Andreas er fotograf og han bruker sine kvinner som motiver. Rebecca er ung og lar seg virvle inn i en verden hun ikke forstår. Andreas ønsker at Rebecca skal bli så lik Sonja som mulig, måten å snakke på, fakter, vekt, til og med Sonja's klær ønsker han at hun skal ta på seg når han fotograferer.
Sophia var Sonjas venn og hun er fremdeles Andreas venn. Rebecca forteller Sophia detaljert om forholdet hun har til Andreas. Sophia blir på denne måten en betrakter. Samtidig er hun deltagende gjennom sin kunnskap om Andreas og hans tidligere forhold til andre kvinner.
Det gjør inntrykk å lese denne boken. Tafdrup tematiserer forhold som fører til personlig endring på grunn av en annens blikk og ønsker. I dagboken til Vera, en av Andreas tidligere kjærester, står det blant annet hvordan Vera opplever endring som nedbryting og ufrihet:
Måndag 20.desember 1999
Det er julemånad og freistingane er mange, men Andreas vil gjerne at eg går meir ned i vekt. Når eg har måla på det mest intense, har eg faktisk gått ned i vekt. Han har nemt det og kjem med velmeinande råd. Det har vore fint å gå ned eit par kilo, men eg har det utmerkt slik eg har det no. (...)
Onsdag 22.desember 1999
Andreas vil at eg skal halde meg borte frå poteter, ris og brød. Eg har aldri før hørt om ein mann som vil ha ei kvinne med normal vekt til å gå ytterlegare ned. (...) Andreas verkar nøgd over å sjå meg slankare. Han finn meg mer tiltrekkjande. (...)
Til tider nesten oppskakende lesning, noe som for meg førte til mye ettertanke. Vera skriver så fint:
Måndag 16. juli 2001
Elskar Andreas meg, eller er eg hans verste fiende? Elskar eg Andreas, eller er han min verste fiende?
Anbefales!
God bok!
Eg fekk denne i posten her om dagen. Det ser ut som om ho skal prioriterast. Takk for god omtale.
SvarSlettSpent på å lese hva du syntes, Bai!
SvarSlett