norske forfattere ikke makter å løfte blikket i det hele tatt. Dette er en ekstremt nevrotisk og intimiserende bok. Hvis skolen bidrar til å legge grunnlaget for denne type skriving, godt fulgt opp av de obligatoriske skrivekunstakademiene, ja da har vi ikke mye å glede oss fra norske unge forfattere i fremtiden.

Skriv om noe interessant, noe vi leserne har igjen for å lese. Hvis vi skal ha eksistensielle problemer og eit perfekt bilde av et personlig indre (som det heter i undertittelen) er det bøttevis av bøker som er hundre ganger bedre enn dette her. Denne boken er provoserende oppskrytt og mitt råd er: STYR UNNA!!



PS. For en mer vennlig stemt tilnærming til boken, se her

Sigbjørn Hølmebakk

Dispolitteraten skriver i sin blogg at i en vareopptelling av det han har lest i 2008 er det mye dårlig litteratur. I bloggen Sjeldnere enn sorte svaner problematiseres det samme tema, og han spør om det er slik at man blir mer og mer kresen etter hvert som man leser flere bøker. Jeg er helt enig med begge to - det er vanskeligere å finne bøker som man virkelig blir grepet av - rystet til det innerste. Bøker som man bærer med seg mentalt, som gir noe som gjør at en føler seg annerledes etter at man har lest siste side, eller som rett og slett kan defineres som en ualminnelig leseopplevelse.

Jeg har tenkt en del over hvilke bøker som virkelig har gitt meg spesielle leseopplevelser. Det er noen som helt klart skiller seg ut. Jeg har tidligere skrevet om Engelstad som er en av mine store leseopplevelser. En annen er Sigbjørn Hølmebakk.

Hølmebakk er en forfatter som beskriver eksistensielle traumer og dilemmaer. Han er usedvanlig god på miljøskildringer, noe som fører leseren rett inn i det universet han beskriver. Jeg har lest mye av han, men det er tre bøker som skiller seg ut: Jentespranget, Sønnen og Karjolsteinen. I 2009 skal jeg unne meg en gjenlesning av disse bøkene. I tillegg skal jeg plukke noen av de bøkene som anbefales på andre bokblogger, slik at sannsynligheten for at dette blir et godt leseår kommer i boks.

Lesere av bloggen oppfordres til å fortelle om sine favoritter, slik at listen min blir lang og tung! Hølmebakk fås så vidt jeg vet fremdeles i butikk/netthandel - i tillegg er titlene ofte å finne på loppemarkeder og bruktbokhandel.

God bok!!

Intelligent life

En av mine beste venner har tatt konsekvensen av at jeg er en tidsskrift og avis-junkie og ga meg Intelligent Life - lifestyle with substance til jul. Magasinet gis ut av The Economist. Sistnevnte abonnerer vi på fra før, men det gir meg hodepine at den kommer så ofte, 1 gang pr. uke, og jeg får aldri tid til å lese skikkelig før det ligger et nytt eks i postkassen. Jeg har derfor måtte begrense meg til å lese bokanmeldelsene, stillingsannonsene og nekrologene i Economist. Intelligent life kommer hver tredje måned, og det lover for at jeg faktisk kommer meg gjennom hver utgivelse.

Jeg bruker alltid litt tid før jeg blir kjent med et nytt tidsskrift. Det er som regel pågående debatter og en spesiell sjanger for det enkelte bladet, og først etter et par nummer vet jeg om dette er noe jeg virkelig liker. Men dette ser lovende ut. De skriver om film, bøker, arkitektur, historie (i dette nummeret er det om nissen) og generelle samtidskulturelle fenomener. Bladet har kjempefine bilder og fin estetisk utforming.

For en titt sjekk denne nettsiden!!

Gullfisken - J.M.G. Le Clèzio

Le Clèzio fikk Nobels litteraturpris for 2008, og dette er mitt første møte med han. Jeg avsluttet 2008 med denne boken, og flere titler av han står klar i hyllen.

Dette er en fantastisk og hjerteskjærende fortelling om lille Laila. Hun kidnappes som 6 åring og selges som slave. I flere år jobber hun for kvinnen som kjøpte henne, men da denne dør er Laila prisgitt andre mennesker.

Laila rømmer fra Marokko til Europa og det er i Paris store deler av fortellingen utspiller seg. Laila er illegalt i Frankrike og lever livet der på skyggesiden. Le Clèzio guider oss gjennom et liv som man skulle ønske ikke var mulig. Laila treffer en rekke personligheter som har det like røft som hun selv.

Gullfisken er en god tittel og metafor for historien. Når det gjelder Nobelprisen henviser jeg til innlegget i Sjeldnere enn sorte svaner om leseopplevelser. Jeg er enig med han når han skriver at man blir mer og mer kresen etter hvert som man har lest en del - jeg syntes vel kanskje ikke denne boken utpeker seg som en klar Nobel-vinner. Men tatt i betraktning at jeg kun har lest denne ene sier det seg selv at grunnlaget for å si om dette er et godt valg av litteraturkomiteen ikke er der. Og det var mange som applauderte valget av Le Clèzio.

Boken er viktig og aktuell. Den beskriver en virkelighet som mange lever under i dagens Europa - inkludert i Norge. Jeg sender en hilsen til den rød-grønne regjeringen som har gjort sitt for å stenge Norge ytterligere og for å forenkle og banalisere debatten om innvandring. Til alle dere andre - boken anbefales varmt.