Tatiana de Rosnay - Bumerang

Etter Stjerne utan land  var det godt å lese en "lettvekter" eller feel-good bok. Stjerne utan land er en sånn bok som setter seg i systemet, som jeg går og tenker på. Eksistensiell med andre ord. Bumerang er noe helt annet. Nesten som å se Scener fra et ekteskap av Bergmann den ene dagen og Love Actually den neste. To forskjellige verdener - begge har noe å tilby.

Jeg likte godt Saras nøkkel av Rosnay og plukket opp Bumerang i en Narvesen kiosk for noen dager siden. Bøkene har helt forskjellig tema, men på samme måten som hovedpersonen i Saras nøkkel møter vi en typisk småfrustrert, skilt, forholdsvis vellykket middelklasseperson. I Bumerang er det Antonie Rey, en arkitekt som har problemer med sorgen etter at konen forlot han, tenåringsbarn han ikke klarer å kommunisere med, en far han ikke har hatt god kontakt med på evigheter, en søster som nesten dør i en trafikkulykke og generell lav selvfølelse. Som seg hør og bør i en slik bok starter vi på bunnen og jobber oss oppover; mot kjærlighet, oppklaring, tilgivelse, forståelse og livsglede.

Dette er en deilig bok som jeg slappet skikkelig godt av med. Jeg ville at Antonie skulle bli en lykkelig mann, at han skulle få vite mer om sitt livsmysterium: moren som døde da han var gutt, og at det skulle klaffe på kjærlighetsfronten. Alt går selvsagt akkurat som man håper.

Boken er godt skrevet og alt flytter lett. Ikke for lett, men helt på grensen.

Anbefales!
God bok!

PS. Til forlaget: ta bort den irriterende borden som er på omslaget der Trønderavisen (av alle) kaller boken for kremfarget og gir de "hjerteligste anbefalinger". En sånn sukkergreie er tøff å se bort fra når man står og vurderer om dette er en bok man vil legge 129 kroner på bordet for. Jeg kjøpte den på tross av - og ikke på grunn av denne borden. Og terningkast med bilde av en sekser-terning? Give me a break! Og hvem er Valdres? Vedkommende (avis?) uttaller seg også om boken, på baksideborden..