Sommerboken - Tove Jansson

Tove Jansson har skrevet en vakker bok om Sophia på 6 år, hennes gamle farmor og den fraværende pappaen som "arbeider ved bordet sitt". Disse tre tilbringer en sommer på sommerøya, en liten øy ute i finskebukta. I følge forordet er dette Janssons eget sommerparadis som hun var på hver sommer fra hun var en liten jente.

Hovedtemaet i boken er livet på øyen, og møtet mellom to livsfaser; barndom og alderdom. Begynnelsen av livet og slutten av livet er to faser som på mange måter ikke er "det riktige livet", mennesker som tilhører disse aldrene inkluderes ikke i det brede fellesskapet. Dette illustreres på mange måter i boken, men den mest direkte henvisningen er kanskje når pappaen får besøk av venner som kommer med en båt. De fester og koser seg hele natten, men Sophia og farmor blir ikke invitert med. I stedet får de en svær konfekteske dagen etter på, med et kort hvor det står "til de som er for gamle eller for ung til å være med på festen".

Faren er fraværende i den forstand at han hele tiden arbeider, enten med noe som er knyttet til jobben, eller med praktisk arbeid. Barnet og kvinnen klarer seg godt uten han, og samtalen mellom dem kunne antageligvis ikke vært som den var med en praktisk, pragmatisk mann som deltager. Han tilhører de som kan være med på festen, noe som gjør at han kan tillate seg ikke å delta i samtalen med de to som enten er "for ung eller for gammel til å delta".

Sophia og farmor snakker sammen fra to ulike perspektiver. De snakker om livet og døden. "Isolert" på øyen representerer disse to et lite samfunn, som både føler seg truet fra fremmede som kommer til øyen, løser konflikter som oppstår og passer på livet på øyen. Det er usedvanlig vakker bok, med dype undertoner, stillferdig skrevet og en tekst til ettertanke.

Anbefales!

God bok!