Vigdis Hjorth - Leve Posthornet

Ellinor, midt i tredveårene strever med å skape mening i livet sitt. Hun finner dagboken sin fra 2000 og når hun leser det hun har skrevet er det intetsigende, og fullstendig meningsløst. "Navnene kunne byttes ut, datoene byttes ut, ingen bevegelse, ingen sammenheng, ingen glede, bare lede; pengene, brunfargen, sladderen, maten, jeg kunne like gjerne skrevet man som jeg." (side 8-9)

Dette er utgangspunktet for boken, og når kollegaen Dag forsvinner - frivillig, han vil ikke mer - for så bli funnet død i et havnebasseng, blir avstanden mellom Ellinor og livet hennes enda større. Hun overtar et prosjekt Dag arbeider med: arbeidet mot innføringen av EU's tredje postdirektiv.

Hele fortellingen dreier rundt Ellinors betraktninger om seg selv og sine omgivelser. Hun reflekterer distansert om livet sitt, sexlivet sitt, sin rolle som søster og datter og kvinne midt i livet. Vigdis Hjorth skriver som vanlig fantastisk bra og det er flere partier i boken som både er gjenkjennelige og veldig morsomme.

Det er skrevet mye om boken til Hjorth og flere anmeldere skriver at de ble i godt humør og ved godt mot av å lese boken. Det gjelder også for undertegnede. Sakte, men sikkert kommer Ellinor seg av bølgedalen, hun fortsetter å betrakte, men ikke så distansert og med ny erkjennelse om seg selv og det livet hun lever.

Hjorth skuffer ikke, dette er kanskje en av de aller beste tekstene hennes.

Anbefales!

God bok