I Balanse møter vi en mann med samme muskelsykdom som Steen selv har. Boken kan leses som den tredje boken i en triologi, den første er Vekten av Snøkrystaller, den andre Det lengste svevet og Balanse den tredje.
Hovedpersonen er den yngste beboeren på ett av Oslos pleiehjem. Konen hans er død av kreft. Datteren er flyttet til Cape Town og venter sitt første barn. Forholdet mellom far og datter er dårlig og teksten kan leses som et langt brev til datteren.
Boken er trist. Den gir et skremmende møte med et antageligvis representativt, norsk pleiehjem. Leger med lite tid, overarbeidete og underbetalte sykepleiere, kjip mat, neon lys i gangene og en blanding av demente, syke og døende mennesker.
Steen skriver godt om forholdet mellom hode og kropp, mellom tanke og handling. Han skriver også godt om utfordringene med å ta inn over seg andres lidelse, behovet for å distansere seg fra de andre, ikke kun være en pasient med en sykehistorie, men et menneske med individuell historie.
Skildringene fra Oslo og Oslo-innbyggernes forhold til marka, ski og landskapet som skaper byen er vakre og billedlige. En nydelig bok, trist og vakker, og som Steen skriver til datteren; tenker du aldri på at en dag er dette kanskje deg?
Anbefales!
God bok!
Det er kanskje feil å si det, men jeg gleder meg til å lese denne boka, selv om den virker alt annet en "gledelig". Jeg likte veldig godt to foregående romanene i trilogien og er spent på hvordan han avslutter dette. Lover bra ut fra det du skriver!
SvarSlettDu har all god grunn til å glede deg! Den er veldig fin!
SlettDu har skrevet så bra om boka, at denne må jeg lese! Livet er ikke like enkelt for alle, dessverre. Dette er vel en av de bøkene vi som har et normalt liv har godt av å lese.
SvarSlettAbsolutt. Og Steen er en fantastisk forfatter! Kos deg med boken!
SlettTakk for flott omtale.
SvarSlettHar lest mange av Steens bøker og kjenner hans historie gjennom dem, hva han selv har opplevd. Han skriver så godt og rett fram, han burde vært mer annerkjent som forfatter.
Denne boka må jeg lese!
Det er jo så morsomt når de endelig får berømmelse og heder. Appropo dette: Falbakken som er en av byens forfattere. Han er jo alltid blid, men da jeg gratulerte han med prisen på butikken her om dagen smilte han som jeg aldri har sett han gjøre før.
Ha en fin kveld!
Ingun
Faldbakken er god, jeg leste masse av ham da jeg var yngre. Han har (desverre) begynt å skrive krim, det er ikke min sjanger i det hele tatt.
Slett