søndag 28. august 2011

Gerared Donovan - Vinter i Maine

En fantastisk roman, et stort kunstverk, utforskning av sorg og ensomhet, skarp, presis og farlig. Dette er ord som brukes om denne romanen. Jeg kan ikke bli mer uenig.

Romanen handler om enstøingen Julius Wimsome som bor langt ute i skogen, sammen med hunden sin, i et tømmerhus som blant annet har et fyldig bibliotek. Det litterære alibiet er på plass, Julius Wimsome er en belest fyr, men i stedet for å gjøre dette til et interessant litterært poeng blir det hele motstridende og til grensen av misbruk av hva litteratur gjør med mennesker.

Julius Wimsome har en hund, Hobbes, som han tydeligvis holder høyt. En dag finner han hunden skutt i snøen, og dette gjør "noe" med Wimsome. Vi andre hadde nok, på samme måte som Julius blitt fortvilet og sorgfylt, men denne mannen har et følelsesregister og en handlingsvilje som forhåpentligvis få av oss andre kan matche. Han løser frustrasjonen sin med å drepe jegere i skogen - motivet? En av dem kan ha skutt hunden hans.

Det er meningsløst, opprivende og til å bli kvalm av. Jeg forstår ikke at dette er så bra litteratur. Mannen er spik spenna gal, han dreper og dreper, føler seg tvunget til å fortsette og feiger ut når han endelig blir tatt. Høres det kjent ut? Ja, etter 22.7 er dette den siste romanen vi bør lese - til tross for at Julius er ABB-light.

Styr unna, dette er underholdningsvold, kynisk og på grensen til spekulativt.

6 kommentarer:

  1. Jeg leste også denne boken nylig – og likte den nok bedre enn deg... Det poetiske språket tiltalte meg veldig, og jeg vil ikke kalle det underholdning.

    At noe er "meningsløst, opprivende og til å bli kvalm av" gjør vel ikke at det ikke kan være bra litteratur? At noe gjør noe med deg regnes jo ofte som et kvalitetskriterium.

    Men jeg er enig med deg at dette er vanskelig å lese etter 22. juli. Tror ikke jeg ville reagert så sterkt hvis jeg hadde lest den i juni, da den kom ut.

    Jeg anmeldte den i forrige uke.

    SvarSlett
  2. Jeg er enig med deg - den ble lest annerledes før 22.7. Men jeg reagerte sterkt da jeg leste den, i slutten av juni og syntes ikke det poetiske språket rettferdiggjør innholdet.

    Fin anmeldelse du har av boken!

    SvarSlett
  3. Jeg har ikke lest denne boka, men det har mannen min. Han har lest innlegget ditt nå Janke, og sier at han er veldig enig det du skriver i forhold til troverdighet. Han trodde ikke på historien rett og slett; bakgrunnen mannen har og de handlingene han gjør.
    Han reagerte ikke spesielt på volden, men også han leste den før 22.7.

    SvarSlett
  4. Knirk (sin mann): mangel på troverdighet er en bra måte å si det på! Det han gjør er helt ubegripelig og det står ikke i forhold til det som utløser det: en hund som blir skutt.
    På den andre siden: hadde noen skrevet en roman om en fyr som bomber bygninger og skyter barn og unge ville vi antageligvis sagt at det var fullstendig uten troverdighet det også.

    SvarSlett
  5. Hmmm ... Takk for advarselen! Denne boka kommer jeg ikke til å gidde å lese!

    SvarSlett
  6. Takk for omtalen, jeg refererte til deg i innlegget mitt :)
    http://tinesundal.blogspot.no/2013/10/vinter-i-maine-av-gerard-donovan-et.html

    SvarSlett