Stephen Grosz - Fortellinger fra livet. Hvordan vi mister og finner oss selv

Fortellinger fra livet er en samling korte fortellinger tatt fra terapeutiske situasjoner. Vi møter alle slags mennesker, og det de strever med. Grosz er psykoanalytiker og det er hans pasienter vi møter i boken. Boken ble valgt til en av årets beste bøker av en rekke amerikanske aviser i 2013, og ærlig talt kan jeg ikke helt forstå hvorfor.

Problemet med boken er at møtene blir for korte. Vi får ikke bli kjent med pasientene, og det blir bare en lang oppramsing av ymse problemer som forsøksvis blir løst. Vi får ingen dybde, det er vanskelig å forstå hva som skjer og hva som er bakgrunnen for at de vi møter mister meningen i tilværelsen sin og hvordan det går med dem.

Jeg vil ikke trekke det så langt at jeg ikke anbefaler boken, men hvis du først skal lese en god bok som handler om terapi og livet bør du heller velge Yalom, som jeg har blogget om her. Grosz når ikke Yalom til knærne, og det gir en liten bismak å lese Fortellinger fra livet. Hva er motivasjonen til Grotsz for å skrive den, hvorfor går han ikke i dybden og hva vil han egentlig fortelle leseren? Beats me - jeg fikk en liten følelse av at motivasjonen kanskje var inntjening, og at han forsøker å matche Yalom, men det er rene spekulasjoner fra min side. Men - dette blir for enkelt, for lite utfordrende for leseren og med altfor lite substans. Det er tilløp til mange interessante situasjoner, men det hjelper lite når hver historie kun er på ett par sider. Dette er for tynt!