Vekten av snøkrystaller - Thorvald Steen

Jeg har ingen forklaring på hvorfor i all verden jeg ikke har lest Steen tidligere. Av en eller annen ubegripelig grunn har jeg innbilt meg at han skriver bøker som ikke er i min preferansegruppe. Etter å ha lest Vekten av snøkrystaller må jeg bare fastslå at dette er en bok som i aller høyeste grad treffer mine preferanser. Dette er en av de vakreste, såreste og opprivende barndomsskildringene jeg noen gang har lest.

Hovedpersonen, en gutt på snart 15 år, er enebarn. Han bor sentralt i Oslo med sine foreldre. Lidenskapen er skihopp. Skildringene av følelsene rundt hoppingen er mesterlig, og neste gang jeg ser disse gutta hopper er det med en helt ny forståelse av hva de driver med og hva som driver dem.

En gutt på 14, snart 15 år, er i en spesiell fase i livet. Ingenting teller mer enn å få drive med det de elsker og brenner for - som regel er det en eller annen form for sport. Livet er fullstendig åpen og alt er mulig. Også å bli en verdensmester innen den sporten han driver. Samtidig er dette en skjør alder. Vennskap som varer livet ut etableres, jenter fremstår på en ny måte og forholdet til foreldrene endrer seg. 14 åringen er fremdeles tett knyttet til foreldrene, og forholdet til mor og far er kanskje spesielt viktig i denne perioden. For foreldre kan dette forholdet være litt ambivalent - fordi barnet ønsker nærhet samtidig som barnet ønsker å frigjøre seg. Noe av det som kanskje er viktigst for det store barnet er forholdet mellom mor og far, stabiliteten hjemme og følelsen av at hjemmet er borgen som alltid skal bestå.

Hovedpersonen i Vekten av snøkrystaller elsker å hoppe på ski. Det er det han tenker på, trener for og ikke minst er hoppingen knyttet til kjernen i det han tror, føler, opplever og ønsker skal være han. Når han begynner å falle, få blåmerker og bli vissen i en fot, er ikke dette noe som truer denne identiteten før han kommer til doktor Lange og får beskjed om at han har fått en sjelden og nådeløs muskelsykdom. Han får, som Steen selv fikk da han var 15 år, beskjed om at han antageligvis blir rullestolbruker om få år.

Beskjeden legen gir er traumatisk, og må føles som et dødsstøt. Det som gjør det hele ekstra sterkt å lese er hvordan hovedpersonen forsøker å skjule dette for foreldrene, han ønsker å skåne dem. Samtidig er foreldrene så opptatt av hva som skjer med mor, at de ikke ser hvordan gutten kjemper og stadig blir dårligere. Foreldrene skyver gutten fra seg, de forsøker å redde seg selv og de evner ikke å se at han er en del av det som skal reddes. Historien om Sverigeturen og overnattingen hos naboen er sterke fortellinger om dette.

Dette er en bok som virkelig ryster denne leseren. På en stillferdig måte tar den grep om kjernen i familieprosjektet, om ungdomstid og identitet. Grepet klemmes til det ytterste, og illustrerer hvor skjørt familielivet er. Jeg ble usedvanlig grepet av denne boken, og den kommer til å ligge i meg lenge. Jeg har så vondt av dem alle sammen, far som ser at alt han har forsøkt å holde sammen går i oppløsning, mor som sliter og forsøker å holde seg selv samlet, og ikke minst gutten. En ting er den nådeløse sykdommen som tar fra han den store drømmen. Det vondeste er kanskje den ensomheten han beskriver og erfarer. En ensomhet av så store dimensjoner som bare et barn i denne alderen kan oppleve.

En må-lese bok som anbefales på det varmeste!

God bok!

Solar - Ian McEwan

Det har vært mye skriverier om McEwan - han var stjerne på Litteraturhuset i Oslo for ikke lenge siden. Jeg har et litt ambivalent forhold til ham, men likte både Kjærlighet ved første blikk, Ved Chesil beach og Sementhagen. Nå har jeg lest den mye omtalte Solar, en bok som ble unnfanget under et (også behørig omtalt) opphold på Svalbard.

Hovedpersonen, Micheal Beard, er en ufyselig, feit, usympatisk, selvopptatt, nobelprisinnehaver, og fysiker. Mannen er skilt 5 ganger, og han feier over de kvinnene han kan. Han tar noen valg i livet som skal vise seg å bli hans skjebne - vel fortjent, men dog litt trist. Vår mann, Beard, forsøker å slå seg opp på solenergi og miljøvern. Han er i bunn og grunn ikke spesielt opptatt av å redde verden, men blir motvillig trukket inn i prosjekter som peker den veien. Etter som tiden går er det slett ikke så verst, og Beard begynner å ane at han kan gjøre både penger og prestisje.

Jeg leste ett eller annet sted en eller annen kritisk røst som mente at dette var ingen bok om miljøvern og verdens klaustrofobiske utvikling, men heller en bok om en litt komisk og litt tragisk fysiker. Jeg er ikke helt enig i denne kritikken. Jeg tror nemlig at den godeste mr. Beard kan leses som en metafor for oss alle og hvordan vi behandler moder jord. Med andre ord - hvis jeg har rett - en politisk bok fra McEwan. Mr. Beard formelig propper seg med mat, alkohol, søtsaker og sex. Han blir feitere og feitere, eklere og eklere - og til slutt "sprekker" han. Ikke bokstavlig talt, men vekt, usunn livsstil, lite trening og et altfor stort alkoholinntak, får konsekvenser. Både mat, alkohol og lite trening/et behagelig sofaliv er faktorer som kan knyttes til nytelse og velvære. Der er jeg på linje med mr. Beard. Men det er fråtsingen, den manglende viljen til å stoppe før det er for mye og ta ansvar som blir poenget. Sammen med fullstendig mangel på innlevelse med andre, empati og indre moral, en dydsetisk tilnærming til moralske spørsmål, som gjør at alt bærer så helt galt av sted. Og dette, mener jeg, kan leses som et bilde på hvordan vi utpiner jorda. Og konsekvensen? Vel, vi blir syke, vi blir stilt til veggs og vi dør.

Boken er til tider hysterisk morsom. Et eksempel er chipsposen på toget, ett annet er når Beard argumentere, i full offentlighet, for at kvinner og menn har ulike biologiske betingede faglige preferanser. Det er sånn at jeg får vondt av fæle, men akk så stakkarslige Beard.

Anbefales hjertelig!

God bok!

Litteratur om Istanbul!

Meget oppmuntret av fantastisk respons på forrige blogginnlegg kommer ett med samme oppfordring, men denne gangen om Istanbul. Turen går dit om bare noen uker, og min elskede tilbringer tid med Orhan Pamuks' Istanbul hver eneste kveld under dynen. Jeg har det fornøyelig med den siste av McEwan, men begynner å bli litt bekymret for at mitt reisefølge skal opparbeide seg slitsom mye kunnskaper om Istanbul, mens jeg ikke er på samme høyde. Derfor, kjære venner, har dere tips om litteratur om Istanbul - veldig gjerne noe som kanskje ikke er blant de mest  kjente titlene?

Litteratur om og fra Cuba

Jeg skal til Cuba etter jul. Jeg har allerede litt litteratur om Cuba, men jeg har lite som er skrevet av cubanske forfattere. Har du gode litteraturtips? Jeg leser ikke spansk, men leser gjerne engelske bøker. Primært ønsker jeg å lese samtidslitteratur skrevet av cubanere som bor på Cuba.

PS. Takk til Ståle, han har en glimrende litteraturanbefalelse knyttet til Cuba på sin blogg.

Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve - Ann Heberlein

Ann Heberlein, en kjent svensk kulturpersonlighet for oss som ser på svensk TV, doktor i teologi og mor til tre. I denne boken skriver hun om en annen side ved sitt eget liv. Heberlein fikk diagnosen manisk depressiv da hun var rundt 20 år. I lange perioder er hun frisk, for så å bli rammet nådeløst av maniske og depressive perioder. I boken tar hun oss med på denne "reisen" og diskuterer meningen med å fortsette livet. Det er først og fremst de tre barna som gir mening.

Heberlein skriver om sin egen skriving og tenkning. Det er fasinerende lesning, og Knausgårds bekjennelser blekner sammenlignet med det Heberlein forteller. Samtalene hun har med Gud, med seg selv og ikke minst med andre intellektuelle er glimrende, og hun gir ett sjeldent bra bilde av det depressive.

Knallbra bok som anbefales på det varmeste.

God bok!

Hotel Chelsea - New York

Skal du til New York og er usikker på hvor du skal bo? Da er kanskje Hotel Chelsea et alternativ. Her har kjente forfattere, kunstnere og musikere bodd i lengre og kortere perioder. Noen av disse er Eugene O'Neil, Thomas Wolfe, Janis Joplin, Leonard Cohen, Bob Dylan, Jimi Hendrix, Patti Smith, Arthur Miller og Dylan Thomas, Virgil Thompson, Larry Rivers, William Burroughs, Willem de Kooning, Jasper Johns, Patti Smith, Arthur Miller og Dylan Thomas (han døde på hotellet).

Fancy lobby!

Bildet over er tatt i lobbyen, og alle vegger er dekket med kunstverk fra kjente og ikke så kjente kunstnere som har gjestet hotellet.
Hotel-besøket var uten overdrivelse en eksotisk og minnerik opplevelse.
Prima beliggenhet, ikke langt fra Empire State Building. Penn Station ligger rett rundt hjørnet, for de som skal videre med toget til andre destinasjoner i USA.
 
Jeg har hørt rykter om at Joseph O'Neill skrev Nederland (fantastisk bok!!) på dette hotellet, og det har vist seg å være sant. Han flyttet til USA og Hotel Chelsea i 1998, med kone og tre barn.
Vi var fire stykker (2 voksne og 2 barn), og bodde der i tre netter. Vi fikk en såkalt Junior-Suite, som viste seg å være tilsvarende en gammel bygårdsleilighet. Skikkelig sliten og sjarmerende 60-70 talls innredning, store vinduer og en liten kjøkkenkrok. Svær, gammel peis på rommet og attpåtil en sjeselong. Ungene er vant med mer kommersielle hoteller og var litt småbetenkt (no pool???), mens vi voksne tok en hallelulja av glede og begeistring.
 
Vi reiste rundt på Øst-kysten, og alle steder vi kom ville amerikanere vite hvor vi hadde vært og hvor vi skulle. Og ikke minst hvor vi hadde bodd. Samtlige nikket og applauderte da de hørte vi hadde bodd på Chelsea, og mange hadde bodd der selv. Oh, you're a reader? Do you write yourself? Are you into music and art? The Chelsea is the best!! Så derfor: say no more, go and try it your self!!

Cohen was here!

Anbefales på det varmeste!!

Hva har skjedd med Sue Miller??

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om en av mine amerikanske favorittforfattere, Sue Miller. Begeistringen var stor da jeg fant en bok av henne på et tilbudsbord på Tanum. Riktignok var det et ubehagelig glosset cover, og tittelen Senatorens hustru burde kanskje fått det til å ringe noen bjeller hos meg. Men prisen kan jeg ikke klage på: 39 kroner.

På vaskeseddelen står dette at dette er "medrivende om ekteskapelige liv". Medrivende er kanskje å ta litt hardt i, men det er en bok om ekteskap og samliv, rett skal være rett.

Meri er den unge kvinne som flytter innn vegg i vegg med den eldre, vakre Delia. Sistnevnte er gift med en kjent og karismatisk senator, derfor bokas tittel. Det viser seg snart at denne senatoren er en kvinnejeger av høy klasse, og har vært sammen med alt mulig fra datterens venninne til konens bekjente. Not good. Men, denne Delia elsker tross alt mannen sin svært høyt, og slev om de ikke fortsetter å leve sammen fortsetter de å ha et aktivt seksualliv og nær kontakt. Not good at all!

Meri er på sin side en ordentlig skrulle, og avslutningscenene mellom henne og Tom er ikke til å tro. Jeg tviler på om denne boken får en hærskare av lesere, men jeg skal ikke gi etter for fristelsen og fortelle hva som skjer. Det er simpelthen for stupid det hele!

Det som opprører meg med denne boken er at Sue Miller - i mitt hode - var en feministisk forfatter. Vi er en hel generasjon som husker Den gode mor - en bok som ble film, og som var fantastisk god! Det er mulig at hun i den siste boken forsøker å sammenligne hvordan kvinner hadde det for kun to generasjoner siden med kvinners valg og selvstendighet i dag, men det flopper totalt. Senatorens hustru er kiosk-litteratur, trash - som ikke er den engang så gode forfatteren verdig. Jeg forstår ikke hva hun vil med denne boken, og hvorfor hun fortsetter å skrive når hun åpenbart går på tomgang. Hun forsøker seg på en eller annen form for samlivsfilosofi, noe sånn som "bit tenna sammen, tilgi deg selv, hang in there - what ever happens" - en filosofi som ikke appellerer til meg i det hele tatt.

Jeg anbefaler de tidligere bøkene av Sue Miller, men de to siste: styr unna!! Trist, men sant - noe har skjedd med Sue Miller, og hun er ikke lenger den inspirerende, glitrende forfatteren hun en gang var.

Vakkert!

Your secret from Jean-Sebastien Monzani on Vimeo.

Snakk til meg - Vigdis Hjorth

Vigdis Hjorth skuffer ikke. Snakk til meg er historien om Ingeborg, bibliotekar, med en meget grå og under gjennomsnittet hverdag. Hun er enke og har en sønn som studerer i Stockholm. Forholdet til sønnen må kunne beskrives som dårlig, og da hun forstår at han ikke kommer hjem til jul bestiller hun billett og tar ett tre ukers ferieopphold på Cuba. Der skjer det som ofte skjer, hun forelsker seg - om noe motvillig, i en cubaner. Enriqu er en del yngre enn Ingeborg, jurist med internasjonal rett som spesiale, men som så mange andre cubanere jobber han ikke som det han er utdannet til. Han er musiker på hotellet der Ingeborg bor, og etter noen dager er de i gang med et kjærlighetsforhold.

Dette er en bok om Cuba, om fattigdom, og om ett skakkjørt mor-sønn forhold. Ingeborg som bor i en liten sørlandsby, jeg tipper Risør, er en konvensjonell og ensom kvinne, opptatt av hva de andre skal si, og usikker på seg selv. Historien om et "kjærlighets"-forhold mellom en voksen norsk ("rik") kvinne og en cubaner som drømmer om ett bedre liv. Det er en trist bok på alle måter, og den reiser noen av de helt store spørsmålene. Dette er Vigdis Hjorth på sitt beste, en sørgelig, men godt fortalt historie til ettertanke.

Anbefales!

God bok!

Paul Auster - Usynlig

Om den siste boken av Paul Auster, Usynlig, heter det at det er en krimlignende atmosfære som varer til siste punktum. På coveret er det sitert fra Dagens Nyheter som hevder at dette er Austers fineste roman. New York Times Book Review skriver at "så fort du har lest Paul Austers Usynlig, vil du lese den om igjen. (...) Dette er Paul Austers beste roman noensinne". Jeg er helt uenig. Dette er ikke den beste jeg har lest av Auster - jeg vil heller plassere den på den nederste delen av listen. Og i mitt hode surret hele veien: hva har skjedd med Paul Auster? Hva er dette for noe?

Innledningsvis er boken grei og i god Auster-tradisjon. Vi møter unge Adam som møter en suspekt professor med navnet Rudolf  Born. Unge Adam Walker er i overkant nerdete og belest, mer enn en intellektuell spire, overbelest og med en egen evne til å huske lange passasjer fra dikt utenat. So far so good. Etter et mord i en mørk bakgate tar handlingen av, bokstavlig talt, og det går i alle retninger. Vi møter Adam igjen, via en studievenn, når han åresvis etter ligger på dødsleie. Hans siste handling er å skrive sin egen selvbiografi. Her røres alt mulig sammen, fra sex mellom søsken (er det dette som fasinerer de antagelig mannlige litteraturanmelderene?), endeløse dager i Paris, utvisning fra samme byen og merkelige møter med en gammel venn.

Jeg skjønte ikke hvor Auster vil. Hva er det egentlig denne boken handler om? Hvorfor har den tittelen Usynlig? Er Born troverdig? Er egentlig noen av disse personene troverdig? Er boken ferdig - var ikke den slutten noe snål? Nei, jeg ble lett forvirret og ikke så lite skuffet over denne. Som ihuga Auster-fan har jeg to alternativer: Auster har hatt en "dårlig dag på jobben", eller så er det meg som mister grepet..

Anbefales som obligatorisk for Auster-lesere, men er du ikke kjent med han fra før bør du velge en annen bok fra denne ellers så ekstraordinære forfatteren.

God bok!

Lite blogging..

Beklager, det har blitt lite blogging i de siste. Det skjer så mye annet for tiden, noe som tar opp en del tid som jeg normalt bruker til å lese skjønnlitteratur. Takk for noen fremdeles popper innom bloggen min - jeg kommer sterkere tilbake.