Underjordiske timer handler, på samme måte som Alt må vike for natten en bok om ensomhet. Den kvinnelige hovedpersonen Mathilde er enke og har tre gutter. Hun har en jobb hun liker og trives i, men etter at hun åpent er uenig med sjefen sin gjør han alt for å ødelegge henne som menneske. Han fratar henne arbeidsoppgaver, lar være å informere om møter og det ender til slutt opp ed at hun blir fratatt kontoret. Mathilde bestemmer seg for å ikke bøye av, men etter som kollegaene også vender henne ryggen blir det vanskelig å stå rakrygget gjennom arbeidsdagene.
Thibault er lege. Han elsker sin Lila, men er ensom. I jobben sin møter han mange triste skjebner og felles for disse er ensomheten.
Delphine de Vigan skriver fantastisk bra. Hun klarer å beskrive de kalde, vonde sidene ved å leve i en storby i et moderne samfunn. På samme måte som i Alt må vike for natten er dette en bok som setter seg i magen, den er trist, vond og realistisk.
Anbefales!
God bok!
Ja visst er denne god! - Og jeg elsker avslutningen.
SvarSlett