Isberg handler om en gutt som overlever et ras. Etter raset står kun kjellerligheten igjen, det er her gutten er når raset går. Resten av huset er tatt, sammen med foreldrene.
Vi følger gutten etter raset, og det mest beskrivende med hele historien er fraværet. Fravær av deltagelse for det som har skjedd gutten, ansvarsfraskrivelse og fremmedgjøring. I tillegg er det helt og fullt litterært fravær av tekst eller mening som lelseren kan følge.
Gutten blir ond. Han blir hatefull og voldelig. Han er åpenbart rasende. Mer får vi ikke vite. Seljestad beskriver (som vanlig) en fryktelig sex-scene, kvinnen - i dette tilfellet jenten - som blir brukt og ydmyket, mannens velbehag og rettferdiggjørelse.
Jeg likte ikke denne i det hele tatt. Den var intetsigende og ga ingen mening. Jeg forstår ikke hva Seljestad vil fortelle, eller hvorfor han ikke tar seg tid til å tegne et dypere psykologisk portrett av hovedpersonen.
Hmm, denne står på leselista mi. Men venter til januar, til lysere dager! Den står jo på lista til nominerte til ungdommens kritikerpris, og som kritikerfadder må jeg lese den.
SvarSlettSolgunn: jeg tenkte faktisk på det da jeg hadde lest den; at den sikkert er god som en snakke-om-bok for unge. Fordi det er så mye uforløst i handlingen og så mye rom for tolkning. Mye av det som skjer er både begripelig og ubegripelig, helt sikkert bra som utgangspunkt for diskusjoner.
Slett