onsdag 8. juni 2011

Haruki Murakami - 1Q84

Det er bare å ta av seg hatten (for de som har det) og bøye seg i støvet. Dette har vært den ultimate leseopplevelsen og et herlig opphold i Murakamis fantastiske univers. En bok som spiller på alle de kjente Murakami-karakterene, gjenkjennelige personer som minner om dem vi har blitt glad i gjennom tidligere bøker.

Kattene er selvsagt med, to måner, to verdener som løper parallelt og to sterke hovedpersoner. Felles for disse to er at de er ensomme, de tar seg en drink, de tenker ikke som andre og de har et sterkt indre sjelsliv.

Murakami har en særegen måte å presentere kvinner på som blir veldig synlig i denne boken. Det er sterke kvinner som styrer og han bruker mange metaforer som støtter opp: månene, morsrollen, mor-datter, kvinnefellesskap, kvinner som tar hevn og lengsel etter kvinner som har spilt en stor rolle i livet til aktørene. Sånn sett kan boken leses med et feministisk blikk.  Det er fasinerendeat Murakami, med sin japanske bakgrunn, bruker det feminine på den måten han gjør. Japan er et land hvor kvinner tradisjonelt blir undertrykt. Det er de ikke i denne boken.

I boken er seksualitet mer fremtredende enn i tidligere bøker. Særlig kvinners seksualitet. Kvinnen er den seksuelle initiavtivtager og det er hun som velger og definerer det seksuelle. Sex blir brukt til ulike formål, og har en funksjon. Menns seksualitet er i stor grad satt i en voldelig sammenheng, i form av overgrep. Disse mennene har en birolle i fortellingene, og målet for kvinnene er å transportere mennene som bruker vold over på den andre siden.

Jeg har aldri lest fantasy, men for meg er dette en bok som kan puttes i en sjanger som kanskje kan kalle fantasy. Som leser blir du trukket inn i forestillinger om verden og et magisk univers med sterke og svake, gode og onde krefter.

Dypest sett handler muligens denne boken om valg. Eksistensielle valg som styrer livet og som påvirker retningen til den enkeltes skjebne. Den handler også om valgene den enkelte må gjøre med jevne mellomrom, valget om å være den man er, til å handle og til å selv bestemme over hvem man ønsker å være.

Sum summarum: en fantastisk leseopplevelse uten sidestykke. Lengden på boken gjør at leseren virkelig trer inn i dette surrealistiske universet, suger det  inn og er der. I tillegg har jeg en mistanke om at det er et sted leseren kan bli - lenge etter at boken er ferdiglest.

Anbefales hemningsløst!

God bok!

4 kommentarer:

  1. Har hatt blandete leseopplevelser med M før, men har en mistanke om at mye av det negative kan skyldes dårlig oversettelse. Denne gleder jeg meg til, og er forbløffet over at du allerede har fått lest den!

    SvarSlett
  2. ...så bra anmeldelse! Jeg har den på nattbordet og gleder meg veeeldig til å begynne etter å ha lest innlegget ditt :-)

    SvarSlett
  3. Torbjørn: den tok litt tid å lese, nesten en uke. Men jeg har gledet meg helt hemningsløst til å lese den.
    Ha du lest: kul blogg du har! Takk for hyggelig tilbakemelding på blogginnlegget!!

    SvarSlett
  4. Eg gleder meg endå meir til denne, etter å ha lese dette gode innlegget. Eg blei svært fascinert over Murakami sitt univers, då eg las The Wind-Up-Bird-Chronicle første gongen, for nokre år sidan. Eg liker det absurde og det surrealistiske, kombinert med det kvardagslege i bøkene hans. Og det høyrest jo ut som om 1Q84 har mykje av det som har begeistra meg tidlegare.

    SvarSlett