Ut på tur - Sveits med tog, The Bernina Express

Etter å ha fløyet til Geneve, tatt tog til Lucerne og deretter til Zurich, kom turen til Chur - en liten, koselig alpeby som flere nordmenn kjenner godt ettersom det er et bra skisted. I tillegg til å være en by for fritid og skigåing, er Chur startstedet for Bernina Express.

Dette var et av høydepunktene, noe jeg har drømt om

 i årevis!

Bernina Expressen er oppført på UNESCOs verdensarv liste. 122 kilometer jernbane, 55 tunneler og 196 broer - et av ingeniørfagets imponerende konstruksjoner. Jeg tok den hele

Hardangervidda? Ikke etter denne turen!

Utsikt fra hotellet i Chur. Romantik Hotel Stern. Anbefales.

veien fra Chur til Tirano i Italia - og tilbake. Det ble akkurat tid til lunch i Tirano, og hvis man har tid kan det være verdt å vente til dagen etter med å retunere. Jeg "back-tracket" tilbake til St.Morits - for å få med selve indrefileten dagen etter, The Glacier Express.

Berninabanen sto ferdig i 1910. Det er mye å bli imponert av, men det heftigste er at banen har 70% stigning, det laveste punktet på banen er i Tirano, 429 meter over havet. Det høyeste er på Ospizio Bernina, hele 2253 meter over havet.

 På Alp Grüm gjør toget et stopp på vei sørover. Her får du en vanvittig utsikt over Alpefjell og hele veien til Italia. Turen tar 4 timer fra Chur til Tirano, og to timer tilbake samme vei til St. Moritz.

Jeg hadde ikke maks hell med været, det var ganske lavt skydekke - eller lavt: alt er relativt, det lå på ca 3000

meter. Men når du toger mellom fjell på opp til 4000 meter er det legitimt å oppleve det som lavt.











 Jeg hadde hatt store forventninger til turen, og alle ble innfridd. Alpene er uvirkelig vakkert om sommeren. Det er turstier, fiskevann, tregrensen går på 1850 meter over havet, det er grønnsakshager langt oppe i høyden, du kommer ut av toget på nesten 2000 meter og det er varmt! Sveitsiske sterotypier som jeg husker fra Heidi-filmene stemmer. Feite, fine kyr langt oppe på viddene, tyrolerstemning og du forventer at du hvert øyeblikk skal se Julia Andrews komme dansende og syngende. Dette er Sound of Music land. Når du toger rundt får du også en klar forståelse av hvorfor Sveits er vanskelg å innta for de som skulle ønske å invadere - det fremstår som plett umulig.

Togene er scenic - det betyr at det er store vinduer, også i taket - og det er en sterk følelse å se opp i taket og der er det bare spitzen, spitzen, spitzen - alpetopper spisse som knivegger med et melisdryss på toppen.

Når du så kommer frem, etter 6 timer fantastisk togtur, er det litt nedtur å komme til snobbete St. Moritz. Tettstedet er absolutt ingenting å oppleve, her lever de rike og snobbete. Det eneste jeg vil trekke frem som positivt - og ganske så stilig, er at du kan finne hotellet ditt på en tavle på togstatsjonen. Trykk på knappen, si at du har kommet og noen minutter etter er hotelbilen der. I tillegg er det vakker natur, og stedet er et godt utgangspunkt for fotturer. Hotellet var greit, men ingenting å skrive om. Jeg sov der fra fredag til lørdag og tre mennesker på natterangling er nok til å holde byen våken. Det er sjeldent air condition på hotellene i Alpene, og det er varmt, varmt, veldig varmt om sommeren, selvom det er høyt oppe. Men med masse flotte inntrykk fra turen var det deilig å legge seg - og ikke minst, å glede seg til det jeg egentlig var kommet for: the Glacier. Og været skulle vise seg å være fantastisk, ikke en sky på himmelen dagen etter. Life is so good!


Bernina expressen anbefales - sett den listen over må-gjøre, og den går både vinter og sommer. Skal du til alpene for å gå på ski? Fly til Zurich eller Geneve og kombinere med togtur - da får du en naturopplevelse du aldri glemmer!

God tur!