Bli best med mental trening - Erik Bertrand Larssen

Det handler om å gjøre det en har bestemt seg for. Det handler om å ha et fokus, forberede seg godt, gjennomføre med stil. Erik Bertrand Larssen er mental trener for noen av de beste idrettsutøverne i Norge, næringslivstopper og åpenbart en og annen kulturpersonlighet. Han har satt tankene sine i system og presenterer i denne boken filosofien bak det han gjør.

Bli best. Det er et mantra i denne boken. Du er rå. Slå deg på brystet og brøl. Kontroller situasjonen. Kontroller livet ditt. Vær det beste du kan være. Du tåler alltid mer enn du tror.

Boken føyer seg inn i en Achievement-kultur som det finnes mye av i USA. Her handler det om måloppnåelse, om å vinne de viktige slagene. For å klare dette må hodet være på lag med kroppen. Du kan trene deg til å komme nærmere målet ved å være ekstremt dedikert, nesten monoton, si til deg selv mange ganger om dagen at du er en vinner, repeterer strategiene du har lagt opp og gjøre selve presentasjonen til en type oppsummering av alt du mentalt og fysisk har jobbet for.

Jeg har lest denne boken først og fremst som fagperson. Rent læringsteoretisk er det noen gode poenger å hente. Få oversikt over situasjonen - hva kan jeg, hva trenger jeg å kunne mer om, hvordan går jeg frem for å omsette det jeg har tilegnet meg i praksis og hvordan kan jeg yte mere og bedre. Hvis vi flytter blikket fra det som handler om læring, repetisjoner, strategier og forberedelse til det mer samfunnsmessige blir det mer problematisk. Jeg skal utdype det.

Betrand, som han kaller seg i boken, har bakgrunn som fallskjermjeger, siviløkonomstudiet på NHH og arbeid som mental trener. Han er opptatt av noen kjerneverdier (prestasjoner, trening, fysisk bygging av kroppen og vinnermentalitet). Han hevder at alle kan oppnå det de ønsker, hvis de bare arbeider hardt nok. I denne retorikken er det innbakt en forståelse av at god ledelse, økonomisk gevinst og riktige beslutninger gagner fellesskapet. Å vinne er målet. Men hva er å vinne? Og hvilken målestokk skal seieren måles etter? Kan alle bli en Northug? Og er det ønskelig at alle blir en Nordthug? Og hvilket fellesskap er det egentlig snakk om?

Mennesker har ulike forutsetninger. Alle kan trene seg opp til å bli god i noe. Motivasjonen for å bli i god i noe kommer ideelt sett innenfra. Gjennom trening og atter trening blir vi bedre. Det kan være i aktiviteter som å bake brød, snakke sammen, se andre, gjøre det bra på eksamen, tåle kritikk, være kritisk, lese, regne, løpe, - listen er uendelig. Mennesker trenger ikke å være en næringstopp, advokat eller skiløper for å være en vinner. I boken sneier Bertrand innom dette, eller disse -  du og jeg, men det er først og fremst de ekstreme eksemplene han bruker. Dette gjør at bokens nedslagsfelt på sett og vis begrenses. Jeg slår meg ikke på brystet, brøler at jeg er en råtass og vil bli best i verden når jeg for eksempel går løs på en oppgave som jeg vet er vanskelig, men som må gjøres. Mye av Bertrands metodikk kan jeg bruke, men det er like mye som fremstår som for individualisert. Det blir for mye "meg" i boken.

Betrand skriver bra, han er belest og har jobbet seg gjennom noen kneiker. Men for meg blir han, etterhvert som jeg leser, for høyrøstet, for kompetativ, for fiksert på å fremheve alle sine gode resultater. Han bruker mange sider gjennom hele boken på å vise til alle som har skrevet hvor fantastisk han er å jobbe med, hvor stor forskjell han har gjort for den og den næringslivslederen eller skiløperen. Det virker litt mot sin hensikt. Det er ikke interessant. Det som er interessant er hva han kan komme med som kan brukes for meg som leser. Og jeg vil absolutt ikke blir som for eksempel Northug. Han er en vinner i skisporet, men utenfor skisporet oppleves han ofte som asosial, mutt, sur og vanskelig. Han har åpenbart en rekke gode sider i tillegg til disse, men det er de mindre flatterende han ofter viser offentlig.

I boken tar Bertrand tak i noen sider ved å prestere som er viktige og riktige. Han utdyper disse og kommer med mye vettugt. Samtidig er boken en representant for den mentaliteten som har fått så godt feste de siste årene: du skal rekke over det meste, være en ener i jobben, ta merket i Birken, bygge muskler, ha forretningsmøtet med pulsklokken på armen, løpende rundt et vann eller innover i marka. Jeg er usikker på om det å bli en vinner i denne betydningen egentlig gagner samfunnet og oss som mennesker. Det beste er kanskje å dyrke selvdisiplinen på alle livets arenaer, men muligens ikke med et brøl? Å tro på seg selv og det en kan oppnå er viktig, men det må være en del av noe større. Noe som er utenfor seg selv og som en kan være en del av. Betrand vil mene at det er nettopp det han skriver om, men her er jeg litt tvilende.

Boken anbefales for spesielt interesserte.  De som ikke synes DN's "nå skal vi sykle Birken"- sider er spennende lesing blir muligens ikke veldig opprømt over denne boken.

Delphine de Vigan - Alt må vike for natten

Jeg ble tipset om denne boken av Bokdama, Anette Garpestad. Tusen takk Anette  - dette var strålende. Delphine de Vigan var et helt ukjent navn for meg, men etter noen runder på nettet og engelskspråklige bokblogger har jeg forstått at jeg har mye mer å glede meg til. Den beste boken hennes er etter sigende No og Jeg, da er det bare å sette kryss i taket for Alt må vike for natten var helt superb.

Boken er selvbiografisk og Delphine forsøker å forstå bakgrunnen for at moren ble syk tidlig i 30-årene. Moren er bipolar, bor alene med de to døtrene sine og strever med å få livet til å henge sammen. Hun havner flere ganger på psykiatrisk institusjon, og det er i dette kaoset de to jentene vokser opp.

Delphine er oppvokst på 70-tallet og hun beskriver tiden og ungdomsproblemstikken fra den tiden på en overbevisende og gjenkjennelig måte. Det var mer opprør den gang enn det er nå - vi kan se tilbake på et komplisert politisk maktspill på internasjonalt nivå, punken, freakerne og en mulighet for å se for seg et liv uten topp innsats for å tilegne oss grunnleggende ferdigheter. Livet var komplekst på en annen måte enn det er i dag. Psykiatriske problemer ble ofte skjøvet under teppet, pasientene fikk ikke alltid god behandling og incest var mer tabubelagt enn i dagens samfunn.

Delphines mor er de vakre, mystiske, drømmende, litt innesluttede typen. Hun blir tidlig gravid og har et kort ekteskap med Delphines far. Etter hvert som døtrene blir eldre blir moren sykere, og beskrivelsene av aggresjonen datteren føler mot sin mor, måten hun tar avstand fra moren og morens liv, hvordan hun forsøker å beskytte søsteren, sorgen over tapet av moren og fortvilelsen over morens sykdom er smertefull lesing.

I boken, som starter med at hun finner moren død, sjonglerer Delphine med sine egen følelser, familiens reaksjoner på det hun skriver, fortvilelsen over det hun finner i morens fortid og forståelsen av hvorfor hun selv har blitt som hun har blitt.

Det er en sterk historie skrevet i et nydelig og annerledes språk. Delphine er poetisk, teksten er forsiktig, men samtidig sterk. For frankofile er den et must, på samme måte som Michel Rostains Sønnen, en bok med samme tema, her er det en sønn som dør, og fra Frankrike i dag.

God bok!

Lopud, Kroatia

Den kroatiske rivieraen, fra nord-Dalmatia til sør-Dalmatia, er et yndet reisemål for seilere og dykkere. Kystlinjen er fantstisk og fullt på høyde med norsk sørlandsidyll. Utenfor Dybrovnik ligger det hundrevis av øyer og mange av disse er bebodd. De små byene på øyene minner om små italienske landsbyer og er et må-oppleve.  Hvis du allerede tenker på neste års sydentur i høstferien er dette et åpenbart alternativ.

Vi reiste fra Dubrovnik til Lopud, en av de minste øyene. Turen tar ca 20 minutter. Et annet alternativ - av veldig mange - er kjærlighetens øy, Lokrum. Du finner en oversikt over noen av øyene her.

Du har mange alternativer, og vi brukte Dubrovnik Boats. Det koster ca 150 Euro for en dag, og da henter de deg i havnen i Dubrovnik (den nye havnen), tar deg på øyhopping og venter mens du nyter en doven dag på øyene. Eller du kan ta ut fra Dubrovnik og ta en overnatting, da kan du eventuelt hoppe fra øy til øy, og ta en overnatting på forskjellige øyer. Det går ferger fra Dubrovnnik, hvis du ikke vil ta en privat båt.

Smau på smau.

Lopud er en liten og oversiktlig øy. I havnen ligger den lille byen. Rundt på øyen finner du badestrender, turstier, sykkelstier og kulturlandskap. Det koster ca 70 kona (70 kroner) å leie en sykkel for en dag.

Kroatia er kjent for sin gode oliveolje

I helgen (14.10) var det kun 10-15 turister på øyen som skulle stenge for turistsesongen dagen etter. De åpner igjen 14de april. Når de stenger gjør de det på ordentlig, det er nesten ingen store butikker på Lopud. En supermarked-båt  reiser rundt og selger varer til restaurantene og hotellene. 

Øyene har mange gamle borger og kirker, noe som gjør det moro for alle, ikke kun ihuga friluftsfolk, å vandre på øyene. De fleste borgene ligger på toppen av øyen og har en fantastisk utsikt.

Hotel Villa Vilina

På Lopud er det et hotel som jeg tittet innom, det er privat og har en super beliggenhet i havnen. Det heter Villa Vilina, nettsiden finner du her. Der kan du også se mer fra øyen. I tillegg er det mange muligheter for å leie lokale rom. På andre siden av havnen ligger det et stort hotel bygget i 1968, skikkelig retrohotel som gir assosiasjoner til Miama-stilen; hvitt, formet som to cruisebåter, svære svømmebasseng og en praktfull hage.

Hyggelig terasse på Villa Vilina

Den gamle kirken på toppen av øyen. Bygget på 900-tallet

Jeg fulgte de gamle gatene og kom snart opp over byen. Blomster, oliven- og klementintrær, granatepler som hang modne på trærne, palmer og fantastisk utsikt.

Epler i Hardanger. Klementiner i Lopud.

Havnen i Lopud

En norsk forfatter slapper av og har fått selskap av en søving Lopud-beboer

Local dinner

Vi spiste på Olama, en hyggelig, liten restaurant som lå helt nede i vannkanten. Måltidet var det beste vi hadde på hele turen, maten var hentet i havet utenfor øye og omgivelsene gjorde helt sikkert sitt til at dette ble et kulinarisk høydepunkt.

Hvorfor skal vi reise på pakketur i oktober når det er mulig å ta turer som denne? Jeg anbefaler deg å vurdere dette som et alternativ. femten - tjue minutter med båt ut fra vakre Dubrovik ligger det øyer i alle størrelser, med masse muligheter for bading, turer, sightseeing, naturparker og gode opplevelser. Kombinert med kulturelle opplevelser i Dubrovnik er dette helt maksimalt. Og det beste; alt er tilrettelagt for deg som besøkende, menneskene er hyggelig og maten er god. Prisene er lave og solen skinner. Det er bare å pakke snippsekken, vi er en tre-timers flytur unna selveste paradiset. I tillegg til å være et godt syden alternativ er dette en godt alternativ til en kald, norsk, sørlandssommer.

God tur!

Dubrovnik, Kroatia

I boken "Dubrovnik" siterer Vigdis Hjorth forfatteren JG. Ballard som skriver at å reise, er en illusorisk flukt fra middelklassens uutholdelige kjedsomhet. I helgen har jeg tatt en illusorisk flukt tilbake til Dubrovnik. Det er 20 år siden sist og den gang var Dubrovnik en bombet by. Den gangen var jeg i gamlebyen sammen med en medreisende, og jeg har fremdeles bildet av oss to, helt alene, på hovedgaten Stradun i gamlebyen. Da kvelden kom og vi var tilbake hos kroaten som ga oss husly hadde vi utsikt over buktene rundt byen og det var nesten uvirkelig å se det røde, lysende, brennende punktet i fjellsiden der en granat nettopp hadde falt.

Flott ustikt over byen fra muren

Forrige gang var Dubrovnik kun et mellomstopp, vi var på vei inn i Bosnia og sammelignet med krigsherjingene der var Dubrovnik nesten uskadet.

Denne gangen er Dubrovnik målet for reisen, byen er gjennombygget og krigen er historie. Jeg er turist og jeg tilhører på alle måter middelklassen. I verdenssammenheng tilhører jeg, og vi, den absolutte overklassen.

Vandring på bymuren

Tett i tett

For en turist er det først og fremst gamlebyen som er spektakulær i Dubrovnik.  Opprinnelig var Dubrovnik en egen republikk, et møtepunkt mellom øst og vest. Byen het opprinnelig Ragusa, var antageligvis en gresk koloni (kanskje en polis, de typiske gamle greske bysamfunnene) og etablert på 700-tallet. Byen var delt i to og halve delen var en øy. På et tidspunkt ble kanalen som skilte øyen fra fastlandet fylt igjen - på det punktet som nå er hovedgaten i gamlebyen.

Gate sett fra muren

Hage sett fra muren

En av de mange smauene i gamlebyen

I dag bor det ca 1500 mennesker i gamlebyen. mange har solgt leilighetene sine til turister, guiden vår fortalte at salget av en leilighet i gamlebyen gjorde selgeren økonomisk i stand til å kjøpe tre leiligheter utenfor bymuren.

Den gamle havnen. Byen var kjent for å lage gode båter. De ble laget inne i hallen med de tre buene du ser på bildet. Under bygging ble buene dekket av murstein for at ingen skulle få vite hemmeligheten bak byggingen av båtene. Bilde tatt fra muren.

Byen ligger som en skål, omkranset av bymuren. Denne har to innganger som ble stengt hver kveld, for å hindre inntrengere. Bymuren er høy, noen steder 25 meter og nesten 2 km lang. Når du går på muren ser du ned i byen - noen steder ser du rett inn i husene til dem som bor der. Byen har trange gater og mange hager. Gatene var laget så trange og mange for å lufte, og byen var ikke plaget av lukt fra den åpne kloakken og vannsystemet sånn som det for eksempel skal ha vært i Pompei.

Dubrovnik sett fra hotellet vi bodde på, Hotel Villa Dubrovnik

Vigdis Hjorth tilbringer mye tid i Dubrovnik og har skrevet i Spartacus' serie Forfatternes Guide. Dette er en god bok om Dubrovniks historie - dog litt utdatert på nåtid. Boken ble utgitt i 2005 og Dubrovnnik var ikke like lett tilgjengelig den gangen som nå. I dag flyr både SAS og Norwegian direkte til Dubrovnik fra Oslo, flyturen tar 3 timer.  I kroatisk Kona tilsvarer 1 norsk krone, og prisnivået er rimelig sammenlignet med det vi er vant til fra Norge.

Når du besøker byen anbefaler jeg deg å bruke de lokale for å få en omvisning i gamlebyen. Det er så mye spennende historie som det er verdt å få med seg og du kan leie guider som viser deg rundt. De viser deg også hvor dukan handle autentiske Kroatiske varer.

Shopping i Dubrovnik

Dubrovnik er en destinasjon som passer for alle. Den enslige globetrtotteren, kjæresteparet, venner og ikke minst barnefamilier. De fleste småbarnsforeldre går gjennom en periode der borger, middelalder og ruiner er spennende temaer og da er Dubrovnik helt super. For foreldre med litt eldre barn er byen et godt sted å være og oppleve sammen. Hvis du er interessert i å gå i fjellet er dette et område som tilbyr fine turer.

Vi reiste i oktober, og dette var den siste helgen for den offensielle turistsesongen. Det var lite folk i byen, vannet i havet var fremdeles 24 grader og solen varmet. jeg kan tenke meg at det blir ganske fullt i løpet av sommeren, og at det kanskje er optimalt å reise om våren eller høsten.

Du kan leie i alle prisklasser. Vi bodde på Villa Dubrovnik som ligger 5 minutters gange fra gamlebyen, med en fantastisk utsikt mot byen, svømmebasseng og helt ned mot sjøen. Om sommeren fraktes gjestene til gamlebyen med båt fra hotellet. Hvis du ønsker å bo i gamlebyen kan du leie privat eller ta inn på et av flere hoteller.

I tillegg til Hjorts bok hadde jeg med meg Topp 10 Dubrovnik. Jeg kunne med fordel tatt med meg mer utfyllende reisehåndbøker. I gamlebyen har de mange bokhandlerne godt utvalg av engelskspråklige bøker om Dubrovnik.

Dubrovnik er en nydelig by og et godt alternativ til mange av de andre europeiske byene.

Anbefales - god tur!

Andrew McCarthy - The longest way home

Mange av bloggleserne husker filmen St Elmo's Fire. Andrew McCarthy spilte en av hovedrollene i filmen som ble en kjempesuksess. Filmen handler om den turbulente ungdomstiden og er spilt inn på 80-tallet. Vi elsket den! Pretty in Pink er en av de andre store filmene han har spilt i.

McCarthy er født i 1962. Han arbeider som skuespiller, regisør og skriver reisereportasjer for National Geographic Traveler. I 2010 vant han prisen for beste reiseskribent, i The Society of American Travel Writers. Ikke dårlig - og nå har han kommet med bok.

Undertittelen på boken er One man's quest for the courage to settle down. På bokomslaget skriver Elizabeth Gilbert (Eat, Pray, Love) følgende:

"McCarthy ponders some of the biggest and most frightening questions surrounding intimacy. There is much to be learned, and much to be admired, in this elegant, thoughtful story".

Utgangspunktet er altså at vår venn McCarthy i følge seg selv har et tilknytningsproblem. Til tross for at han har to barn med D (det er det hun heter i boken) våger han ikke gifte seg. De bor sammen, han reiser mye, de har utfordringer i forholdet på lik linje med de fleste av oss, men han lager ganske mye oppstyr rundt sin egen unnvikenhet og motstand mot sosiale konvensjoner og small talk. Dette er en mann som liker seg best alene. Jeg blir litt usikker på om det er en så big deal som han selv mener, men det er viktig å ta prosjektet hans på prosjektets premisser, så ok. Han kvier seg for å gå inn i et juridisk, forpliktende forhold (to barn er mye mer forpliktende etter min mening, men det får så være).

McCarthy forteller i boken om steder han reiser, opplevelsene sine og hva han tenker - hele tiden i forhold til hvem han er, bakgrunnen sin og hvordan han opplever seg selv som menneske. Det hele er veldig "amerikansk" og det mest interessante er ikke at han reiser hjem og til slutt blir en gift mann, men den filosoferingen han gjør over det å reise. Om å reise skriver han blant annet:

 (...) I began to travel, not for work, but for travel's sake. (...) When ever I would tell people that I was going off to some trip or another, I was met with remarks like, "Oh, tough life", or "That's rough". Even good friends reacted with outright hostile envy - "Must be nice", they often said. I used to try to explain  and justify my travels. It was pointless. Travel - especially by people who rarely do it - is often dismissed as a luxury and an induligence, not a practical or useful way to spend one's time. People complain, "I wish I could afford to go away". Even when I did the math and showed that I often spent less money while on the road than staying home, they looked at me with sceptisism. Reasons for not traveling are as varied and complex as the justification for any behavior.

og senere i boken:

 (...) travel does this: it creates space that allows thoughts and memories to intrude and assert themselves with impunity. Smells and sights, the quality of light, the honk of a horn - can all act as touchstones when least expected.

McCarthy gir en beskrivelse av reising som mange kan kjenne igjen i. Han gjør det ikke for reisingen sin del alene, men fordi reising gjør noe med han. Bringer ham nærmere seg selv - en klisje, men sant.

Boken er midt mellom reisebeskrivelse og selvbiografisk refleksjon. Jeg leser boken som et godt stykke reiselitteratur, - når det kommer til hans "indre demoner" er jeg ikke helt sikker. Men, den kan lese som et stykke kulturhistorie, han tar oss med tilbake til settet på filmene som ble såpass betydningsfulle som de gjorde for minst en ungdomsgenerasjon.

Jeg foretrekker å lese McCarthy i National Geographic Travel. Jeg mener uansett at dette er en bok som er verdt å lese, mye bedre enn Eat, Pray, Love (det skal ikke så mye til, jeg syntes den var helt bånn i bøtta). Det som har begynt å gnage litt når jeg leser reiselitteratur er at det stort sett er menn som skriver, og jeg savner flere reisebeskrivelser som involverer kvinner. Menn dominerer fremdeles å gestalte den enslige reisende, jeg tror menn reiser på en litt annen måte enn kvinner og ofte med andre motiver og mindre begrensninger.

Boken anbefales! God bok!

Lonely Planet's best ever travel tips + bonustips

Jeg har behov for å starte dette blogginnlegget med å understreke at nesten alle disse små, handy bøkene om det ene og det andre regel er bortkastede penger og fullstendig ubrukelige. Denne lille boken er unntaket fra regelen. Ikke en må-ha-bok, men dog med en rekke artige og nyttige tips for deg som er på vei på tur. Undertittelen er Get the best travel secrets and advice from the experts - om det er så mange hemmeligheter som avsløres, kan diskuteres, men som sagt: mange nyttige og ikke minst morsomme tips, pluss tips om noen gode og noen ikke så gode nettsider som tilbyr alt fra dørstoppere - som forresten er et meget godt tips - til ubrukelige myggmiddel og andre remedier.


La oss starte med dørstopperen: Har du opplevd å bo alene på et hotelrom, i en litt shaky del av byen, i et hotell hvis klientell fremstår som noe rufsete? Det har jeg, opp til flere ganger, og hvorfor jeg aldri har tenkt på å ta med meg noe jeg kan bruke som dørstopper, er forunderlig. Ta med deg et egnet "redskap", for eksempel en sammentullet avis eller en myk sko - hva du vil - putt den under dørsprekken nede og den fungerer som en stopper, og du slipper å uroe deg for om noen har en duplikat-nøkkel eller om døren faktisk er låst.

Dørstopper med alarm - ikke dumt når du reiser alene.

Skal du til Brasil, Syden eller et annet sted som involverer tid på stranden? Redd for at lommebok, mobil og andre verdisaker blir stjålet mens du tar deg et bad? Sjekk denne nettsiden - de har løsningen i form av vanntette poser og vesker du kan feste i badebuksen og vips, no worries. Du får helt sikkert tilsvarende i norske butikker som har spesialisert seg på reise.

Engstelig for å miste pass, reiseforsikrings - og kredittkort? Scan det inn, send det til deg selv som vedlegg på mail og du har kopier av alt du trenger hvis uhellet skal være ute. Er du ekstra smart og i besittelse av Iphone eller Ipad, laster du det inn på gratisappen PDF-reader, og du trenger ikke engang være online for å hente det frem. Med mindre telefonen eller iPadet også er stjålet. Gjør det samme med elektroniske billetter også, da slipper du å dra på billetter som nesten garantert blir borte under ferien, trykk på PDF reader når du skal sjekke inn og vis iPpadet. Hallo - Norwegian, vi lever i 2012 - papir?

Splitt pengebeholdningen. Ha noe i en veske rundt halsen, legg resten i lommeboken. Hvis du i tillegg legger et beløp i en liten beholder i kofferten eller sekken, har du også en liten reservebeholdning.

Godt, velkjent tips: Kjøp deg en lakenpose på Nomaden, de er i silke, tar nesten ikke plass og gir en aldri så liten følelse av luksus. Og den er himmelsk når du skal overnatte på et sted der de åpenbart ikke er spesielt opptatt av rengjøring. I mange land selger de lakenposer til en billig penge, jeg har en i en nydelig lillafarge fra USA og en smashing orangefarget lakenpose jeg fikk av en venninne som hadde vært i India. Regn med ca 500 kroner hvis du kjøper her hjemme.

Lakenpose fra Nomaden

Når det kommer til det å bli lurt på tur, her er fem på topp:

- Folk som utgir seg for å være politi og som krever penger - rett i hånden - for noe du har gjort som du ikke har gjort, eller som du har gjort og som det er helt utenkelig at du skal få bot for. Tilby dem å være med til politistasjonen, da lar de deg som regel gå.
- Teppe og smykkehandel + andre spesielle varer: prisen for god til å være sann? Ja - da er den for god til å være sann. Dropp det, kjøp teppet eller smykket et annet sted.

- Taxi til og fra flyplassen. Du kan sjekke CityHook - de gir deg prisen du skal betale på veldig mange destinasjoner. Og flere destinasjoner legges til hele tiden. Last ned appen før du reiser. Eller, følg Lonely Planet sitt råd: avtal pris før du setter deg i bilen, forsikre deg om at bilen har taksameter. Hvis du avtaler pris på forhånd (hør gjerne i informasjonen på flyplassen hva prisen er), unngår du endeløs kjøring i sikksakk gjennom alle byens gater.
- Sølete uhell-syndromet: kræsj som medfører at du blir tilgriset av feks ketsjup fra pølsen til den som ramler inn i deg. Noen iler til for å tørke av sølet og vips, penger og lommebok er borte (skjer over alt, det skjedde med min sønn - på Majorstua t-banestasjon!) .
- Hotellet du skal til, er stengt. Jeg vet om et som er mye bedre! Glem det - du blir lurt.

I boken er det tips om det meste: hvordan pakke lettest mulig, hva skal jeg ha med meg, hvor skal jeg handle (unngå å handle på flyplasser for enhver pris, det er det dyreste alternativet) osv. Boken er grei både for uerfarne vagabonder og folk som har reist en del. Tips får man aldri nok av, og når det er såpass mye artig som her, er ikke 5 euro penger ut av vinduet for denne boken.

Jeg har også noen tips som kanskje kan være nyttig for flere enn meg, om både smått og stort:

- Ta av deg ekte smykker når du reiser på tur. Det er så mye fine, billige "juggelsmykker" som du kan bruke hvis du må ha smykker på. La diamantene ligge igjen hjemme.
- Hvis du er kvinne som reiser alene - ta på en giftering. Sjekk om de har den på venstre eller høyre hånd der du skal. Blir du allikevel "antastet", si at du venter på mannen din. Jeg vet : det er ikke ok, men verden er nå engang sånn fremdeles.
-Bruk apper som kan aktiveres off line når du har kommet frem, da slipper du  dra på reisehåndbøkene - de leser du hjemme før du reiser og på hotellet.
- Joggesko og gode sandaler (sjekk feks hos Nomaden). Glem finskoene.
- Les andre blogger som skriver om destinasjonene du skal til, da får du ofte tips som du ikke finner i reisehåndbøkene
- Hvis du ikke vil reise alene, sjekk om gruppereiser er noe for deg. Et reiseseselskap som skal være meget bra er albatros reiser.
- Reise med barn? Vi reiste til Borneo med Intrepid - et australsk selskap som skreddersyr reiser over hele verden for familier. Du får opplevelsen, og barna får praktisert engelsken sin sammen med nye venner fra andre deler av verden.
- Kjøp deg en lett jakke. Jeg bruker Patagonia  (fortrinnsvis Nano), de er ganske sneisne å se på og de kan pakkes sammen til en liten ball du kan ha i håndbagasjen. De kommer med en liten pakkkepose eller de kan rulles sammen og puttes inn i hetten eller lommen. Fås i mange farger og modeller (og for barn, kvinner og menn). Supre på kalde flyturer, hjemkomst i kalde Norge etter to uker i syden og som bruksjakke både hjemme og på tur og veier ingenting. Jeg har med til hele familien når vi er ute og reiser, både mann og barn insisterer på at de ikke har behov for dem, alle bruker dem når vi har kommet dit vi skal, for ikke å snakke om når vi lander på Gardemoen en kald dag etter noen uker med sommer i varmere strøk.
- Og viktigst av alt: Bruk hodet. Det er ikke noe problem å være både vennlig og forsiktig på en og samme tid. Vær moderat med alkohol og eventuelle rusmidler.

Patagonia Nano Pullover - for oss som liker orange. Finnes i alle farger og også med glidelås helt ned.

Husk at vi har norske butikker som selger det meste av utstyr. I Oslo er det Nomaden og jommen så jeg ikke en lignende butikk i Bergen sist jeg var der som så ut til å være helt superb. Tips meg gjerne om denne (hva heter den?) og butikker som spesialiserer seg på reiseutstyr og reisebøker i andre norske byer!

Med det ønsker jeg deg en trygg og opplevelsesrik tur!

Trude Marstein - Hjem til meg

I Hjem til meg følger vi Ove fra han er ung medisinerstudent frem til han nærmer seg pensjonsalder. Boken starter i 1978, Ove følger Jorunn hjem og håper å få bli med henne inn. Hun takker nei og Ove sykler til Wenche - som forteller at hun er gravid. De to gifter seg og får etter hvert to jenter sammen.

Ove er en selvopptatt og troløs mann. Han har et ekstremt behov for å føle - og knytter dette til ønsket om å ta vare på noen, elske noen og elske med noen. Samtidig er han en mann med en sterk indre tale, noe som fører til at kvinnene han elsker ikke enkelt kan forholde seg til det han gjør og hvorfor han handler som han handler, heller ikke forutsi det som skjer.

Marstein følger opp tematikken fra sin forrige bok Ingenting å angre på som også handlet om de problematiske sidene ved utroskap og hva det gjør med forhold. I Ingenting å angre på møtte vi Heidi som bedro sin mann. I Hjem til meg er det mannsrollen hun utforsker og det er interessant å lese de likheten og ulikhetene mellom menn og kvinner som kommer frem i boken. Heidi hadde i større grad enn Ove eksistensielle kvaler rundt sin utroskap, mens Ove hele tiden forklarer og overbeviser seg selv om hvorfor det er nødvendig å gjøre som han gjør. Jeg vet ikke om dette er presist, men ut fra de sosiologiske betingelsene vi vokser opp  og kjønnsdefineres under er det mulig Marstein treffer en kjønnsgeneralisering som har noe for seg.

Ove er en vakler og tviler, han tenker hele tiden at han kan få det bedre, at livet ikke kan være "kun dette", han klarer ikke å forholde seg til hverdagen og rutinene, kravene og forventningene. Han innleder det ene forholdet etter det andre og i alle forholdene han etablerer inviterer han inn en tredjeperson. Han evner å opprettholde entusiasmen og lysten på flere kvinner samtidig, noe som gjør at det tar tid før den kvinnen han bor med forstår at han er involvert flere steder samtidig. Og klassisk nok: kvinnene blir yngre og yngre etter som han blir eldre og eldre.

Ove går seg vill i sin egen forvirring. I mangel på selvinnsikt og som en konsekvens av bristende foorståelser av hva som skjer og hvorfor skyver han fra seg kvinnene han elsker, døtrene sine og den ene gode vennen han har. Han er sentimental, angrende og hele tiden tilbakeskuende og ender opp med å brenne ut de driftene som har drevet ham hele livet: begjæret, sjarmen og troverdigheten.

I bloggen meldinger til massene skriver litteraturkritiker Merete Røsvik Granlund at boken er for lang og at Ove blir for karikert, eller med hennes egne ord:
"Ove verkar ikkje som ein levande mann som fortel om seg sjølv, han er ein forteljarinstans. Det blir påfallande at han ikkje ser ut til å ha andre tankar enn det som gjeld utruskapsproblematikken, det finst ikkje spor av faglege interesser, politikk eller ambisjonar, berre kvinner, born og eigne kjensler."

Jeg er både enig og uenig med Røsvik Granlund, det er påfallende hvor lite interessert Ove er i andre ting enn sitt eget (kjønns-)liv. Men jeg syntes Ove fremstår som troverdig for den tilstanden av forelskelse som gjør at mange kan leve med å være utro. Forelskelsen - i all sin mangel på moralske rammer og blikk for den man er utro mot - kjennetegnes nettopp av denne totale innlevelsen i verden, menneskene rundt seg og de man kommer til å påføre smerte. Det som er særegent for Ove er at han hele tiden søker denne tilstanden, han må være forelsket, han må ha et dobbelt liv og han må føle at det han driver med er så emosjonelt og særegent at det blir legitimt. Dette er kombinert med hans behov for å bli sett, forstått og kommet i møte. Et eksempel er hvordan han ønsker at Wenche skal lese alle bøkene han leser, uten å legge noe mer i det enn der og da. Han leser ikke de bøkene hun leser og han kan ikke huske at hun har lest de bøkene han har bedt henne om å lese. Det blir ikke noe samtale eller dialog rundt fellesskapsprosjektene han legger opp til, det er kun infantilt ønske om å bli forstått og sett - uanvhengig av hvordan dette skal foregå. En av elskerinnene hans uttrykker dette på denne måten:
"Hun sa: Da vi hadde et forhold eller hva vi hadde, da var du hele tiden opptatt av hvordan jeg opplevde deg. Jeg måtte fortelle deg hvordan du var, hvordan du behandlet meg, hvordan du var som elsker. Fortell, sa du hele tiden, sa hun. Fortell, fortell! Gjorde jeg det? sa jeg. Du ville ha evaluering, sa hun." (side 380) Dette utsagnet står i sterk kontrast til hvordan Ove fortolker det som skjer, når det skjer, tidligere i boken.

Røsvik Granlund sammenligner boken med Knausgårds prosjekt i Min Kamp bøkene:
" Det slår det meg kor ulik denne eg-forteljinga er ei sentral, mannleg eg-forteljing i vår tid: Min kamp av Karl Ove Knausgård. Det er ikkje berre forskjellen mellom ein sjølvbiografisk roman og ein fiksjonell roman, det er noko med korleis eg-forteljaren er til stades i teksten."
Jeg tenker at det skulle bare mangle - til tross for at vi har fått Min Kamp bøkene med de fantastiske kvalitetene de har snakker vi om to helt forskjellige litterære bidrag. Sammenligningen blir ikke bare ulogisk og feil, det blir en sammenligning som ikke tar Marsteins prosjekt for det det faktisk er. Marstein er en kvinne som litterært utforsker temaet utroskap, først gjennom en kvinnelig hovedperson, deretter gjennom en mannlig. Knausgård undersøker seg selv og er tilstede i teksten som seg selv, han utforsker sitt eget indre. Knausgård er så spesiell og har en type intellektuelle føringer i sitt prosjekt som Marstein og historien om Ove nødvendigvis ikke kan ha. Sånn sett blir det en urimelig sammenligning.

Trude Marstein er oversetter for Helle Helle's bøker og jeg syntes de to minner om hverandre også litterært. Begge forfatterene bruker mye tid på å finne mening i de små, hverdagslige tingene, bruker lang tid på å vise oss - vi bringes sakte, men sikkert til en forståelse av personene vi leser om. Ove gjentar seg selv til det kjedsommelige, men Marsteins måte å skrive om det på gjør at leseren venter, tenker, lurer på og ser for seg hva han gjør og kommer til å gjøre, på grunnlag av de mønstrene Marstein tegner av Ove.

Boken anbefales, den er en godt skrevet og gjennomført fortelling om en mann som forfører seg selv og en rekke kvinner. Den psykiske påkjenningen han påfører seg selv er smertelig å lese, til tross for at han fremstår som en patetisk mann som svikter alle som tror på ham.

God bok!

Turen går til USA - direkte fra Skandinavia

Fra våren 2013 flyr SAS direkte fra København til San Francisco

I et tidligere blogginnlegg anbefalte jeg at du ikke bruker amerikanske flyselskap mellom Europa og USA hvis du kan unngå det - enkelt og greit fordi servicen er dårlig - i hvertfall hvis vi sammenligner med de gode europeiske selskapene som KLM, Lufthansa, AirFrance, Finnair og selvsagt SAS.

Personlig er SAS (og Lufthansa) mine foretrukne flyselskap, de er punktlige, ryddige og gir meget god service. I tillegg har SAS en del turer som går direkte ut fra Skandinavia, noe som korter ned reisetiden og forenkler hele turen.

Down town Chicago

SAS flyr til tre byer i USA: New York, Washington og Chicago. Du kan reise via København til alle tre, du kan fly fra Stokholm til Chicago og New York og Oslo har direkterute til New York. Fra 8.april 2013 kan du også fly fra København til San Francisco - et etterlengtet tilbud som vi kan forvente blir en suksess.

Sears tower i Chicago

SAS er medlem av Star Alliance og samarbeider med de amerikanske selskapene Continental og United. Personlig gjør jeg alt for å unngå å fly med United - særlig på lange turer som går fra den ene kysten til den andre. Servicen er ekstremt dårlig, det er trange fly og ingen comfort som for eksempel tepper, puter, matservering eller tilbud om aviser. På en syv timers tur er dette en svakhet og derfor er det ekstra gledelig at SAS nå dekker vestkysten ved å fly til San Francisco.

Down town Chicago sett fra Lake Michigan

USA er et fantastisk reisemål og jeg har blogget begeistret om dette i flere innlegg - du finner dem samlet i denne lenken. I San Fransisco er det nå stor festivitas for Golden Gate's 75 års jubileum, du finner mye god bloggomtale om historien til Golden Gate i denne Berkeley-baserte bloggen. Vi kan håpe og nesten regne med at SAS inviterer oss til California med noen gode tilbud når de i april 2013 åpner direkteruten til San Francisco så hvorfor ikke benytte anledningen og for eksempel legge påsketuren til en av verdens vakreste og mest spennende byer? Eller til en av de andre byene SAS flyr til.  New York er en av verdens mest besøkte og berømte meteropoler, Chicago og Washington er kanskje ikke like omtalt som de fantastisk sjarmerende og særpregede byene de er. Mye å velge mellom og jeg lover deg at du får smaken på USA hvis du først tar turen og da er det supert at vi har et flyselskap som tør å satse på gode ruter til the land of hope and glory!

God tur!

East Bay, Bay Bridge og San Francisco 

Javier Marias - Forelskelsene

Løp og kjøp! Dette er ute av denne verden bra. På vaskeseddelen fra Press forlag står det om Marias at han er en av de viktigste skikkelsene i moderne spansk litteratur. Han må da være en av de viktigste skikkelsene i moderne litteratur overhodet? Forelskelsene er noe av det beste jeg har lest - noen sinne.

Vi møter Maria, som arbeider i et forlag. Hver morgen før jobb går hun på en stamcafe og der fasineres hun av det lykkelige ekteparet som spiser frokost på samme sted. En dag får Matia vite at mannen i dette paret, Miguel, brutalt har blitt myrdet. Maria trekkes inn i historien til Miguel, hans kone og deres beste venn, Diaz-Varela.

Marias skriver med en orginalitet og dybde som er sjelden. Boken er en miks av krim, kjærlighetshistorie, eksistensialisme og realisme som alt henges på litterære knagger. Samtalene i boken er litterære samtaler og klassiske moralske dilemmaer diskuteres og belyses ved hjelp av tekster som omhandler menneskets eksistens, døden og kjærligheten.

Når jeg leser så gode bøker som denne, noe jeg sjeldent gjør, tenker jeg at dette må da være en klar kandidat til Nobels litteraturpris. Han skriver så elegant, så autoritativt og stilsikkert at det er fryd fra første til siste side. Historien han forteller er så intrikat, med så uventede vendinger og samtidig så menneskelig at det er en fornøyelse.

Jeg gjentar: løp og kjøp. Jeg setter en knapp på at dette er en mann vi kommer til å høre mye mer om fremover. Mens vi venter på flere nye titler på norsk kan vi glede oss over de oversettelsene som er tilgjengelig i tillegg til denne. Gyldendal har gitt ut flere titler av ham, bloggomtaler kommer så sant bøkene lar seg oppdrive!

Anbefales herfra til himmelen!
God bok!

Vi som digger Hege Ulstein.

Hege Ulstein fra Dagsavisen er en markant og klar stemme i den offentlige debatten. Hun har en sterk og sylskarp penn, gode betraktninger og er en racer på sterke analyser. Vi som husker Sissel Benneche Osvold kan glede oss over endelig å ha fått en erstatter som går selveste Sissel en høy gang. Etter mange år med Marie Simonsen, som er dyktig, men til tider forutsigbar, er det en fornøyelse å lese og lytte til Hege Ulstein. Og det gjør vi. Mange av oss. Derfor er det xtra kult at hun går fra teori til praksis, hun lever som hun skriver og hun deler i god demokratisk ånd. Et eksempel på dette er kokeboken Kjøttfrie dager som vi her i huset har prøvet ut de siste to ukene med stor fornøyelse og mange alternative middager. Alternative fordi vi er en sånn famile som tror at vi hverken har tid til å lage kjøttfrie middager og fordi vi alltid, om stilltiende, har hatt en felles og delt mening om at uten kjøtt blir vi ikke mette. Vel, revolusjonen har kommet - vi kjører kjøttfrie dager. Det gir mange gode matopplevelser, og som ihuga byfolk og vagabonder med sans for de gode matopplevelsene har det blitt med en viss skadefryd at vi nå kan "boikotte" dårlig og dyrt norsk kjøtt.


Ulstein har skrevet boken sammen med mannen, Yngve Ekern som er matjournalist i Aftenposten.Boken er et familieprosjekt og hele familien er med, inkludert barna. Det er masse varianter av det som kanskje kan kategoriseres som vegetarmat, men som virker mer spennende og med mye mer smak sammenlignet med resultatene av våre tidligere og spede forsøk på vegetarkokking. Fiskerettene i boken er også spenstige og gode. Boken er både informativ, pedagogisk, kunnskapsorientert og med masse bra bilder. Ingrediensene er mat som  vi finner hos tyrkeren på hjørnet, i Asia-supermarkedet i Storgata og av og til i noen "norske" matbutikker som feks Ultra.

Vi har joobbet oss gjennom masse av rettene og resultatet har vært veldig bra. Deilig mat som vi blir skikkelig mette av uten å bli blytunge (som man blir etter en stor kjøttmiddag). I tillegg til at maten er bra har det politiske aspektet mye å si. Det er ikke bra å spise for mye kjøtt og det er heller ikke alt som tilsier at norsk kjøtt er så bra som bøndene påstår.

Bli med på bølgen, hvis færre av oss kjøper kjøtt i ukedagene kan vi håper at utvalget blir bedre på sikt. Kanskje bøndene på ett eller annet tidspunkt forstår at vi lever i 2012 og at vi er mange som er opptatt av dyrevelferd og økologisk mat og grønt. Bare tanken på hvordan kyllingene vi spiser lever, i den korte tiden de lever, er nok til at det ikke er kylling på matbordet her i månedsvis. Jeg vil ikke vite hvordan kyrne har det og hva bøndene pumper inn i dem. Resultatet av det vi faktisk vet gjør at vi nå kverner vår egen kjøttdeig og spiser økologisk kjøtt når vi får tak i det.

Ulstein anbefaler to blogger i boken, men de ble for krampevegetar for min smak, så de legger jeg ikke ut her - du kan sjekke selv når du har skaffet deg boken.

Anbefales til alle som er glad i mat og selvsagt til alle oss som digger Hege Ulstein. Fin-fin julegave til slekt og venner og en må-prøve-ut-bok for alle som liker å lage mat. Datteren her i huset har allerede bestemt seg for at hun vil ha vegetar-servering når hun konfirmeres. Hun tilhører en generasjon som antageligvis kommer til å leve etter det de tror på, inkludert å spise det de mener er god og sunn mat. Vi får håpe at den dagen de står for matstellet har anledning til å servere et rikt utvalg grønnskaker og belgprodukter fra Afrikanske land til middag og en god fransk ost til dessert.

PS. For deg som ikke får Dagsavisen og Hege Ustein på døren; du kan bestille helgeabonnement.
Og en til PS- jeg har fått følgende tips:
Hege og Yngve har også en blogg om KJØTTFRIE DAGER: http://kjottfri.tumblr.com/, og en gruppe på Facebook man kan følge: http://www.facebook.com/Kjottfritt?sk=page_insights#!/Kjottfritt