Veronika vil dø - Paulo Coelho

Jeg kom aldri gjennom boken til Coelho. Jeg syntes han er for sentimental, språket er for enkelt og handlingen for tynn. Men, han har en stor og begeistret leseskare og det betyr at han treffer mange.

Vår egen prinsesse er en god venn av Coelho og han har stor respekt for engleprosektet hennes. Begge to kan plasseres i kategorien alternativ - en stor kategori som omfatter så ulike tilnærminger til det å være menneske fra det rent filosofiske, religiøse, meditative til de som bruker kraft fra steiner og varme hender for å få et bedre liv. Alternative bevegelser har mye for seg for veldig mange og er på denne måten et viktig bidrag for søkende mennesker.

Boken er filmatisert og jeg så den i går kveld. Jeg regner med at boken er bedre enn filmen, sånn er det oftest - enkelt og greit fordi lesning ofte gir mer informasjon, større dybde og mer innlevelse enn en film.

Filmen er visuelt nydelig. Innholdsmessig er den mer problematisk. Kort fortalt handler det om Veronika som bestemmer seg for å dø. Av uvisse årsaker er hun ulykkelig og uten fotfeste. Det er mulig hun har en depresjon, det er mulig det ligger noe i forholdet til foreldrene, og det kan hende hun går gjennom en form for livskrise. Filmen gir ingen svar på hvorfor. Hun overlever og får beskjed om at selvmordet har ført til en skade i hjertet som gjør at hun har kort tid igjen å leve. Dette fører til at hun etter en liten periode hvor hun ønsker å dø her og nå begynner å sette pris på livet. Hver dag oppleves som et mirakel.

Jeg skal ikke røpe "plottet" i denne filmen/boken, men jeg forsto ganske tidlig hva som skulle skje. Og jeg opplever filmen som fin, men etisk veldig problematisk. Skal vi si til noen at de skal dø for at de skal lære å leve og nyte livet? Hvor radikalt skal vi gripe inn i et annet menneskets liv - selv når det ender godt? Hva er grensene for de profesjonelle behandlerne og hva er et godt liv? Er det slik at deprimerte mennesker i en livskrise må tvinges til å se at livet kan være godt, eller er dette en for lettvint måte å møte depresjon på? Og er det slik at vi selv velger om vi vil være lykkelig eller ikke? Jeg tror livet er mer komplisert enn så, men at vi av og til trenger en bevissthet om det som er fint og bra i våre egne liv. Men - dette er ofte en prosess som tar tid og en prosess som i etterkant er og har vært bra - selv om det koster når det står på. Å komme igjennom kriser er en viktig del av det å leve.

For meg er filmen bra fordi den får meg til å tenke over disse tingene. Jeg skulle gjerne visst mer om hva som har skjedd med Veronika, hvorfor hun ønsker å dø og hvorfor hun er så sint. Jeg skulle også ønske meg mer om kunstens betydning for et liv - det henvises så vidt til dette i filmen gjennom Veronikas pianospill og Ed's tegninger. De estetiske dimensjonene er helt tydelig viktige for Coelho, og der tror jeg han har rett.

Filmen anbefales, det har vært et "hull i kunnskapen" ikke å ha lest boken - og i det minste sett filmen - som betyr så veldig mye for så veldig mange.

God film og god bok for de som plukker opp den, du får den både på lydbok og i pocket.

Reiselitteratur USA

Det finnes masse reiselitteratur på USA og California. Jeg har funnet noen som har blitt mine favoritter.

Hvis du skal med tog - USA er et fantastisk land å ta tog i - må du ha denne boken. Jeg har utgave 7, det har kommet en utgave 8 i disse dager. I tillegg til USA får du noen sveip i Canada også.  Du får den på nomaden.no - følg denne koblingen.

Du kan også finne mye informasjon på AmTrak sine nettsider - jeg anbefaler sterkt at du sjekker scenic-turene.

Jeg har en del reiseguider, fra Rough Guides and Lonely Planet og en fra Gyldendals Topp 10 reiseguider. I San Francisco har jeg brukt Gyldendal sin, den er liten og handy og den har et kart i lommen bakerst. Veldig praktisk. Lonely Planet San Francisco City Guide er også veldig bra, men den er tung å bære rundt på. Hvis du vil ha begge kan du bruke Lonely Planet som sengelektyre, ta med deg Gyldendal sin på selve byturen. Hvis du bare vil ha en av disse anbefaler jeg deg Gyldendal. Rough Guide San Francisco er også veldig bra, men den tyngste av de tre. Jeg har brukt den også en del, men den er så stor at jeg har droppet å ta den med meg, den har lagt i bilen mens jeg har gått rundt i San Francisco.

I tillegg til San Francisco guidene må du ha guider for California. Jeg anbefaler deg også å kjøpe et kart over California og evt andre stater du skal til. Du får gode kart hos Nomaden, vi har vært veldig fornøyd med Marco Polo kartene. For San Francisco bør det holde med Gyldendal-kartet, du kan evt. plukke opp et kart til over byen på et av turistkontorene eller hotellet.

Jeg har ikke vært super-fornøyd med Lonely Planet sin California-guide, og har brukt Rough Guide California mest. Men - jeg har kombinert Rough Guide California med Lonely Planets Coastal California. Det har vært litt styr å holde greie på underveis, men det er disse to som har fungert best på turene vi har tatt.

Nomaden har den inne - og har satt den ned i pris, nå koster den 149 kroner. De har også Rough Guide California, til 157 kroner.

Du får begge bøkene noen kroner billigere på Amazon, men da må du betale frakt. Dessuten er amazon blitt så store nå at bokfolket bør bevisst støtte mindre aktører sånn at de små ikke forsvinner.

 God tur!

Reisetips California og USA

USA er et fantastisk reisemål. Det tar 5,5 timer å krysse landet med fly fra San Francisco i vest til New York i øst. USA er svært, mangfoldig og har noe for enhver smak. California er en av de mest kjente statene og en av de mest populære reisedestinasjonen. Jeg har fått tilbakemeldinger i kommentarfeltet på bloggen og i mail, med spørsmål om hvor det er fint å reise og hvordan man reiser i USA. Mulighetene er mange. I dette blogginnlegget tipser jeg om noen reisemuligheter og destinasjoner som jeg selv har hatt stor glede av.

Fly
Vi fløy med SAS via Chicago. Det var en veldig dårlig løsning ettersom vi skulle fra Chicago og videre til San Francisco samme dag. Passkontrollen i Chicago tok nesten 4 (!) timer og vi rakk ikke flyet videre. Det ble masse styr og mas og vi har lært følgende: hvis du skal reise til USA og må mellomlande lønner det seg å reise via en europeisk by. Fly via Amsterdam og videre direkte til destinasjonen med KLM - som ofte har gode priser, eller via Frankfurt til destinasjonen du skal til i USA med Lufthansa. British Airways flyr via London. Hvis du ikke skal videre fra første stopp i USA trenger du ikke ta hensyn til dette, da er du fremme og ferdig så snart du er gjennom passkontrollen.

Vi skal hjem til Norge via New York og flyr med United Airlines fra San Francisco. Det er en flight på 5,5 timer - med null komfort, null film, null teppe, null nothing. Amerikanske flyselskaper er gjennomgående kjempekjipe, fordi de har skåret ned til beinet på alt som kan gjøre flyturen litt behagelig og hyggelig. Hold deg til europeiske flyselskaper så langt det er mulig.

Fly og tog
Drømmen er å fly fra Norge til enten New York eller Chicago, for så å ta toget videre. AmTrak har et helt fantastisk tognett og du kan reise hvor som helst i USA med toget. Dette er den beste boken om togruter i USA (Canada er også med). Jeg anbefaler de rutene som heter Scenic. Dette er tog med ekstra store vinduer, god komfort, god mat og tilpasset turister på tur. Togsetene er vendt ut mot vinduene og du får kjempefin oversikt over landskapet. Det er ikke særlig dyrt å ta toget i USA og AmTrak-sidene er lette å bruke.

Leie bil
Det er rimelig å leie bil i USA. Ta med deg norsk førerkort så er du i gang. Jeg har brukt et firma som heter Enterprise og de er jeg godt fornøyde med. Linken ligger her . Du kan bestille på forkant via nettet. Hvis du får en god deal kan du regne i overkant av USD 2000 for en måned - i overkant av 10 000 kroner for en måned. Da er alle forsikringer inkludert, det er de som koster penger. Tenk på tradisjonene med å gå til retten med alt mulig her borte, det er bedre å overforsikre seg enn å få masse bråk hvis uhellet skulle være ute. Det finnes masse andre leiebyråer her, men det er Enterprise jeg har mest erfaring med. Veiene er supre og helt uproblematiske å kjøre på. Lei eller kjøp deg en Garmin GPS, de koster rundt 100-lappen (550 norske) og er suverene. Du kan ta den med deg hjem hvis du kjøper, og laste ned Europa-kart for nesten ingen penger på Garmin sine nettsider. Bensinen er rimelig, jeg betaler USD50 (i underkant av 300 norske) for full tank på en Chevy Impala (god familiebil  med plass til baggasje).

California - Highway 1
Jeg har blogget om østkysten tidligere, her  og her. California er veldig annerledes enn østkysten, både når det gjelder klima, flora og landskap. Det er også stor forskjell mellom Nord-California og Syd-California. San Francisco er i Nord og du merker endringene i landskapet særlig når du kommer syd for Monterey Bay (bay er det samme som bukt, San Francisco og Berkeley ligger i East-Bay)

En fantastisk tur i California er Highway 1. Se kartet under.

Dette må være en av verdens vakreste strekninger. Du kan ta den med tog også, enten hele veien eller deler av strekningen. San Francisco- Seattle (Washington State) skal være helt spektakulær. Nord California er veldig frodig og grønt, sør California er tørrere og varmere.

Hvis du tar Highway 1 fra San Francisco og sydover til San Diego anbefaler jeg deg å ta en overnatting i Carmel og en i Laguna Beach. Kjempefine steder!

Hele veien nedover er det muligheter for sykling, trail-walking (gå på stier), surfing, bading og campingturer.

California - innover i landet
Beach og boogie - de fleste av oss tenker på strender, Hollywood og surfing når vi tenker på California. Men innlandet er minst like vakkert. I nærheten av San Francisco finner du Muir Woods som jeg har blogget om her . Nydelige Red Wood trær som nesten tar pusten fra en. De største redwood skogene finner du litt lenger nord, men hvis du ikke har tid eller skal den veien er Muir et godt alternativ.

Lake Tahoe er fantastisk, både sommer og vinter. De har flotte skianlegg for de som vil stå på ski om vinteren. Vi var der for en uke siden, i en liten by som heter Truckee i Tahoe Donner. Vi fikk låne en hytte, det tok ca 3,5 timer med bil fra San Francisco.

Ungene på vann scooter i North Lake Tahoe

Snø og strand.

Veldige gode muligheter for leie av alt fra sykler, båter, ski  til golf utstyr

Napa Valley er berømt for gode viner og et nydelig landskap. Det ligger litt nord for San Francisco, på vei til Sacramento, Reno og Lake Tahoe. Det kan lønne seg å besøke Napa i en ukedag, i helgen er det massevis av folk der. Du kan ta et lite tog som tar ca tre timer når du er i Napa- da får du vinsmake ombord. Eller du kan bbesøke noen av vingårdene i Napa. Hvis du ikke vil kjøre selv kan du ta leie bil med sjåfør i San Francisco. Det koster litt, regn USD 50 pr time og totalt ca 7 timer. Jeg har ikke gjort det, men flere har anbefalt meg å gjøre det.

Vinranker i Napa Valley

Du kan også bruke et av tur-selskapene i San Francisco. Vi brukte Tower Tours i San Francisco både for sightseeing i San Francisco og til Alctraz. Vi var godt fornøyd - de tar også turer til Muir Woods og Napa. Med mer.

Med reiseselskap
Det er ikke alle som er hyppen på å leie bil eller å måtte styre med alt på egenhånd. Da er reiseselskapene et godt alternativ, både for familier, par eller enslige. Jeg har fått anbefalt et dansk reiseselskap, Albatross Reiser og de tilbyr turer i USA generelt og California spesielt. Turene ser bra ut, og som sagt: jeg har blitt anbefalt dette selskapet fra noen som har reist med dem. Linken ligger her . De skal ha gode priser OG gode hoteller, det er visst sjelden kost hos reiseselskapene. Et ok hotel har mye å si når en er på tur. Jeg ønsker meg denne turen her:

Fra Albatross sine nettsider

Overnatting - hotel eller leie?
Vi har fått øynene opp for å leie privat. Hvis du skal være på et sted over et visst tidsrom eller ønsker deg en base er leie helt optimalt. Hytten vi lånte i Lake Tahoe er til leie og nå forstår vi hvorfor amerikanere som har besøkt oss på hytten i Norge har blitt litt "satt ut". Hyttene her er ofte grandiose. Diskusjonen om komforten på hyttene hjemme blir helt meningsløs etter en hytte-tur i Junaiten!

Lake Tahoe-hytte

Hytten vi lånte, som ikke var den største i området, hadde ikke mindre enn 5 svære soverom, boblebad, film-screen, internet, to garager, golf bil - og masse mer. Hvis du vil leie akkurat denne hytten kan du kontakte eierne på denne linken og se bilder fra hytten. Det finnes en rekke nettsteder for leie, du kan også se på VRBO.

Det finnes masse hoteller for de som ønsker det, jeg bruker hotels.com og Tripadvisor. Et annet alternativ som mange er veldig fornøyd med er husbytte. Da bytter en som regel både hus og bil.jeg har ikke forsøkt disse, men hvis du er interessert kan du sjekke nettsidene her.

Er det dyrt å reise i USA?
Nei. Det er ikke dyrt. Det koster penger å reise uansett hvor du skal og USA ligger langt under norske priser. Du kan reise i alle prisklasser her, fra billig-billig til luksus. Maten er rimeligere - og mye bedre utvalg, klær og sko er under halv pris, du kan få veldig gode flyreiser innenlands for en god pris, tog og leiebil koster også mindre. Med litt god planlegging kan du bytte ut den dyre to ukers sydenferien for fire med kanskje så mye som fire uker i USA. Tenk litt lurt, få deg husbytte eller lei privat, sjekk gode flypriser (KLM har vært helt nede i 4000 pr pers for Oslo-San Francisco)

Er det farlig?
Reising kan innebære risiko, mye fordi en turist ofte ikke har intiusjon på at "nå er jeg i en litt ille situasjon". USA er ikke mindre eller mer farlig enn andre land, og sjansen for å bli skutt på åpen gate er mikroskopisk. Sjekk litt om området du skal bo i, ikke gå alene i litt kjipe områder etter det har blitt mørkt, ikke vift med pengene, ikke ta deg en joint eller drikk deg for snurrete - ta vanlige forhåndsregler så er det ikke noe problem. (Husk at den jevne amerikaner tror at Norge er litt farlig - pga 22.juli og det de ser på som et ekstremt dårlig sikkerhets-system i Norge) Californierne er vennlige, høflige og interessert, hvis du står og roter med et kart kommer det garantert en opp til deg og spør om du trenger hjelp. En skal forsøke ikke å rote seg bort i politiet - det er ikke som i Norge der de fleste er politimester Bastian sammenlignet med her.

Reiselitteratur
Jeg kommer tilbake med et fyldig innlegg om reiselitteratur. Det finnes masse bra på USA - og jeg skal gi deg the best of the best.

God reiseplanlegging og god tur.

Hvis du har konkrete spørsmål om reise i USA kan du sende meg det på mail eller i kommentarfeltet - så skal jeg svare deg hvis jeg kan eller tipse deg om hvor du kan få svar.

Feel-good fra Berkeley

Nå nærmer det seg slutten på oppholdet vårt her og da kan det kanskje passe å ha en feel-good reportasje fra Berkeley som et av de siste innleggene herfra.

(Berkeley, USA) Dette er en av de beste dagene i året her i Berkeley, sier mannen jeg møter på College Avenue i Berkeley. Han og sønnen holder på å laste inn et fjernsyn, en sofa og en stol i bilen. Det står et stuebord med glassplate ved siden av bilen og de diskuterer om de skal ta det med seg, skrape det ned og male det i en farve som passer med resten de har funnet. Vi har vært på Craigslist (tilsvarer Finn.no), men det er både dyrt og dårlig. Nei, da bestemte vi oss heller for å vente til i dag – du vet, i morgen skal alle studentene være ute av leilighetene og studentboligene de har leid, forteller han. Det betyr at vi kan få alt vi trenger her i Berkeley. Gratis.

Berkeley er en by med 100 000 innbyggere og 30 000 studenter. De fleste studentene går på det prestisjetunge universitetet i Berkeley (UCB), og etter flere uker med gradueringsfester, diplom overrekkelser, besøk av stolte foreldre og familie, begynner byen å tømmes for studenter. UCB er et av de ti beste universitetene i USA og verden – og det eneste av ti på topp universitetene som er offentlig. Mange av studentene får stipendier, noe som kommer godt med når hver student må ut med nærmere 15000 dollar for ett års studier. Andre kommer fra rike familier, får stipend fra hjemlandet eller er den ene sønnen eller datteren emigranter setter alle sine sparepenger på for at neste generasjon skal få et litt bedre liv enn de selv har klart å skape seg.

De to jeg treffer er ikke studenter, det er en far og en sønn som er ute for å finne møbler til sønnens nye hybel. Og de er ikke alene. På nesten hver eneste gate står det noen møbler, og det er mange som har tatt turen for å se om de kan finne det de leter etter. I ett land med nesten 50 millioner fattige, og et velferdssystem som for oss nordmenn fremstår som helt uforståelig inhumant, er en slik omvendt Robin-Hood modell kjærkommen.

Det er ikke bare i Berkeley folk setter ut møbler på gaten. I San Francisco så jeg en bokhylle på gaten, påfestet en lapp med den hyggelige beskjeden: "Kjære nye eier av denne bokhyllen. Jeg har hatt masse glede av den, men nå skal jeg flytte. Jeg håper den blir godt tatt vare på og fylt med mange gode bøker". På flere av møblene som står plassert i hele Berkeley kan vi lese post it lapper med smilefjes, Gratis, Blir som ny med litt maling, Ta godt vare på, Vær så god og Ha en fin dag.

Berkeley er en liberal by, med et alternativ helsevern og sine egne regler, og  den er en selverklært atomfri sone. I Berkeley lever flower-power, marijhuna-røyking, demonstrasjoner og offentlige diskusjoner i beste velgående. Byen skiller seg ut fra andre amerikanske byer på mange måter. Du reiser ikke til Berkeley for å gå på kjøpesenter, det finnes ikke her. Det er en stakkarslig McDonalds som aller nådigst har fått åpne her, men ikke flere. Giganten og konsumerkapitalisten Wallmart finnes stort sett i hver eneste amerikanske by, men i Berkeley sa de folkevalgte nei. Det er en ensom kjedebokhandel i byen (Books Inc.), og ikke mindre enn 21 selvstendige, uavhengige bokhandlere. Overalt er det små butikker og restauranter, de fleste tilbyr Organic food – økologisk mat, du finner smoke shops, solcelle paneler på hustakene, elektriske biler, alle typer markeder og alternative supermarkeder som Whole Food, Trader Joes og Berkeleys eget market: Berkeley Bowl.  Det er mange hjemløse her og etter sigende kommer de hit fra hele USA på grunn av været – evig varm vår, og fordi de ikke blir utsatt for blind vold.  Det forekommer sjeldent at en husløs blir drept mens han sover, berkeleyanere stikker heller til dem en dollar eller to.

USA er et land med store variasjoner, stort mangfold og stor vilje til å ønske pluralisme velkommen. I den liberale og etter amerikanske målestokker venstreorienterte universitetsbyen Berkeley er dette særlig synlig. Det viser seg blant annet ved at alle kirkesamfunn er representert i Berkeley, her kan du gå i et buddistisk tempel, i en katolsk kirke, du kan danse og synge deg gjennom en afro-amerikansk gudstjeneste eller ta tilflukt i et meditasjonssenter. Flere kirkesamfunn har plakater som forteller at de ikke er homofiendtlige, rasistiske eller kjønnsdiskriminerende. Vi er, skriver de; In to love. Opptatt av kjærlighet.  Du kan få mat fra hele verden, laget av mennesker fra hele verden, i alle prisklasser. Og du kan altså få et fullt møbelement hvis du tar turen ut på gatene på en dag som denne. De fleste av møblene står bare ute en times tid før de plukkes opp. Det lille som ingen vil ha tar mannen på søppelbilen med seg dagen etter.

Velferdsmodellen i Berkeley skiller seg mye fra andre byer i California. Du skal ikke reise lenger enn til nabobyen Oakland før du ser forskjellen. Oakland er en av de mest kriminelle byene i USA, og et av de største problemene er det de kaller Black on Black. Afroamerikansk ungdom, uten utdannelse, fra fattige hjem, som opptrer i gjenger og dreper hverandre. I Berkeley har jeg blitt fortalt at det finnes områder i Oakland som ikke engang politiet våger seg inn i. Kanskje ikke så rart at mange foreldre fra Oakland velger å busse barna sine til skolene i Berkeley.

I en av de gode, uavhengige bokhandlerne her fortalte en ansatt meg at Berkeley-spiriten har noe skandinavisk over seg. Som for eksempel tradisjonen med å sette ut møbler på gaten når man ikke trenger dem mer . Eller å gi penger til de hjemløse. Hjelpe medmennekser på gaten. Si "Hei, hvordan har du det?" til folk du ikke kjenner. Stoppe for fotgjengere som skal over veien. "Men", sa den samme mannen, "det er kanskje ikke så rart – det er jo en nordmann som var med på å bygge denne byen". Og det stemmer. Karin Sveen har skrevet den fantastiske historien om Peder Sæter som reiste fra det fattige Norge til det store Amerika og ble rik. Boken heter «Mannen fra Montgomery street» og er en gripende historie om livet til en raus mann som kom fra Norge for nesten 150 år siden. Han var en av fem menn som grunnla Universitetet i Berkeley, og på denne måten bidro han til å etablere et universitet som i generasjoner har økt enkeltpersoners mulighet for å få et bedre liv. Det er kanskje denne viljen til å dele, til å se sine medmennesker, til å ønske andre godt, som i en litt annen form får uttrykke seg i gatene i Berkeley disse solfylte dagene.

Favoritt: Mrs Dalloway's Literary & Garden Art

Berkeley har noen sånn som 22 bokhandlere. En av disse er en kjedebokhandel (Books Ink.) De 21 andre er uavhengige. Mange sliter, har lite inntekter, men felles for de jeg har vært i - ca. 15 av dem - er at de har bokelskende og engasjerte eiere. Som kunder opplever vi at de ansatte gir gode råd, er imøtekommende, leser enorme mengder litteratur og er oppdatert på det som foregår både nasjonalt og internasjonalt på bokfronten. Skandinavisk litteratur er populært fordi bøkene selger så bra, særlig all krimmen som har kommet de siste årene. Joda - Jo Nesbø selger som varmt hvetebrød. Her er bilder fra en av de bokhandlerne jeg bruker mest, Mrs Dalloway.

Trykk på bildene så ser du dem bedre.

Her er litt av velkomstmeldingen på nettsiden til Mrs Dalloway:


Mrs. Dalloway’s is a vibrant, full-service,  independent neighborhood bookstore located in the beautiful, historic Elmwood District of Berkeley. The store was founded in 2004 when longtime friends and residents of the Elmwood, Marion Abbott and Ann Leyhe, decided to pool their passions, talents, and resources.
The store’s name derives from the first line of Virginia Woolf’s 1925 novel, Mrs. Dalloway: “Mrs. Dalloway said she would buy the flowers herself.”
Spacious and inviting, Mrs. Dalloway’s offers an exciting and diverse selection of titles—both comprehensive and contemporary— and is renowned for its skillfully curated fiction, non-fiction, poetry, garden book and children’s book sections, all of which feature a remarkable and relevant variety of rare and innovative small presses.
From the day we opened our doors, our bookstore fostered a sense of community. Today, Mrs. Dalloway’s hosts over one-hundred stellar in-store author events each year, serving as a dynamic cultural center and resource for its neighborhood, its ever-expanding and devoted customer base, and as an outreach to the San Francisco Bay Area literary community.
Mrs. Dalloway’s outgoing and talented booksellers are passionate about reading, love to share their eclectic tastes with illuminating staff picks, and are most happy when engaged in book talk.

De to eierne, som begge har arbeidet i forlagsbransjen, har inkludert lidenskapen for hagearbeid og de har en imponerende samling Gardening-books. I tillegg til barne- og ungdomslitteratur, reiselitteratur, lyrikk, biografier, skjønnlitteratur, krim, tidsskrifter, med masse mer. Hver uke kommer det besøk i bokhandelen, fra forfattere, oversettere, folag og andre som forteller for et lite, men interessert publikum.


Området bokhandelen ligger i, Elmwood på College Avenue, er verdt et besøk. Er du feks. i San Francisco og vil ta en tur for å se Universitetet i Berkeley anbefaler jeg deg å ta lunchen på cafeen vegg i vegg med Mrs. Dalloway, før eller etter besøk i bokhandelen.


Enjoy!

Kuki Gallmann - I dreamed of Africa.

Kuki Gallmann er italiensk. Hun reiste fra Italia til Kenya i 1972 og er i dag Kenyansk statsborger. Kuki Gallmann har skrevet flere bøker, den mest kjente er kanskje I dreamed of Africa. I 2000 ble den filmatisert med Kim Bassinger i hovedrollen som Kuki.

Jeg kjenner til Kuki Gallmann gjennom familien. Min svigermors familie var settlere i Kenya, og Kuki er en venn av familien. Det som har fasinert meg er historien om denne kvinnen, som treffer en italiensk mann - tar med seg sønnen sin Emmanuel, flytter til Kenya og bosetter seg på en farm - er hvordan hun takler selve livet. Kuki, som har reist med sin far til Afrika som liten pike, og som ble fortalt om Afrika hver kveld når hun skulle sove, er lykkelig i Kenya. Hun føler at hun har kommet hjem og hun kjenner at hun lever.

For de av dere som har lest Gallmann vet dere at hun rammes, ikke bare av en tragedie, men to. Først mister hun mannen sin - han er på vei til Mombasa for å hente vuggen de har fått laget til sin ufødte datter. På veien blir han utsatt for en trafikkulykke og dør momentant. Det er fryktelig trist, men det blir ufattelig når sønnen noen år etter dør etter et slangebitt.

Kuki Gallmann er en kvinne som reiser seg igjen og i dag driver hun en organisasjon som skal beskytte elefanter og neshorn fra å bli offer for snikjakt. Linken hennes ligger her - verdt et besøk hvis du skal til Kenya. Det står som nummer en på min liste - har du først reist til Kenya vil du tilbake.Dette er et av de landene man forelsker seg i - og noen av årsakene til at folk blir så forelsket i Kenya er de samme som Gallmann beskriver så godt i bøkene sine.

Bøkene hennes er nydelige og filmen er så vakker, så trist og så hjerteskjærende at det nesten ikke er til å holde ut.

Både boken og filmen anbefales på det varmeste. Vakre bilder fra Kenya og en usedvanlig sterk historie. Du kan leie filmen hos Itunes eller bestille den fra Amazon.

God bok og god film