Michael Cunningham - Før kvelden kommer

Michael Cunningham bør være kjent for et stort publikum etter at hans glimrende bok The Hours ble filmatisert for noen år siden. Nå har han kommet med en bok som på samme måte som The Hours byr på eksistensiell lesning.

Før kvelden kommer er historien om Peter Harris, en mann som er rundt 40 år. Han er tilsynelatende lykkelig gift, har en datter som har flyttet hjemmefra og en jobb som kunsthandler. Han og konen bor i en loftsleilighet i New York, omgås rike og vakre kulturpersonligheter og lever et godt liv.

Peter kommer fra en konservativ familie og hadde en eldre bror som dør av aids lenge før handlingen i boken starter. Konen, Rebecca, kommer fra en eksentrisk familie som Peter alltid har latt seg fasinere av. Inkludert i denne familien er Mizzy, eller Ethan som han heter, Rebeccas lillebror som uventet kom som en attpåklatt noen og 20 år tidligere. Ethan representerer alt Peter ikke er, han flørter med stoff, finner ikke meningen med livet sitt og han er ung og vakker.

Boken handler om grunnleggende ensomhet, nostalgiske tilbakeblikk, identitet og spørsmålet om eksistensiell lykke. Peter er på alle måter i en tilstand som kan beskrives som "krise" rent eksistensielt, og når Ethan kommer for å bo hos Peter og Rebecca presser noen av de grunnleggende eksistensielle spørsmålene seg på.

Mennesket er pr. definisjon grunnleggende ensomt, uavhengig av hvem vi har rundt oss. Vi forventer noe av livet - av vårt eget liv - og når en bikker 40, barna begynner å bli store og livets andre fase er i gang er det mange av oss som går inn i en analyse av hva denne ensomheten egentlig er. For Peter knyttes denne analysen til et blikk på seg selv som far, som mann og sin seksuelle legning.

Cunningham er homofil og til tross for at han ikke vil kalles en homofil forfatter er det rimelig tydelig i denne boken. På samme måte som i The Hours får kjønnsidentitet, seksualitet og individuell historie stor plass. Historien er allmennrelevant, ikke bare for oss som har tippet 40 (skulle jeg tro) og tar opp vanskelige, viktige spørsmål på en særdeles vakker måte. Måten vi ser oss selv på, den andre og hvordan vi tillegger det vi står i mening. Cunningham lar Peter reflektere over sin egen erkjennelse over disse temaene slik:

Lille mann. Du har bragt ditt hus i fall, ikke ved lidenskap, men ved forsømmelighet. Du som våget å betrakte deg selv som farlig. Du har ikke gjort deg skyldig i episke overtredelser, men i småforbrytelser. Du har sviktet på den sjofleste og menneskeligeste måten - du har ikke forestilt deg andres liv.

Hjemmesiden til Cunningham finner du her.

Anbefales på det varmeste!
God bok!