Det er en sterk og lavmælt beretning om tap av en livspartner. Hun forteller om hvordan identiteten hennes er knyttet til livsledsageren og om hvor vanskelig det er å bli stående igjen alene.
De siste årene har flere sterke kvinner skrevet om tiden etter mannen dør. De magiske tankers år av Joan Didion har jeg skrevet om her, Dagen og dagene av Tordid Ørjasæter er omtalt her , og den fantastiske Boken om E, filmatisert som En sang for Martin har jeg omtalt her. Felles for disse bøkene er at skriver vakkert om tap og et langt samliv. En fjerde bok som omhandler samvliv og tap er boken To - Scener fra et kunstnerekteskap av Märta Tikkanen, en knallbra bok som beskriver et turbulent ekteskap og en brytningstid for nordiske kvinner.
Min fasinasjon for disse bøkene kommer av flere årsaker. For det første er de skrevet av sterke, modige og markante kvinner. Bøkene beskriver en samtid, særlig Tikkanen sin bok, som forteller mye om det å være kvinne. For det andre er det ingen av disse bøkene som forespeiler noe etter døden. Bøkene er realistiske og ubarmhjertige, og beskriver noe som er nært. Vi skal alle miste noen som står oss nær, uansett om det er en ektemann, kone, eller foreldre. Dette nådeløse og naturlige faktumet som vi alle i større eller mindre grad forholder oss til før det skjer er noe vi har felles, uavhengig av andre sider ved livet. Flere av bøkene peker på hvor viktig andre ting blir for å lege det tomrommet som skapes når en nær forsvinner: musikk, kunst og litteratur.
I bøkene beskrives også den retrospektive gleden det er å ha levd et langt liv sammen med et annet menneske. I noen av bøkene legges det ikke skjul på utfordringene man møter i et samliv, og at utfordringene er verdt det når livets regnskap skal settes. I en individualisert tid kan det gjøre godt å lese bøker som setter ord på samliv, samlivsutfordringer og tap.
Anbefales.
God bok!
Av bøkene du nevner, har jeg bare lest den til Didion. Men jeg fikk lyst til å trekke fram "PS -anteckningar från ett sorgeår" av Mia Berner. Ei norsk kvinne som skriver følsomt og levende om sin finske poetektemann Pentti Saarikoski - som tilskudd til den svenske litteraturen. Merkelig nok ikke å få på norsk, men minst like god som Didion.
SvarSlettsl: ja, er det ikke rart at den ikke er på norsk? Jeg har ikke lest den, men har lest annet av Mia Berner. Takk for tipset, jeg skal forsøke å få tak i den.
SvarSlettjeg mistet moren min nå i januar. hun døde etter en periode på tre år med mye sykdom. sorgen har vært tung å bære Ikke minst fordi vi var veldig nære hverandre. Jeg er enslig mor Og hun har vært min største støttespiller inntil hun ble alvorlig syk. jeg burde sikkert lese. det kan være godt å identifisere seg med hvordan andre har kommet gjennom sin sorg.. å miste en forelder er å og miste en del av livet, barndommen og seg selv.. jeg føler et dypt savn. og en sorg som startet lenge før hun ble så syk at vi visste hun kom til å dø..
SvarSlettLinda: Dagen og dagene av Ørjasæter er veldig god. De fleste bøkene er om ektefeller der en dør. Egentlig er det rart at ikke det er mange bøker om døtre som mister mødrene sine, det er et av de sterkeste båndene vi kvinner har.
SvarSlettLinda: det har kommet en ny bok som heter Min mor er død. Se nettsiden til Hanne-Vibeke Holst:
SvarSlettHannevibekeholst.dk
Anbefaler boken: "Pappa er en stjerne". Den er ærlig og oppriktelig - og viser hvor ulik sorg kan arte seg.
SvarSlett