Chris Guillebeau - The Art of Non-Conformity

Chris Guillebeau, legg merke til navnet - dette er en mann vi kommer til å høre mer fra fremover. Han er en ung fyr som lever etter en motstrømsfilosofi, The Art of Non-Conformity.

Hvis en skal koke ned hovedbudskapet hans kan det sammenfattes i en setning: lev som du selv ønsker. Og legg til: alt er mulig med den rette innstillingen.. Og ikke minst: verden kan bli bedre og det er din oppgave å bidra til at den blir det. Det som i følge C.G er den rette innstillingen er at du for det første setter ord på hva du virkelig ønsker deg, for det andre at du gjør det du kan for å oppnå det du ønsker deg gjennom, og dette er det tredje, ved å gjøre det. Typiske eksempler fra boken er folk som tør å si opp en kjip eller utilfredstillende jobb, uavhengig av om det er en skikkelig drittjobb eller en prestisjepreget stilling som betaler godt.

Det som er kult med dette prosjektet - som han kaller for World Domination, du kan laste ned manifestet hans fra denne linken - er at det er en cocktail av mange gode "ting". Selve grunnlaget er å reise og utfra behovet for å reise viser han hvordan du kan reise billig, steder du kan jobbe frivillig mot kost og losji og hvordan du kan realisere fulltidsreising hvis det er det du ønsker.

For oss med barn og studielån ligger det et stykke inne å bare skulle reise avgårde på ubestemt tid og la familie og heim seile sin egen sjø. Men det er oppstemmende og moro å lese om C.G som i skrivende stund forsøker å oppnå planen om å besøke 150 land innen en bestemt tid. Og, dette er noe mange oss skulle ønske for våre egne barn, at de lot utdanning være utdanning, jobb være jobb, satt livet hjemme litt på hold og tok av i noen år før de etablerer seg og kommer i det samme sporet som foreldre og venner som var litt kjapp med å stifte familie.

Hele prosjektet startet som en blogg, og for oss bloggere er det mye å hente. Du kan se bloggen hans her. Boken er artig, men du kan kose deg like mye ved å surfe på bloggen hans pluss de andre meningsfellene han generøst introduserer oss for. Sum summarum: artig prosjekt som ønsker å "endre" verden, tror på å være rause og varme mot andre, inkludert fremmede, promoterer frivillig arbeid med barn uten foreldre - både tobente og firbente, og annet viktig og givende arbeid i hele verden. Som pedagog og med en sterk overbevisning om utdanningens viktige rolle for personlig frihet og mobilitet er det med litt bekymring jeg leser om hans (bortkastede) erfaringer med utdanningssystemet, men dette balanseres (nesten) over gleden  av å lese fra et slikt overflødighetshorn av overmot og optimisme.

Anbefales!

Under kan du se del 1 av ett intervju med C.G. Enjoy!

Anna Funder - Alt jeg er

Australske Anna Funder har hatt stor suksess med boken "Alt jeg er". Den er litt tung å komme inn i, men dette er en av de bøkene som bare blir bedre og bedre.

Boken tar utgangspunkt i en faktisk historie om en gruppe unge mennesker som er i motstandsbevegelsen under opptakten til andre verdenskrig. Vi følger Ruth, en gammel kvinne som ser seg tilbake og Toller som tar livet av seg på slutten av 30-tallet. De har en person til felles som de begge var dypt knyttet til, en ung kvinne som het Dora.

Dora var Ruths eldre kusine og Tollers elskerinne. Hun var en aktiv figur i motstandsbevegelsen og en viktig person i motstandsarbeidet - først i Tyskland, deretter i England. Dora dør før krigsutbruddet - og vi forstår tidlig i fortellingen at hun har gjort en heroisk innsats for saken hun tror på. Hans, Ruths ektemann er en annen sentral person i boken, men ikke en person vi blir så godt kjent med som de tre andre. Forfatteren klarer å la leseren både bli en som vet hva hovedfortellerene tenker og lar oss betrakte de andre personene, både fra hovedfortellernes ulike ståsteder og som selvstendig leser. Det er meget bra!

Det er en tankevekkende og rystende historie som tegnes i boken. Vi kjenner alle til Hitlers overgrep, og i tillegg får vi et godt bilde av hvordan flyktningerne - særlig jødene - ble behandlet. Veldig mange land valgte ikke å ta imot flyktninger fra Tyskland, noe som førte til at de ble sendt tilbake til Tyskland. De fleste ble sendt til leire og drept eller døde der da de kom tilbake. De som kom seg til utlandet ble ofte jaktet av tysk etteretningstjeneste og mange ble drept i det landet de hadde flyktet til.

Ruth er en fortellerstemme det er lett å bli glad i og hun har en hjerteskjærende historie å fortelle. Jeg ble sterkt grepet av denne boken og likte godt den sakte opprullingen av det som som fortelles. Den er godt skrevet og historien er troverdig, godt fortalt og sterk. Anbefales på det varmeste!

God bok!

Filmsommer

Jeg har hatt veldig lyst til å se "Tree of Life" og "Melancholia" og hva passer bedre når dønningene slår mot svabergene enn å legge seg under dynen med en god film. Jeg startet med Tree of Life av Terrence Malick. Den handler om en mann (Sean Penn) som ser tilbake på oppveksten sin. Han vokste opp i en typisk amerikansk familie, antageligvis på 50 tallet, har to brødre og meget tradisjonelle foreldre. Faren er autoritær og forsøker å lære sønnene sine at man må sørge for seg selv i livet. Den eneste man kan stole på er seg selv, og det gjelder å kjempe seg fremover slik at man kan "bli noen". Moren er mest opptatt av godhet, håp, å hjelpe hverandre og vokse gjennom relasjoner. Faren og moren kan forstås som en form for kamp mellom det gode og det onde - hvis en er villig til å trekke det veldig langt. Sønnen finner ikke mening i tilværelsen, og det er dette filmen i bunn og grunn handler om: hva er meningen med livet. Det er en nydelig film, mye eksperimentell filming som fokuserer på små, men avgjørende prosesser som at hjertet slår, jorden går i bane, vær og lignende.  Tematisk er filmen tung og filosofisk, med andre ord en film som får en til å reflektere over alt fra forhold til familie, hvem man velger å være og hvor betydelig man er eller kan være for andre mennesker og hvor ubetydelig hver og en er i den store sammenhengen.

Melancholia(Lars von Trier)  har litt samme tematikk og mye filming som minner om Tree of life. Her er historien at en planet - Melancholia - kommer farlig nær jorden. En av hovedpersonen (Dunst) lider av Melancholia , og er et bilde på det triste og grunnleggende i mennesket. Behovet for å høre til, ensomheten, meningsløsheten og verdien av å kunne være der for andre. Flotte bilder av stjerner, jorden og planeter. En fin og tidels skremmende filmopplevelse - særlig når havet slår utenfor vinduet, det blåser kuling og regnet trommer på flatt tak.

Anbefales på (typisk) norske sommerkvelder med kuling i kastene! For deg som vil lese mer om forståelsen av melankoli gjennom tidene anbefales den utmerkede og meget leseverdige boken til Karin Johannisson, "melankolske rom". Lenken til blogginnlegg om denne boken finner du her.

God film og god bok!

Johnny Haglund - Utenfor allfarvei

For en godtepose av en bok. Jeg er intet mindre enn henrykt! Undertittelen er "Eksotiske reiser i asia, Afrika, Australia og Amerika" og er en av bøkene på Gyldendals Reis-serie. Johhny Haglund er fotojournalist og tar oss med på en fantastisk reise gjennom fire kontinenter. Bildene og teksten er som tekst og melodi i en slager - de passer sammen og utgjør en fullkomen helhet.

Jeg er ivrig leser av reisebøker og ofte er det enten for mye bilder og for lite tekst eller omvendt. De verste bøkene er de alle sier de har lest, men aldri kommet igjennom - bøkene som skal fortelle alt om en destinasjon, men som egentlig passer best for en statsviter eller spesielt faglig interesserte. De gode reisebøkene er de man kan kjenne seg igjen i, enten etter man har vært på stedene som blir beskrevet eller mens man er der. Og dette er en av disse.

Etter hver destinasjon som beskrives i tekst og bilde kommer en faktaboks som forteller hvordan du kan komme deg dit og diverse andre nyttig informasjon. Dette er altså en bok som faller utenfor dokumentarboken og reiseguiden og som treffer midt i mellom - på det stedet flere av disse bøkene bør befinne seg, spør du meg.

Teksten er bygget på personlige erfaringer og har en fortellende stil. Haglund kan masse og han deler generøst. Den er fra 2008 og det er vanskelig å forstå at den er såpass godt skjult som den er, det er en bok jeg har måtte lete etter. Men nå er den altså funnet og lest og anbefales hjerteligst til alle som liker å reise, drømmer om å reise eller bare vil kose seg med spennende historier skrevet av en spennende mann fra spennende steder i en spennende verden! God fornøyelse!

God bok!

Philippe Claudel - Granskingen

Phillipe Claudels roman "Granskeren" handler om en mann som kommer til en by for å granske årsaken til at det i det siste har vært så mange selvmord der. På smussomslaget står det at "Han (granskeren) får i oppdrag å finne forklaring på årsakene til en selvmordsbølge i et firma i en by som, desverre, virker velkjent for oss alle". Dette trenger å modifiseres. Byen er gjenkjennelig, ikke fra vårt eget liv, men fra andre romaner, historier vi har hørt fra totalitære samfunn som feks Sovjet og fra nattens mareritt. For Granskeren - det er det han heter gjennom hele byen - inntrer i et mareritt-lignende sted og tilstand som kanskje kan sammenlignes med marerittet i åpningscenen av Bergmans Jordbærstedet. Ingenting er som det syntes, alt vris til det mest forferdelige, personene han møter er uforståelige og logikken er totalt satt på hodet.

Alt er totalt og alt er grusomt på stedet hovedpersonen har kommet. Det snør, det regner, det er kaldt, han finner ikke frem, det er mørkt, alle er uvennlige og etter ikke lang tid er han redusert visuelt fra en betrodd statsansatt til en mann som ikke finner frem, han er våt, kald, sulten og utslitt, og han ser forferdelig ut. Og det stopper ikke. Mobilen er utladet, hotellet han omsider kommer til (ironisk nok heter det Håpets hotel) er uvennlig og merkelig. Rommet er svært, badet er så lite at han nesten ikke kan bevege seg der inne, vannet i springen er kaldt, hotellet syntes som om det er tomt, men i spisesalen er det hundredevis av mennesker som spiser fantastisk god mat - granskeren får udrikkelig kaffe og et par kjeks. Og sånn fortsetter det.

Byen han besøker huser foretaget - firmaet han skal inspisere. Og foretaget er totalt, alt tilhører tilsynelatende foretaget. Menneskene er passive, flokkmentaliteten er total og fremmedgjøringen overdøvende. Det er åpenbart det totalitære kapitalistiske samfunnet vi får et innblikk i, med innbyggere som er dispilinert gjennom goder, men ikke lever fullverdige liv. Mangelen på individualisme er komplett.

Romanen minner meg om en av novellene i Daniel Kehlmanns fantastiske bok, Berømmelse - en roman i ni deler og historien om forfatterinnen som forsvinner i et fremmed samfunn og aldri kommer tilbake. Også her er mangelen på forståelse, de uvirkelige situasjonen, og en mobil med tomme batterier sentral.

Claudels roman er mesterlig og er noe av det mest dystopiske jeg har lest på lenge. Skremmende, men underholdende. Anbefales hjertelig - dette er en av de bøkene du må få med deg!

God bok!

Herman Koch - Sommerhus med svømmebasseng

En knallgod bok fra Koch. Jeg likte ikke den forrige så godt, men denne sitter som et skudd. Koch trekker igjen opp et moralsk dilemma og spørsmålet er hvordan vi takler etiske situasjoner når vi selv rammes av urett.
Hovedpersonen i boken er lege, gift og med to døtre. Han er åpenbart litt i overkant liberal med reseptene og kombinert med en evne til å få pasientene til å føle at han lytter og forstår gjør dette han til en populær lege. Han har en stor pasientgruppe fra kulturlivet og en av disse er en skuespiller som han får en form for personlig forhold til.
Tittelen henviser til en invitasjon legen og hans familie får, de skal tilbringe deler av sommeren i skuespillerens leide sommerhus, som altså har svømmebasseng.
Det etiske dilemmaet oppstår når legens 13 år gamle datter blir voldtatt. Koch skriver overbevisende om legens reaksjoner på hendelsen og beskriver hvordan han blir dypt preget av hendelsen. Før og etter øyeblikket som påvirker alt, også legens vurderingsevne. Han mener at han vet hvem som har voldtatt datteren og når denne kommer til han med en kreftsvulst tar legen en avgjørelse som er skjebnesvanger for både han og pasienten.

Boken har skapt stor debatt i Nederland. Den kan også leses som et innlegg i diskusjonen om dødsstraff: har vi rett til å drepe andre, og har staten (eller autoriteter - i dette tilfelle legen) rett til å ta så store beslutninger. Og ikke minst, vet vi at det er rette mannen som blir drept.

En virkelig god bok og ikke på langt nær så kynisk og hard som den forrige boken hans, Middagen. I Middagen er det også barna som har en sentral rolle i dilemmat som presenteres. Hovedpersonene i den siste boken er på sett og vis mer likanes til tross for sine skrudde holdninger og mangel på integritet. For mitt vedkommende er det to store spørsmål som stilles i boken. For det første om legen har rett til å drepe, for det andre datterens situasjon. Blir det bortforklart som et valg og hvis det gjør det: kan et barn stå ansvarlig for et overgrep. Jeg mener, i begge tilfeller, at nei - en lege skal, uansett, ha sin pasients beste som det primære og et barn kan aldri ansvarliggjøres for mangel på grensesetting, det er det de voksne som har ansvaret for.

Anbefales.
God bok!

Kirsten Hammann - Se på meg

Jeg har lest Hammann en gang tidligere og nå opplever jeg det samme igjen: stor interesse for boken fordi den får så gode omtaler, setter i gang å lese med begeistring, begynner tidlig å bli irritert og midt i boken må jeg gi meg. Av akkurat samme grunn som med den forrige boken - de usannsynlig patetiske og handlingslammede hovedpersonene.

En ung kvinne skal gifte seg, kjæresten og samboeren får kalde føtter og sier han trenger et halvt år i Goa for seg selv. Goa? Leiligheten de leier i Købehavn, akk så lekker, men akk så dyr. Inn med leieboer. Kvinnen er en stereotyp kvinnefremmstilling, fullstendig uten ryggrad, egenfølelse og bein i nesa. Det eneste positive som kan sies om henne er at hun arbeider i reisebyrå. Hun har en bamse (!) stående i vinduskarmen, er 35 år og tror fremdeles at hun kan bli gravid og bruke kondom. Samtidig. Onanerer hver dag for å se nypult og lykkelig ut når samboeren kommer hjem fra Goa. Leieboeren: mannlig forfatter med to novellesamlinger bak seg. Får ikke til å skrive, onanerer i stedet for. Begynner å spionere på kvinnen han deler leilighet med. Syntes hun virker blond og dum og alt det der og drømmer om å råknulle henne over kjøkkenbordet. I rumpa.

Hvorfor skal jeg lese dette? Hva gir det meg? Kjenner jeg noen sånne mennesker? Vil jeg kjenne sånne mennesker? Så tafatte og atale (det er et ord jeg ikke har brukt på åresvis, men det passer i denne sammenhengen: atale).

Bloggvenner: forlagene kjemper om å gi ut den ene boken bedre enn den andre og de lykkes i stor grad. Styr unna denne - med mindre du har en dyp fasinasjon for fullstendig intetsigende og dumme (!) mennesker. Hvis du har det er du kommet til rett sted. Dette er litteraur uten mål og mening. Uansett hva kritikerne syntes!

Anbefales overhodet ikke!

Reisemagasiner - anbefalinger

Det finnes masse reisemagasiner på markedet, noen kan kjøpes hos Narvesen, noen kan bestilles direkte fra magasinets nettside. Bladkongen.no tilbyr abonnementer, men jeg anbefaler å bestiller direkte selv, det er i noen tilfeller halve prisen eller bruk zinio (se lenger nede).

Reisemagasiner skal ideelt sett informere, gi kunnskap om destinasjonen, inspirere og være til hjelp. Lesern skal kunne lese magasinet og få reisetips til steder de kanskje ikke i utgangspunktet hadde tenkt å reise til, eller tips om et sted de ønsker å reise.

I Norge har vi flere norske magasiner. Tre av disse er Vagabond, Reis og Reise og Ferie. De to siste er helt greie, men har litt varierende kvalitet - de er litt ukebladaktig, Vagabond er  bra. Jeg syntes av og til det er litt "internt", det er ofte de samme som skriver og de skriver ganske mye om seg selv og sine turer. Greit nok det, men jeg kunne ønske meg et litt større mangfold av skrivende vagabonder (det virker ikke helt enkelt å få noe inn der, men jeg har ikke forsøkt på "ordentlig" enda). Men de er gode på å variere reisemålene og det finnes noe for enhver smak. Jeg abonnerer på Vagabond og finner vanligvis gode og interessante tips der. Helge Baardseth er flink til å bruke litterære referanser, han hadde blant annet skrevet en side om Hemingway i et av de siste numrene som har kommet ut.

Det finnes masse internasjonale reisemagasiner. Jeg skriver om de jeg selv leser og kjenner godt - har du tips om et reisemagasin som du mener er veldig bra er det supert å få det inn i kommentarfeltet.

National Geographic Travel er en av mine favoritter. Fantastiske bilder, høy tekstlig kvalitet og mange spennende destinasjoner. På samme måte som National Geographic er det gode artikler som tilbyr det lille ekstra til oss lesere. Et annet bra blad er Lonely Planet sitt reisemagasin - det eneste jeg har å utsette på det er papirkvaliteten og at det ligger litt for nært reiseguidene tekstmessig. Men det er spennende destinasjoner og de er flinke til å bruke leserne. Lesere anbefaler sine destinasjoner og sender inn bilder. Det er bra! De legger ved små lommeguider i noen av utgavene og de er gode.

AFAR er et amerikansk reisemagasin som også er veldig bra. Det skiller seg litt fra de to andre fordi det har mye god fokus på USA, særlig i småspaltene. Hovedreportasjene er fra hele verden. Det er kanskje den amerikanske søsteren til Vagabond - liten stab, mange av de samme stemmene som går igjen og veldig bra - også for de leserne som ikke nødvendigvis hele tiden ser etter de neste reisemålene.

Jeg har papir-abonnement på Vagabond, Lonely Planet og National Geographic. Egentlig er det litt unødvendig, jeg har funnet en god nettside som selger magasiner som du kan lese på PC og Ipad. Hold deg unna Bladkongen og forsøk heller Zinio.com - da kan du handle de bladene du ønsker deg - også mange enkeltnumre. Jeg har for eksempel lastet ned Dream Trips fra Lonely Planet. Jeg betaler ca 120 kroner for et abonnement på AFAR, og i snitt 30-40 kroner for enkeltutgaver på feks GEO (et tysk og ok magasin, men kjøp enkeltnumre, ikke ta rubbel og bit). Disse prisene er under det halve av papirutgavene.

Oppsummeringen blir som følger: Vagabond er det mest oppdaterte og jevnt gode norske reisemagasinet. Jeg anbefaler pairutgaven - jeg har ikke funnet nettutgave - det betyr at hvis de har en elektronisk utgave er den altfor lite synlig, man finner det ikke. Det er et godt blad å bla i, mange ganger. Anbefales også som gave, ingenting er som å få et abonnement på et blad du ikke har tatt råd til å spandere på deg selv. Det koster 339 for et år, 599 for to år og 799 for tre år.
Se litt på Reis og Reise og Ferie, det er mulig det passer bedre for ditt behov.

Av de internasjonale magasinene jeg har sett på er National Geographic Travel og AFAR de jeg liker best. AFAR har jeg på IPadet - det eneste som ikke er bra er at jeg må være online for å lese det. Av en eller annen grunn får jeg ikke flash reader på IPadet, antageligvis er det en god grunn for det. På PC skal det være mulig å laste det ned og lese off line. Lonely Planet? Jo - det er bra, men med mindre du ønsker å lese det hver måned kan det lønne seg å kjøpe enkeltutgaver gjennom Zinio.


God lesning og god tur!