Michael Cunningham - Før kvelden kommer

Michael Cunningham bør være kjent for et stort publikum etter at hans glimrende bok The Hours ble filmatisert for noen år siden. Nå har han kommet med en bok som på samme måte som The Hours byr på eksistensiell lesning.

Før kvelden kommer er historien om Peter Harris, en mann som er rundt 40 år. Han er tilsynelatende lykkelig gift, har en datter som har flyttet hjemmefra og en jobb som kunsthandler. Han og konen bor i en loftsleilighet i New York, omgås rike og vakre kulturpersonligheter og lever et godt liv.

Peter kommer fra en konservativ familie og hadde en eldre bror som dør av aids lenge før handlingen i boken starter. Konen, Rebecca, kommer fra en eksentrisk familie som Peter alltid har latt seg fasinere av. Inkludert i denne familien er Mizzy, eller Ethan som han heter, Rebeccas lillebror som uventet kom som en attpåklatt noen og 20 år tidligere. Ethan representerer alt Peter ikke er, han flørter med stoff, finner ikke meningen med livet sitt og han er ung og vakker.

Boken handler om grunnleggende ensomhet, nostalgiske tilbakeblikk, identitet og spørsmålet om eksistensiell lykke. Peter er på alle måter i en tilstand som kan beskrives som "krise" rent eksistensielt, og når Ethan kommer for å bo hos Peter og Rebecca presser noen av de grunnleggende eksistensielle spørsmålene seg på.

Mennesket er pr. definisjon grunnleggende ensomt, uavhengig av hvem vi har rundt oss. Vi forventer noe av livet - av vårt eget liv - og når en bikker 40, barna begynner å bli store og livets andre fase er i gang er det mange av oss som går inn i en analyse av hva denne ensomheten egentlig er. For Peter knyttes denne analysen til et blikk på seg selv som far, som mann og sin seksuelle legning.

Cunningham er homofil og til tross for at han ikke vil kalles en homofil forfatter er det rimelig tydelig i denne boken. På samme måte som i The Hours får kjønnsidentitet, seksualitet og individuell historie stor plass. Historien er allmennrelevant, ikke bare for oss som har tippet 40 (skulle jeg tro) og tar opp vanskelige, viktige spørsmål på en særdeles vakker måte. Måten vi ser oss selv på, den andre og hvordan vi tillegger det vi står i mening. Cunningham lar Peter reflektere over sin egen erkjennelse over disse temaene slik:

Lille mann. Du har bragt ditt hus i fall, ikke ved lidenskap, men ved forsømmelighet. Du som våget å betrakte deg selv som farlig. Du har ikke gjort deg skyldig i episke overtredelser, men i småforbrytelser. Du har sviktet på den sjofleste og menneskeligeste måten - du har ikke forestilt deg andres liv.

Hjemmesiden til Cunningham finner du her.

Anbefales på det varmeste!
God bok!

Tatiana de Rosnay - Bumerang

Etter Stjerne utan land  var det godt å lese en "lettvekter" eller feel-good bok. Stjerne utan land er en sånn bok som setter seg i systemet, som jeg går og tenker på. Eksistensiell med andre ord. Bumerang er noe helt annet. Nesten som å se Scener fra et ekteskap av Bergmann den ene dagen og Love Actually den neste. To forskjellige verdener - begge har noe å tilby.

Jeg likte godt Saras nøkkel av Rosnay og plukket opp Bumerang i en Narvesen kiosk for noen dager siden. Bøkene har helt forskjellig tema, men på samme måten som hovedpersonen i Saras nøkkel møter vi en typisk småfrustrert, skilt, forholdsvis vellykket middelklasseperson. I Bumerang er det Antonie Rey, en arkitekt som har problemer med sorgen etter at konen forlot han, tenåringsbarn han ikke klarer å kommunisere med, en far han ikke har hatt god kontakt med på evigheter, en søster som nesten dør i en trafikkulykke og generell lav selvfølelse. Som seg hør og bør i en slik bok starter vi på bunnen og jobber oss oppover; mot kjærlighet, oppklaring, tilgivelse, forståelse og livsglede.

Dette er en deilig bok som jeg slappet skikkelig godt av med. Jeg ville at Antonie skulle bli en lykkelig mann, at han skulle få vite mer om sitt livsmysterium: moren som døde da han var gutt, og at det skulle klaffe på kjærlighetsfronten. Alt går selvsagt akkurat som man håper.

Boken er godt skrevet og alt flytter lett. Ikke for lett, men helt på grensen.

Anbefales!
God bok!

PS. Til forlaget: ta bort den irriterende borden som er på omslaget der Trønderavisen (av alle) kaller boken for kremfarget og gir de "hjerteligste anbefalinger". En sånn sukkergreie er tøff å se bort fra når man står og vurderer om dette er en bok man vil legge 129 kroner på bordet for. Jeg kjøpte den på tross av - og ikke på grunn av denne borden. Og terningkast med bilde av en sekser-terning? Give me a break! Og hvem er Valdres? Vedkommende (avis?) uttaller seg også om boken, på baksideborden..

Pia Tafdrup - Stjerne utan land

Sophia forteller historien om Rebecca som tilfeldig møter Andreas på flyet til Barcelona. Andreas, en mann rundt 50, gråter når han ser Rebecca, en ung kvinne på noen og tjue. Hun minner han om sin kone Sonja som døde 22 år tidligere. Dette blir opptakten til et dramatisk kjærlighetsforhold preget av destruktive og selvutslettende episoder.

Andreas er fotograf og han bruker sine kvinner som motiver. Rebecca er ung og lar seg virvle inn i en verden hun ikke forstår. Andreas ønsker at Rebecca skal bli så lik Sonja som mulig, måten å snakke på, fakter, vekt, til og med Sonja's klær ønsker han at hun skal ta på seg når han fotograferer.

Sophia var Sonjas venn og hun er fremdeles Andreas venn. Rebecca forteller Sophia detaljert om forholdet hun har til Andreas. Sophia blir på denne måten en betrakter. Samtidig er hun deltagende gjennom sin kunnskap om Andreas og hans tidligere forhold til andre kvinner.

Det gjør inntrykk å lese denne boken. Tafdrup tematiserer forhold som fører til personlig endring på grunn av en annens blikk og ønsker. I dagboken til Vera, en av Andreas tidligere kjærester, står det blant annet hvordan Vera opplever endring som nedbryting og ufrihet:

Måndag 20.desember 1999
Det er julemånad og freistingane er mange, men Andreas vil gjerne at eg går meir ned i vekt. Når eg har måla på det mest intense, har eg faktisk gått ned i vekt. Han har nemt det og kjem med velmeinande råd. Det har vore fint å gå ned eit par kilo, men eg har det utmerkt slik eg har det no. (...)
Onsdag 22.desember 1999
Andreas vil at eg skal halde meg borte frå poteter, ris og brød. Eg har aldri før hørt om ein mann som vil ha ei kvinne med normal vekt til å gå ytterlegare ned. (...) Andreas verkar nøgd over å sjå meg slankare. Han finn meg mer tiltrekkjande. (...)

Til tider nesten oppskakende lesning, noe som for meg førte til mye ettertanke. Vera skriver så fint:
Måndag 16. juli 2001
Elskar Andreas meg, eller er eg hans verste fiende? Elskar eg Andreas, eller er han min verste fiende?

Anbefales!
God bok!

Midnight in Paris - en kjærlighetserklæring til vakre Paris

For alle Paris-elskere! En fantastisk film! En ting er alle de nydelige "postkortene" fra Europas (og kanskje verdens) vakreste by - i tillegg møter vi mange de store litteratene og kunstnerne fra 20-tallet. Og selvsagt en må-se film for alle Woody Allen fans.

Vigdis Hjorth - Tredve dager i Sandefjord

Vigdis Hjorth kjører i fylla og i tillegg til en klekkelig bot og tre år uten førerkort får hun tredve dager i Sandefjord fengsel. Det blir det bok av.

I boken heter romanpersonen Tordis. Hun tilhører middelklassen, har et kreativt yrke og et ikke så lite snev av kultursnobberi. Det er med andre ord ikke noen liten straff hun gis. Frihetsberøvelse, kontroll og disiplinering - mekanismer vi som beveger oss i middelklassen har liten erfaring med, men desto flere stigmaer knyttet til forestillingene om hva fengsel er og hvem mennesker som havner i fengsel er.

Tordis har det tøft i fengsel, men hun takler det etter sigende bra. Hun tilpasser seg. Hun passer seg for å tråkke over grenser hun tenker at må være der. Hun ber ikke om at TV2 eller TVNorge byttes til NRK1 eller NRK2. Hun sier ingenting om at hun kjenner en del av de menneskene som det står om i Se og Hør-bladene som ligger rundt omkring.

Boken har ikke fått supre anmeldelser, meg leser denne boken som en viktig og veldig god bok av Hjorth. Kritikerne mener at den er stillestående, helt frem til den er nesten slutt. Jeg tenker at det er bra - teksten følger livet, og livet i fengselet er åpenbart meningsløst og stillestående. Når hun kommer ut endrer teksten seg, og det tekstlige rommet for andre typer og virkelige (personlighets)konflikter trer igjen frem.

Hjorth skriver at fengselet er som å ta en pause fra samfunnet og seg selv. Hun reflekterer mye over seg selv og ser sitt eget liv i kontrast til de andre innsatte. Fordommene mot dem har hun med seg, men hun retter dem mot seg selv, og ikke medfangene.

Tordis er edru i tretti dager og i begynnelsen er det uvant å våkne uten bakrus. Når hun kommer ut går hun rett på puben for å drikke seg full, klokken 9 om morgenen. Det er noe sårt og trist over en slik beskrivelse av alkoholisme, og jeg sitter igjen med denne sårheten og tristheten etter å ha avsluttet boken. Drømmen om en skadet hjort som ligger i gangen. Tordis som blir Vigdis.

Vigdis Hjorth kritiserer et meningsløst fengselssystem i boken, men i like stor grad beskriver hun et liv som hun ofte fremstiller som godt og meningsfult. Når jeg leser det hun skriver mister denne selvfremstillingen troverdighet og jeg får medfølelse med forfatteren. Bakrus er kjipt, og det er kjipt når et godt og kontrollert forhold til alkohol går over til å bli et forhold som ikke er bra for den som drikker. Og forholdet Tordis/Vigdis har til alkohol er åpenbart av det destruktive slaget.

Boken anbefales. Se også på boken til Michel Foucault, Overvåkning og straff. Hjorth beskriver fra innsiden det Foucault kritiserer fra utsiden.

God bok!

Niels Chr. Geelmuyden - Mer enn hjerne

Etter tips fra Dispolitteraten plukket jeg opp denne. Geelmuyden er en farverik og forholdsvis snodig karakter i den norske offentligheten, og det som kanskje først og fremst karakteriserer det han skriver er bruken av en ironisk penn. Jeg har fulgt litt med på han og liker det jeg har lest (han har hatt en del portretter i diverse dameblader og aviser). Dog har jeg behov for å påpeke at det jeg finner som en nesten personlighetsbrist hos ham er det kristenfundamentale synet han har på abort. Alle har rett til sin egen mening, men dette er et ståsted som jeg mener er så grunnleggende viktig for kvinners selvstendighet at jeg opplever hans standpunkt som problematisk.

Uavhengig av abortsyn, boken er en samling portrettintervjuer av kjente og (for meg)  ikke fullt så kjente norske kulturpersonligheter. Det er stor bredde i boken, vi møter for eksempel Marie Simonsen, Leiv Ove Andsnes og Sigurd Allern. I utgangspunktet tenkte jeg bare å lese de jeg var særlig interessert i, men endte opp med å lese alle.

Intervjutekninkken han bruker er til dels festlig, på grensen til overtramp og han spør om saker og ting som kan betegnes som ukonvensjonelle. Han starter hvert intervju med en kommentar fra intervjupersonen, som kommenterer hva de syntes om det han har skrevet. Deretter karikeres personen som intervjues, etterfulgt av intervjuet. Personlig likte jeg meget godt flere av disse, kanskje særlig introen til (litt skumle) Sigurd Allern.

Boken anbefales på det varmeste. Ta den i doser, jeg ble litt sliten av den etterhvert nesten litt gnagende ironien. Fin bok for å bli bedre kjent med personer de fleste av oss har et forhold til.

God bok!

Jordan - et alternativt sydenmål

Uvant for norske jenter med et så annerledes kvinnesyn, men gøy å forsøke utstyret

Jordan er nok ikke det nye syden for alle, men absolutt for deg som ikke er avhengig av at det er norske matvarer i butikkhyllene, eget trykkeri for VG og Dagladet og hang-outs for nordmenn. Vi reiste med apollo og SAS Charter i høstferien og fikk en minnerik og annerledes ferie.

Det tar 5 timer med fly fra Gardemoen til Aqaba, helt syd i Jordan. Aqaba er en havneby som ligger side om side med Eilat i Israel. Vi bodde litt syd for Aqaba, i Tala Bay, et område som Jordan har kjøpt opp av naboen Saudi-Arabia og bygget ut for hoteller. I denne bloggposten er noen reisetips for deg som tenker på å reise til Jordan og deg som allerede har bestemt deg for å besøke dette rare, lille landet.

Tala Bay eller Aqaba?
Det har fordeler og ulemper å bo i Tala Bay som ligger ca. 20 minutter syd for Aqaba sentrum. Vi valgte Tala Bay fordi vi reiste med fire ungdommer som ønsket seg en miks av tradisjonell sydenferie og en opplevelsesferie. Tala Bay er veldig tradisjonelt sydenferie - hvis du ser bort fra at du sitter ved svømmebassenget eller på beachen og ser rett over på Sinai, Egypt og Eilat/Israel. Fordelene med Tala Bay er at du er ute av byen, men du mister bønneropene fra Minaretene, og du må forflytte deg om kvelden for å spise og være byturist. Hotellene har shuttle buss inn til Aqaba og det fungerte bra for oss. For familer med små barn er antageligvis Tala Bay det beste alternativet.

Svømmebassenget på Möwenpick Spa Resort Tala Bay

En ting som var ok med hotellet var at flertallet av gjestene var arabere. Det var surrealistisk å se de flotte norske jentene i bikini ved poolen, side om side med arabiske kvinner i "burkini" - en svømmedrakt formet som burka (speedo burkini). Mennene og barna var kledd likt oss, men flere av kvinnene gikk i niqab og vi kunne så vidt skimte øynene i alt stoffet.

Sporty ferie
Det var varmt i Aqaba, og utmerkede dykkerforhold. Aqaba reklamerer med knallforhold for dykking og det stemte - i følge de som var i vannet. De fleste hotellene har treningsrom, og det er for varmt til å tenke på å løpe eller drive andre utendørsaktiviteter på land. Tennis fantes ikke, heller ikke i Aqaba.
For de som er glad i det som går fort er vannscooter et alternativ. I tillegg kan man kjøre firhjuling i ørkenen på grensen til Saudi Arabia, og undertegnede kan anbefale at du prøver deg på en tur.

KULTURFERIE
Du kan nesten ikke reise til Aqaba og Jordan uten å få med deg litt av de fantastiske kulturelle opplevelsene som tilbys. Vi tok to turer, en til Petra og en til Wadi Rum.

Petra
To timers kjøretur fra Aqaba ligger et av verdens syvende underverk: Petra. Det er vanskelig å beskrive denne uvirkelige byen, og den er verdt et besøk. Vi leide bil med sjåfør på hotelet, det koster rundt 150 Jordanske dinarer (tilsvarende 150 Euro, 1 JD er ca 8 NOK). I tillegg til bilen må du regne 50 JD i inngangspenger og blodpris for kamel og eselriding. Barn under 12 går gratis. Styr unna reiseselskapene, Apollo tar noe sånn som 1500 kroner pr person. Når du bruker de lokale bidrar du til at jordanerne tjener penger på turistene.

Trykk på bildene, med bloggers nye innstillinger får du med deg alle detaljene som ikke vises når de er i små formater.

På vei til Petra

Wadi Rum
Wadi Rum er Lawrence in Arabia landskapet og et av verdens syv naturlige underverk. Beduinenes ørken. Det er kun 45 minutter fra Aqaba og bruk gjerne en lokal guide. Vi traff vår guide, Mohamed, i Aqaba. Han tok oss med, og vi betalte 200 JD for transport med stor bil som hadde plass til alle, jeepkjøring i 3 timer i ørkenen, avsluttet med et besøk i en beduin landsby med full middag.

Mohammed kan vise deg rundt i hele Jordan, han snakker bra engelsk, synger mye - inkludert noen fraser fra Mil etter Mil som han har lært av norsk student. Kontaktadressen hans er mohammedbedven@yahoo.com, tlf: 00962 79 9428889. I tillegg til å guide lager og selger han smykker, de skimtes så vidt på bildet. Se etter han i Souken når du er på shopping.

Ørken

En beduin på vei hjem

Uvirkelig  vakkert landskap

Solnedgang i Wadi Rum

De lokale fortalte at dette var location for neste James Bond film, crewet hadde etter sigende vært der dagen før oss.

Vi tilbragte en hel dag i Wadi Rum, hvis vi hadde hatt mer enn en uke ville vi ha reist lenger inn i ørkenen og campet med beduiner. Hvis du ønsker å gjøre det er det gode tips i Lonely Planet - som forøvrig er den eneste guiden som duger på Jordan.

Etter at solen gikk ned fikk vi mat tilberedt på klassisk beduin-vis. De graver et hull i sanden, legger i brensel og når det er glør putter de en stor kjele med mat nedi hullet. Deretter legger de tepper over lokket, før de tar sand over. Etter en time er maten - som var den beste vi fikk i Jordan - klar.

Maten er klar

I leiren var det kun beduin-menn. De røykte vannpipe, spilte musikk, danset og sang. Litt sært for oss å oppleve at alle gutta i følget ble invitert til å danse, mens vi jentene ble sittende igjen og røyke vannpipe. Men, dette er "the mans world".

Natt i Wadi Rum. Beduinene bruker lyskastere for å dekorere fjellene til fest

Spise i Aqaba
Det var ikke bare i wadi Rum de hadde god mat. For de som får nok av arabisk mat kan Formosa anbefales. Det er en billig og veldig bra kinesisk restaurant, se www. formosa-aqaba.com. Den ligger sentralt like ved Möwenpick inne i Aqaba.
Et must er Ali Baba restaurant som tydeligvis er en kulturell institusjon i Aqaba. Her serverer de tradisjonell arabisk mat og europeisk  mat (og du kan koble deg til nettet).
Og for all del: benytt sjansen til å røyke vannpipe. Min favoritt er eple, men vannpipe med Cherry er slett ikke verst. For ungdommer finnes det en egen røykpipetobakk som smaker Red Bull.

Da gjenstår det bare å anbefale Jordan som neste reisemål på det varmeste og ønske god tur og fantastiske opplevelser til alle som tar turen. Husk å bestille i god tid, da får du en god pris.