Tove Jansson - Den ærlige bedrageren

Noen mener at dette er den beste boken Tove Jansson skrev. Den handler om to kvinner som på hver sin måte står på "utsiden" av samfunnet, og møtet mellom disse to. Den ene er en rik, eldre barnebokforfatter. Den andre en ung kvinne som har ansvaret for sin yngre bror. De er fattige og ordknappe, sære og annerledes.
Vel - disse kvinnene møtes. Anne, den rike kvinnen, bor alene i et stort hus og hit vil Katri, den fattige kvinnen flytte.

Dette var ikke en bok etter mitt hjerte. Både innhold og innpakning var skrale greier. Vi kan ta det første sist: hvorfor i all verden har ikke forlaget vasket teksten før den trykkes? Boken har ikke en, men mange skrivefeil. Det er alltid frustrerende å lese bøker som har sånne irriterende småfeil hist og pist.

Selve historien er tynn. Det er mulig at det skal ligge en dypere mening her, men alt blir så overtydelig at det er vanskelig å reflektere så mye over det en leser. Hunden som blir temmet og som streifer vill i skogen. Båten som skal betales av Katri. Kaninene. De stumme menneskene som plutselig viser sitt sanne jeg og en voldsom aggresjon bølger frem. Nei, denne boken var i bunn og grann totalt uinteressant, kjedelig og platt. Spørsmålet er om den hadde blitt antatt hvis det ikke var for at det var Tove Jansson som skrev den. Jeg var så klønete at jeg klarte å bestille to av den. Da de kom tenkte jeg at jeg kunne bruke den ene som gave i en eller annen forbindelse. Det kan jeg ikke - denne komme ikke gjennom sensuren hos Jegleser.

Anbefales ikke. Les heller Sommerboken av samme forfatter.

Elizabeth Kostova - Svanetyvene

Fantastisk bok som inneholder alt hva lesehjerte kan begjære: et mysterium, en tragisk historie, kunst, psykologi, nåtid og gamle dager og ikke minst lidenskapelig kjærlighet. 607 sider med intelligent underholdning - en ekte page-turner.

Det handler om kunstmaleren Robert Oliver og hans besettelse for en en ung kvinne ved navn Mary. Oliver blir tvangsinnlagt fordi han går løs på et kjent maleri i et galleri - med kniv. Andrew Marlow, en sympatisk og kunstinteressert psykiater tar på seg jobben med å behandle Oliver. Etter som Oliver ikke vil ytre et eneste ord må Marlow leke Sherlock Holmes for å forsøke å forstå Olivers lidenskaper, tvangshandlinger og depresjoner.

Boken er mesterlig skrevet, og det er en sånn bok som du vil skal vare lenge. 607 sider hjelper, men det er allikevel kjipt når den er ferdig.

Løp og kjøp!

Anbefales,
God bok!

Vigdis Hjort - Om bare

Om bare blir kalt en nøkkelroman; en fiktiv historie som bærer på en hemmelighet, ironi og sarkasme om virkelige mennesker fordekt under andre navn. Hemmeligheten kan være at romanen kanskje handler om kjæresteparet Vigdis Hjorth og Arild Linneberg og ironien treffer den kretsen de omgir seg med. Hvis det er Hjorth/Linneberg kan metaforen å skrive sin historie med blod brukes.

Ida Heier, gift og to barn, skriver teaterstykker og bor et sted i Oslo der det er hav og nærhet til byen. Ida treffer Arnold Busk, professor fra Trondheim og de tilbringer en natt sammen. Busk er gift og har en liten sønn, er notorisk utro og ualminnelig hensynsløs.

Ida forelsker seg hodestups i Arnold, og i tre år venter hun på at han skal forstå at det er henne han elsker. Når så endelig skjer starter et kjærlighetsforhold utenom det vanlige. Den sterke, intense, uvirkelige, fantastiske og dysfunksjonelle kjærligheten. De elsker, prater, sloss, truer, krangler, gråter og forsones. Igjen og igjen. Arnold knuser, han sier han vil ta sitt eget liv, han holder henne fast, manipulerer og binder.

Det er en uvanlig sterk historie som det gjør vondt å lese. Hva er det med Ida som gjør at Arnold får holde på som han gjør? Og hva er det med kjærligheten som kunne vært så bra, men som ble så destruktiv?

En viktig roman i Vigdsi Hjorths forfatterskap, vond å lese, nydelig språk og en gjennomgående intensitet.
Fantastiske Vigdis Hjorth.

Anbefales,
God bok

Mer om Vigdis Hjort her og her

Karin Alvtegen + En sannsynlig historie

Karin Alvtegen er kanskje mest kjent for krim bøker som etter sigende skal være gode, spennende og med godt driv. Jeg er for pysete til å lese sånn, men nå har hun kommet med en bok som ikke er "kriminell". Den heter En sannsynlig historie og handler om Helena og Anders - to mennsker som bærer hver sine skjebner. Helena, mannen og datteren har kjøpt en gammel gård i Norrland og gjort den om til hotel. Ekteskapet skranter og mannen flytter fra Helena som blir boende igjen med sin tenåringsdatter. Anders er en rik forretningsmann som i en alder av 45 år har hoppet av jobbekarusellen for å gjøre det han alltid har hatt lyst til. Det viser seg ganske raskt at ledigangen ikke kan fylles med materielle ting og eskapisme (les: reising) og han får en depresjon.

Helena og Anders møtes i boken og utvikler et vennskap som kanskje kan bli noe mer. Samtidig blir vi bedre kjent med disse to og det de bærer på. De har begge tatt noe valg som får konsekvenser for dem selv og de rundt seg.

Forfatteren selv beskriver på sine nettsider hvordan hun lukket ute vanskelige følelser da broren ble drept i en ulykke. Mysteriet meg er tematikken i boken, og hvor annerledes perspektivene på faktiske hendelser og følelser er fra person til person.

Jeg koste meg skikkelig med denne. Etter tung litteratur i ukesvis var det godt med noe lettere. Alvtegen er en light-utgave av Ida Jessen og min helt Jens Grøndahl, og anbefales på det varmeste. Gode beskrivelser av å ha tenåringer i huset, fornektelse, fortvilelse og faststivnet syn på de andre og eget liv. Denne er kandidaten til å bli en sommerhit!

God bok!

Halve himmelen. Hvordan kvinner kan forandre verden

Halve himmelen er skrevet at Nicholas D. Kristof og Sheryl WuDunn. Det er en svær bok, men lettlest, gripende og informativ. I korte trekk handler den om det forfatterne kaller vår tids slavehandel: behandlingen av kvinner i mange deler av verden.

Forfatterne tar for seg ulike former for utnyttelse og undertrykking av kvinner. Seksualisert vold, tvunget prostitusjon, krenkelse, brud på menneskerettigheter, kvinner som ikke får utdannelse og vold mot kvinner. Det er ingen diskusjon om omfanget av kvinnekrenkelse, den er overveldende. De skriver følgende om dødelig kjønnsdiskriminering:

"Den globale statistikken over dødelig kjønnsdiskriminering er skremmende lesning. Det ser ut til at flere jenter er blitt drept de siste femti årene, ene og alene fordi de var jenter, enn det totale antall menn som ble drept i det tjuende århundrets kriger."

Og, konkluderes det tidlig i boken: den store moralske utfordringen i vår tid er kampen for likhet mellom kjønnene.

Kvinner blir brutalt og hensynsløst behandlet over hele verden. I boken får vi inngående kunnskap om denne brutaliteten. Unge jenter som blir tvunget til å prostituere seg. Kvinner, jenter og små jentebarn som voldtas av mange menn samtidig. Jenter som ikke få rmulighet til å gå på skolen fordi de er jenter. Ektemenn som drikker opp 30% av et allerede lite budsjett, for så å banke konen når han kommer hjem. Kvinner som må dekke seg til og som ikke kan gå ut alene uten en mannlig anstand. Alt dette får vi detaljert informasjon om.

Jeg blir opprørt når jeg leser boken. Men samtidig blir jeg optimistisk. I god amerikansk ånd trekker forfatterne frem betydningen av sosialt entrepenørskap, altså det du og jeg kan gjøre for å hjelpe disse kvinnene. Vi får en rekke historier om skjebner som er snudd, flinke og dyktige kvinner som får en ny mulighet fordi et menneske på den andre siden av jorden bestemmer seg for at dette vil jeg gjøre noe med.

13000 dollar koster det å få satt opp en skole i Kambodsja gjennom organisasjoner skapt av ildsjeler som vil hjelpe. Mye penger også for oss, med mindre vi organiserer oss for å samle inn denne summen. Et alternativ er den utmerkede organisasjonen Kiva, som gir mikrolån til kvinner i fattige land. Giveren kan selv velge hvilken person han eller hun vil støtte. Boken gir en god innføring i alternative organisasjoner som drives av mennesker som deg og meg.

Forfatterne ber oss hjelpe kvinner fordi kvinners arbeider skaper økonomisk vekst, stabilitet og rikitge prioriteringer. Mens menn har en tendens til å kjøpe sex og drikke seg fra sans og samling når de har penger er kvinner flinke til å sørge for at pengene går til å sikre barnas utdanning og ernæring.

Mye kunne vært sagt om denne boken, men jeg avslutter med å oppfordre dere til å lese den. Hvis ikke - tenk i hvert fall på om du skal ønske deg gaver neste gang du feirer en dag, eller om du skal be gjestene bidra med penger til en organisasjon som kan gjøre en betydelig forskjell for en kvinne som ikke har samme privilegier som oss i Norden.

God bok!

PS. for et bra og spennede prosjekt som støtter sosial entrepenørskap i Norge, se Ferd.no

Stafett

Dispolitteraten har startet en stafett. Tehme Melck var først ut, så Steinar Lillehaug og nå har stafetten altså kommet til meg. Oppgaven er å plukke ut et nytt avsnitt fra en første person-fortelling som passer til å drive fortellingen framover.


Jeg er et sykt menneske... Jeg er et ondt menneske. Et frastøtende menneske er jeg. Jeg tror jeg er syk i leveren. Forresten begriper jeg ikke en døyt av min sykdom, og vet ikke så nøye hvor jeg er syk. Jeg kommer jo tross alt omsider til å være helt død snart. Kanskje i neste måned. Da blir det i april eller mai. For året er bare så vidt begynt, tusener av små ting forteller meg det. Det kan være jeg tar feil, og at jeg kommer til å overleve sankthans, og kanskje til og med den fjortende juli - frihetens dag. Men hva er det jeg sier, kjenner jeg meg selv rett, kunne jeg finne på å holde ut helt til Kristi forklarelsesdag eller Maria himmelfart i august. Men jeg tror ikke det, jeg tror ikke jeg tar feil når jeg sier at disse festlighetene kommer til å finne sted uten meg i år...forresten akter jeg ikke å fortelle hele livshistorien min, det kan dere gi dere nøkken på. Jeg skal innskrenke meg til å skissere i korte trekk hvordan det forholdt seg med dette skrullepetteriet som hendte meg ved juletid i fjor, like før jeg knakk sammen og ble nødt til å dra ned hit og ta det kuli.

Da jeg var liten, gjorde jeg sære ting for å bli lagt merke til. Da jeg var seks, pleide jeg å gå og stjele sild fra fiskeboden på markedsdagene. Jeg moret meg med å løpe etter jentene for å gni de nakne leggene deres med foten. På ungdomsskolen gikk jeg med stor sløyfe i stedet for slips for å se romantisk ut og ligne på Byron. Og for å leke billedstormer satte jeg statuen av Jomfru Maria på do. Når jeg gikk inn i en butikk for å prøve et plagg, var det nok at selgeren sa: "Denne er veldig populær, jeg solgte et titalls stykker av den i går" til at jeg ikke kjøpte noe. Jeg ville ikke se ut som de andre.

---------



Jeg sender stafettpinnen videre til vår egen forteller her i bloggverden - Knirk

Alt plyndra, alt brent - Wells Tower

Fantastisk novellesamling av Wells Tower. Forfatteren (føst i 1973) er sosiolog, og novellene kan leses som sære, sosiologiske betraktninger. Det er de underpriviligerte, ulykkelige som beskrives og det er en fryd å lese. Jeg er enig meg dem som sammenligner Tower med Hemningway, Yates og Carver, Tower beskriver en maskulin og destruktiv verden av sære, men akk så likanes individer.

Tower er tidligere publisert i Ney York Reviews of Books, og kåret i The New Yorkers liste over 20 av de mest spennende forfatterne under 40 år.

I den første novellen møter vi Bob Munroe som etter en ekteskapskrangel har reist til et avsidesliggende sted som faren og onkelen kjøpte mens faren levde. Bob skal fikse "hagen" - en overgrodd plett som ligger svidd i solen. I huset er det et gammelt akvarium som Bob fyller med fisker og annet han finner på stranden. Novellen setter tonen for resten av samlingen, og det er karakterbeskrivelser som virkelig tar leseren.

Anbefales!
God bok!

Stafett

Dispolitteraten har startet en stafett. Tehme Melck var først ut, så Steinar Lillehaug og nå har stafetten altså kommet til meg. Oppgaven er å plukke ut et nytt avsnitt fra en første person-fortelling som passer til å drive fortellingen framover.


Jeg er et sykt menneske... Jeg er et ondt menneske. Et frastøtende menneske er jeg. Jeg tror jeg er syk i leveren. Forresten begriper jeg ikke en døyt av min sykdom, og vet ikke så nøye hvor jeg er syk.

Jeg kommer jo tross alt omsider til å være helt død snart. Kanskje i neste måned. Da blir det i april eller mai. For året er bare så vidt begynt, tusener av små ting forteller meg det. Det kan være jeg tar feil, og at jeg kommer til å overleve sankthans, og kanskje til og med den fjortende juli - frihetens dag. Men hva er det jeg sier, kjenner jeg meg selv rett, kunne jeg finne på å holde ut helt til Kristi forklarelsesdag eller Maria himmelfart i august. Men jeg tror ikke det, jeg tror ikke jeg tar feil når jeg sier at disse festlighetene kommer til å finne sted uten meg i år.
..forresten akter jeg ikke å fortelle hele livshistorien min, det kan dere gi dere nøkken på. Jeg skal innskrenke meg til å skissere i korte trekk hvordan det forholdt seg med dette skrullepetteriet som hendte meg ved juletid i fjor, like før jeg knakk sammen og ble nødt til å dra ned hit og ta det kuli.

Da jeg var liten, gjorde jeg sære ting for å bli lagt merke til. Da jeg var seks, pleide jeg å gå og stjele sild fra fiskeboden på markedsdagene. Jeg moret meg med å løpe etter jentene for å gni de nakne leggene deres med foten.
På ungdomsskolen gikk jeg med stor sløyfe i stedet for slips for å se romantisk ut og ligne på Byron. Og for å leke billedstormer satte jeg statuen av Jomfru Maria på do.
Når jeg gikk inn i en butikk for å prøve et plagg, var det nok at selgeren sa: "Denne er veldig populær, jeg solgte et titalls stykker av den i går" til at jeg ikke kjøpte noe. Jeg ville ikke se ut som de andre.

----------
Kankje en liten brist i overgangen der, men Steinar hadde ikke gjort det så enkelt for meg. Vi får vente videre med hva som skjedde ved juletid i fjor. Kanskje den sorte svanen har utfyllende informasjon?

Mary Swann - Carol Shields

Den "rareste" boken jeg har lest av Carol Shields. Den handler om en liten gruppe mennesker som alle på sin måte har et forhold (eller forsøker å få et forhold) til en avdød poet ved navn Mary Swann. Lyrikksamlingen hennes ble oppdaget ved en tilfeldighet, og til tross for at Swann forlengst ble drept på bestialsk vis av sin ektemann, forsøker de forskjellige personene å skape et bilde av den mystiske damen. Det er forbausende lite informasjon tilgjengelig om henne.

Boken er godt skrevet, og plottet virker spennende - alle de impliserte opplever å bli frastjålet alle effekter de har som omhandler Swann. Diktsamlingen, notatboken, pennen og bildet av henne. Det hele topper seg når alle møtes på et Swann-symposium.

Boken er lang og omstendelig, og det var en skikkelig skuffelse at når endelig løsningen på plottet ble presentert - så forstod jeg det ikke. Hvis noen av dere andre forsto hvem som er skurken i historien er jeg takknemlig for tilbakemelding på det.

Boken anbefales, det er Shields og vel verdt å lese. Fås kjøpt brukt, evt. nye eksemplarer på engelsk.

God bok!