Hege Duckert - Mitt grådige hjerte. Fire kvinneportretter

Hege Duckert har skrevet en nydelig bok om fire markante kvinneskikkelser. Karen Blixen, Simone de Beauvoir, Billie Holiday og Frida Kahlo. Fellesnevnerne for disse fire er flere; unge kunstnere, banebrytende, kreative og vakre. Og ikke minst - et meget problematisk forhold til menn.

Duckert har som målsetting å undersøke i hvilken grad forholdet til menn er pådriver for de fire kvinnenes kreative prosesser. Det kan syntes som om det er en sammenheng, samtidig som det er mer som taler for at disse kvinnene dyrker frem kunsten sin på tross av de forholdene de har. Men at de finner inspirasjon fra sitt eget følelsesliv, det er det ikke tvil om. Det gjelder kanskje de fleste kvinner, det er ofte en sammenheng mellom kvinners forpliktelser, følelsesliv og virke.

Hege Duckert skriver godt og hun byr på seg selv. Av de fire hun trekker frem er det Billie Holiday som er mest perifer for denne leseren, bortsett fra litt kjennskap til musikken og filmatisering av livet hennes- med utgangspunkt i de destruktive kreftene hun hadde i seg. De tre andre er kunstnere jeg har et forhold til, datteren min er sågar oppkalt etter den ene.

Det gjør inntrykk å lese om de kjærlighetsforholdene de fire kvinnene hadde. Med unntak av Billie Holiday, som hadde mange menn, knyttet de seg til sterke mannlige personligheter: menn som i all hovedsak var opptatt av seg selv og sitt eget. Blixen med sin Bror Blixen og deretter Finch Hatton, Beauvoir med sin Sartre og Frida med sin Diego. Jeg så filmen Mitt Afrika noen dager etter jeg leste boken og det gjør inntrykk å se den når vi vet hvordan Blixen omskaper livet i Kenya og klarer å fremstille det som et bedre liv enn det var. Forholdet mellom Sartre og Beauvoir har jeg blogget om tidligere, og det er vanskelig å få kvinnen som skrev Det annet kjønn til å stemme overens med den samme kvinnen som delte unge kvinner med Sartre i den såkalte famililen.

Boken inngår i mitt eget, private prosjekt om kvinner i litteraturen, et prosjekt som i utgangspunktet ikke var planlagt. Kvinner i kunst og litteratur er et emne som er spennende, til dels nedslående, og viktig. Disse kvinnene har kjempet hardt, møtt mye motstand og stått opp mot tidens forventninger. De har hatt et mot som er vanskelig å forstille seg i dag. For en leser er det et utfyllende bilde som gis, og Duckerts bok er en tilnærming som er relevant og som fyller ut kunnskapen om disse fire på en respektfull og kunnskapsrik måte.

Boken anbefales på det varmeste!

God bok!