De av dere som har lest Barnes blir ikke overrasket over at dette er et begeistret blogginnlegg. Noen forfattere er jeg litt treg med å lese, og Barnes er en av disse. Det betyr at du som lurer på om du skal lese Barnes vil finne mange og gode blogginnlegg av norske bokbloggere om denne forfatteren. Han vant Man Booker Prize for denne boken i 2011, og er i disse dager aktuell med boken "Livets nivåer".
Fornemmelsen for slutten er en fortelling om Tony Websters og avgjørende hendelser i hans liv. Det er en retrospektiv historie, Tony er over 60 år gammel når han ser tilbake på det som har vært, vennene han hadde og den han selv var for mer enn 40 år siden.
Tony går på kostskole og er nært knyttet til Colin og Alex. Når Adrian begynner i klassen blir han den fjerde. Han skiller seg fra de andre på flere måter; de kjenner ikke historien hans, vet kun at moren har flyttet fra han, faren og broren. Han er intelligent, alvorlig og mystisk - og han ble på flere måter midtpunktet i gruppen.
På skolen er det kun gutter og for Tony handler mye om å fantasere om sex og jenter. Han treffer Veronica og forelsker seg. Når hun velger Adrian fremfor Tony avvikles det gode vennskapsforholdet mellom Adrian og Tony.
Tony gifter seg, får barn, skiller seg og lever et gjennomsnittlig, men godt liv. Historien om Adrian og Veronica slipper aldri taket, og han lever med det han selv husker av det som skjedde, og sin forståelse for hva som det skjedde. Så får han et brev fra Veronika og alt endres.
Det er en nydelig historie som fortelles i boken. Den handler om livet, minner som forsvinner og kommer tilbake, situasjoner som ses i nytt lys etter et langt liv og erkjennelsen av at ting aldri var helt sånn som man trodde.
Det er ikke en lang bok, men det er en vakker og klok bok. Anbefales!
God bok!
torsdag 26. juni 2014
tirsdag 24. juni 2014
Akhil Sharma
Boken handler om en indisk, fattig famile som kommer seg til USA. Her skal det gode livet starte for mor, far og to sønner. Vi er på slutten av 70-tallet og fortellerstemen er 8 år gamle Ajay. Familien setter all sin lit til storebroren Birju, en situasjon som også i dagens USA er vanlig for fattige innvandrere fra hele verden. Det er viktig å få barna inn i det amerikanske systemet, de skal lære språket flytende, få gode karakterer etterfulgt av stipender og utdanning på de gode amerikanske universitetene.
En stund ser det ut til at drømmen skal gå i oppfyllelse, og det er stor optimisme i familien. Så skjer ulykken og de fatale tre minuttene som endrer alt for alltid.
Historien gir et innblikk i hvordan det er for barn å komme til et fremmed land som er så ulikt det de er vokst opp i. Sharma klarer å formidle utfordringene disse møter på en troverdig og god måte. På den måten har boken en funksjon utover det reent litterære, dette er en bok som studenter og andre som jobber eller skal jobbe i det flerkulturelle feltet kan ha stort utbytte av å lese.
Det går greit med Ajay, han blir velutdannet og rik og oppfyller den amerikanske drømmen. Men veien frem har kostet mye og det er en hjerteskjærende fortelling som hverken penger, kjærlighet eller suksess kan gjøre opp for.
Anbefales! God bok!
torsdag 19. juni 2014
Meg Wolitzer - The Wife
Herlig og morsom historie, full av oppdemmet raseri, svik, suksess og nederlag. Joe og Joan Castleman er på vei til Helsinki. Han: den berømte forfatteren som skal ta i mot den store litteraturprisen (ikke helt, men dog nesten like stor som den som blir utdelt i Stockholm), hun: den lojale og alltid tilstedeværende konen.
Joe og Joan møter hverandre på universitetet, hun som student, han som den unge (gifte) læreren. De innleder et forhold, blir tatt og "flykter" til New York. Der bor de dårlig og sliter seg frem til gjennombruddet for Joes første roman. Joan arbeider i et forlag, men vier nå all sin tid til å tilrettelegge for den grandiose og notorisk utro forfattermannen. De får tre barn, men tilbringer mesteparten av tiden sin med litterære prosjekter. De blir rike, får et nydelig hjem, har et godt venneskap og et felles prosjekt. Alt går på skinner for ekteparet Castleman. Eller gjør det det?
Boken innledes med følgende setning:
The moment I decided to leave him, the moment I thought, enough, we were thirty-five thousand feet above the ocean, hurtelig forward but giving the illusion of stillness and tranquality. Just like our marriage (...)
Resten av boken er Joans tilbakeblikk på de siste 40 årene med forfattermannen Joe. Hun forteller med ironi, total mangel på selvhøytidlighet og skarpe kommentarer. Det er ubetalelig, og når vi kommer til bokens siste del tar det fullstendig av. Helt strålende!
Wolitzer er på bestselgerlistene i England og USA med boken The interesting. Det er (selvsagt) umulig å få tak i boken her i Norge, men den kan i verste fall bestilles på amazon, i beste fall finner jeg den på en eller annen flyplass. Når det gjelder The wife kan dere merke dere mine ord: et oppegående norsk forlag finner frem til denne damen (eller kanskje allerede har funnet frem til henne) - enten like før eller etter Maryl Streep eller Glen Close blir hyret inn som Joan i filmatiseringen av boken. Vi får se om jeg har rett, men dette er et "stalltips" som jeg er sikker på går inn. I mellom tiden kan du kose deg med boken, du får den som sagt på internet.
God bok og god fornøyelse!
Joe og Joan møter hverandre på universitetet, hun som student, han som den unge (gifte) læreren. De innleder et forhold, blir tatt og "flykter" til New York. Der bor de dårlig og sliter seg frem til gjennombruddet for Joes første roman. Joan arbeider i et forlag, men vier nå all sin tid til å tilrettelegge for den grandiose og notorisk utro forfattermannen. De får tre barn, men tilbringer mesteparten av tiden sin med litterære prosjekter. De blir rike, får et nydelig hjem, har et godt venneskap og et felles prosjekt. Alt går på skinner for ekteparet Castleman. Eller gjør det det?
Boken innledes med følgende setning:
The moment I decided to leave him, the moment I thought, enough, we were thirty-five thousand feet above the ocean, hurtelig forward but giving the illusion of stillness and tranquality. Just like our marriage (...)
Resten av boken er Joans tilbakeblikk på de siste 40 årene med forfattermannen Joe. Hun forteller med ironi, total mangel på selvhøytidlighet og skarpe kommentarer. Det er ubetalelig, og når vi kommer til bokens siste del tar det fullstendig av. Helt strålende!
Wolitzer er på bestselgerlistene i England og USA med boken The interesting. Det er (selvsagt) umulig å få tak i boken her i Norge, men den kan i verste fall bestilles på amazon, i beste fall finner jeg den på en eller annen flyplass. Når det gjelder The wife kan dere merke dere mine ord: et oppegående norsk forlag finner frem til denne damen (eller kanskje allerede har funnet frem til henne) - enten like før eller etter Maryl Streep eller Glen Close blir hyret inn som Joan i filmatiseringen av boken. Vi får se om jeg har rett, men dette er et "stalltips" som jeg er sikker på går inn. I mellom tiden kan du kose deg med boken, du får den som sagt på internet.
God bok og god fornøyelse!
tirsdag 17. juni 2014
Nickolas Butler - Shotgun Love Songs
Denne boken har fått en del omtale i USA, blant annet for sin orginalitet. Historien foregår langt ute på det amerikanske bondelandet, i en liten by med et par tusen innbyggere. Vi møter en vennegjeng som har holdt sammen siden barndommen, kjenner hverandres familier, er faddere for hverandres barn og forlovere for hverandre i bryllup. Og, kan vi legge til, der nesten "alle har lagt med alle". Vennegjengen dekker hele det stereotype persongalleriet: den stødige gutten som blir bonde, han som reiser til storbyen og tjener seg rik, han som alle vil ligge med, han som blir skadet og må ivaretas, og sist men ikke minst, han som reiser ut med gitaren under armen og kommer tilbake som superstjerne. Bak enhver mann står en kvinne, mer eller mindre lojal og med store og små hemmeligheter.
Det er en artig historie, og personene er lett å like. Det som gir en liten bismak er forherligelsen av de små stedene, identitet utviklet i tette samfunn. og romantiseringen av bygda. Det blir litt i overkant, dette her - særlig i bokens siste del. Det er all grunn til å sette spørsmålstegn ved om dette er en troverdig historie, særlig fordi de som ikke er med i gjengen - altså de som lider av å bo i så små samfunn ikke er tilstede i fortellingen. Her finnes ingen svarte, ingen homofile, ingen muslimer, - ingen som kan utfordre vedtatte sannheter. Men, det er ikke en forfatters plikt å være politisk korrekt, noe Butler heller ikke er. Sett i lys av utviklingen i USA, med økende konservatisme og tea-parties, konflikter mellom etniske grupper og klasser blir hele lesningen litt rar. Det er kanskje en god grunn til ikke å lese boken inn i dagens amerikanske virkelighet og heller lese den som en fin og sjarmerende historie om en liten vennegjeng, ett eller annet sted i en liten by utenfor Chicago, som - på samme måte som folk rundt i hele verden - strever med smått og stort.
Anbefales, tross innvendinger.
God bok!
Det er en artig historie, og personene er lett å like. Det som gir en liten bismak er forherligelsen av de små stedene, identitet utviklet i tette samfunn. og romantiseringen av bygda. Det blir litt i overkant, dette her - særlig i bokens siste del. Det er all grunn til å sette spørsmålstegn ved om dette er en troverdig historie, særlig fordi de som ikke er med i gjengen - altså de som lider av å bo i så små samfunn ikke er tilstede i fortellingen. Her finnes ingen svarte, ingen homofile, ingen muslimer, - ingen som kan utfordre vedtatte sannheter. Men, det er ikke en forfatters plikt å være politisk korrekt, noe Butler heller ikke er. Sett i lys av utviklingen i USA, med økende konservatisme og tea-parties, konflikter mellom etniske grupper og klasser blir hele lesningen litt rar. Det er kanskje en god grunn til ikke å lese boken inn i dagens amerikanske virkelighet og heller lese den som en fin og sjarmerende historie om en liten vennegjeng, ett eller annet sted i en liten by utenfor Chicago, som - på samme måte som folk rundt i hele verden - strever med smått og stort.
Anbefales, tross innvendinger.
God bok!
torsdag 12. juni 2014
Monika Peetz - Tirsdagsdamene. Mellom ugress og roser.
Tirsdagsdamene er tilbake. Jeg har blogget om de to andre bøkene tidligere. Hverdagen for de fem damene er endret, særlig fordi Kiki har fått barn og flyttet på landet. Eva sliter fremdeles med å balansere ekteskap, barn og karriere, Caroline blir stalket pga en rettssak, Judith svirre med krystaller og annet åndelig, og Estelle har fått en bestemt og rigid svigerdatter.
Turen de tar denne gangen går ut på landet, til den falleferdige gården Kiki og Alex har kjøpt. I tråd med tidens hype skal de ble sjølberga og økologiske, og fantastien går langt over forstanden. Damene må hjelpe til og som vanlig ender det med tårer, klemming og begeistring.
De to første bøkene har kommet i paperback, og hvis du ønsker deg lettlest feel-good, en dæsj romantikk og rosa skyer, da er dette bøkene for deg. Deilig å lese "mellom slagene"; hele spektere fra de man har på hjemmebane og jobb, og ikke minst for deg som har en hang til litt mer seriøs og tung litteratur. Jeg tviler litt på om dette er boken du bør gi mannen din til bursdag eller i morgengave, men det er definitivt en vinner som venninnegave eller til å ha i sommerbagen.
God bok!
Turen de tar denne gangen går ut på landet, til den falleferdige gården Kiki og Alex har kjøpt. I tråd med tidens hype skal de ble sjølberga og økologiske, og fantastien går langt over forstanden. Damene må hjelpe til og som vanlig ender det med tårer, klemming og begeistring.
De to første bøkene har kommet i paperback, og hvis du ønsker deg lettlest feel-good, en dæsj romantikk og rosa skyer, da er dette bøkene for deg. Deilig å lese "mellom slagene"; hele spektere fra de man har på hjemmebane og jobb, og ikke minst for deg som har en hang til litt mer seriøs og tung litteratur. Jeg tviler litt på om dette er boken du bør gi mannen din til bursdag eller i morgengave, men det er definitivt en vinner som venninnegave eller til å ha i sommerbagen.
God bok!
tirsdag 10. juni 2014
Donna Tartt - Stillitsen
Endelig kom den, boken veldig mange har ventet på veldig lenge. Donna Tartt tok en hel generasjon med storm da vi leste Den hemmelige historien på begynnelsen av 1990 tallet. Tartt er en god venn av en annen sentral forfatter fra samme periode, Bret Easton Ellis (American Psycho). Begge ble litterære stjerner nærmest over natten, og bøkene ble diskutert på lesesaler, i avisene, på cafeer og nach spiel.
Stillitsen handler om Theo, en tenåring som bor alene med moren. Den alkoholiserte faren har forsvunnet for ikke å komme tilbake, og mor og sønn har et nært og godt forhold. De bor i New York da moren blir drept i et brutalt terrorangrep på et kunstmuseum. Theo overlever mirakuløst, og i all tummulten som oppstår blir han bedt av en gammel mann om å ta vare på et bilde. Bildet heter Stillitsen (en liten fink som er vanlig i store deler av Norge, Gold Finch på engelsk). Bildet er malt av Carel Fabritius (1622 - 1654), og eksisterer i virkeligheten. Stillitsen er morens yndlingsbilde, og blir en form for bindeledd mellom Theo og moren, som nå er død. Av mange årsaker klarer han ikke å fortelle noen om bildet, og hele livet hans blir preget av angsten for at han skal bli tatt for kunst-tyveri.
Det er mange historier i denne fortellingen og en av dem som fasinerte meg er hvordan hele systemet ikke klarer å fange opp Theo etter ulykken. Alle instanser som skal ta seg av barn i krise feiler: barnevernet, helsevesenet og skolen. Han vet ikke hva som skal skje med ham, ingen forklarer hva de tenker om situasjonen hans og det virker som om alle voksenpersoner opplever at han tar "det bra" og at ting går av seg selv. Sånn er det selvsagt ikke, og Theo var en ungdom med mye uro i kroppen allerede før moren døde. Men han møter noen personer som blir avgjørende for ham, og han klarer seg rimelig bra.
Det er en lang bok på mer enn 800 sider, og jeg har sett at enkelte litteraturkritikere mener at den burde vært kortere. Jeg er ikke enig i det. Tartt's fortelling er fasinerende og kreativ, persongalleriet er farverikt og plottene spennende. Dette er en av de bøkene som man ønsker skal vare og vare, og etter 840 sider er leseren mett, fornøyd og lykkelig.
Dette må være den ideelle sommerlektyre for de aller fleste leseglade, og det er ingen grunn til å vente på at den skal komme i pocketutgave - dette er en av disse bøkene som blir slitt i kantene fordi både voksne og unge leser og lar seg begeistre!
God bok!
Stillitsen handler om Theo, en tenåring som bor alene med moren. Den alkoholiserte faren har forsvunnet for ikke å komme tilbake, og mor og sønn har et nært og godt forhold. De bor i New York da moren blir drept i et brutalt terrorangrep på et kunstmuseum. Theo overlever mirakuløst, og i all tummulten som oppstår blir han bedt av en gammel mann om å ta vare på et bilde. Bildet heter Stillitsen (en liten fink som er vanlig i store deler av Norge, Gold Finch på engelsk). Bildet er malt av Carel Fabritius (1622 - 1654), og eksisterer i virkeligheten. Stillitsen er morens yndlingsbilde, og blir en form for bindeledd mellom Theo og moren, som nå er død. Av mange årsaker klarer han ikke å fortelle noen om bildet, og hele livet hans blir preget av angsten for at han skal bli tatt for kunst-tyveri.
Det er mange historier i denne fortellingen og en av dem som fasinerte meg er hvordan hele systemet ikke klarer å fange opp Theo etter ulykken. Alle instanser som skal ta seg av barn i krise feiler: barnevernet, helsevesenet og skolen. Han vet ikke hva som skal skje med ham, ingen forklarer hva de tenker om situasjonen hans og det virker som om alle voksenpersoner opplever at han tar "det bra" og at ting går av seg selv. Sånn er det selvsagt ikke, og Theo var en ungdom med mye uro i kroppen allerede før moren døde. Men han møter noen personer som blir avgjørende for ham, og han klarer seg rimelig bra.
Det er en lang bok på mer enn 800 sider, og jeg har sett at enkelte litteraturkritikere mener at den burde vært kortere. Jeg er ikke enig i det. Tartt's fortelling er fasinerende og kreativ, persongalleriet er farverikt og plottene spennende. Dette er en av de bøkene som man ønsker skal vare og vare, og etter 840 sider er leseren mett, fornøyd og lykkelig.
Dette må være den ideelle sommerlektyre for de aller fleste leseglade, og det er ingen grunn til å vente på at den skal komme i pocketutgave - dette er en av disse bøkene som blir slitt i kantene fordi både voksne og unge leser og lar seg begeistre!
God bok!
lørdag 7. juni 2014
LP/Cappelen Damm - Opplevelsesreiser
Jeg har lenge hatt lyst til å gå den lykiske ruten i Tyrkia, og i boken er den en av mange turer du kan lese om. Eller hva med stryksurfing på New Zealand, Jeep langs Pamir Highway eller pandaer i Kina? Felles for alle stedene og turene som er omtalt er kart over turen, høydepunktene. en faktaboks med distanse, reisens varighet, når det er best å reise og lenke til nettsteder som gir gode tips. I tillegg er det god informasjon om litteratur om stedet, under overskriften Fra lenestolen.
Boken har nydelige bilder, god papirkvalitet og er en skattekiste av forslag til opplevelsesreiser over hele verden. Jeg har tidligere blogget om boken Verdens viktigste av Riisnæs og Hatlem - den er så dårlig at jeg ble fornærmet da jeg leste den. Opplevelsesreiser er helt i andre enden av skalaen: den er helt ypperlig. 26 profesjonelle vaganbonder har bidratt, og det er lagt mye arbeid i boken. Den har et godt register, dekker mange av de mest spennende destinasjonen i verden og en egen innholdsliste over kontaktadresser for de uliek tematikkene (alt fra new Zealand Alpine Club til British Hang-gliding and Paraglading Association).
Anbefales på det varmeste til alle drømmere, og et må-ha for deg med reisefot.
God bok!
Abonner på:
Innlegg (Atom)