mandag 5. januar 2009

Gunnhild Øyehaug - Vente, Blinke

Endelig kom den, boken Epp-klubben har ventet med å sende ut slik at medlemmer av Epp-klubben er de siste som får lest den. Vente, Blinke er skrytt opp i skyene og forventningene var høye. Nedturen var total.

Hva er dette?? Et perfekt bilde av et personlig indre?? Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne - men for å gi en rask skisse over bokens (meget uklare) hovedlinjer: Det er mange historier om ulike mennesker som på usannsynlige måter er flettet inn i hverandre. Felles for persongalleriet er at det er selvopptatte, pubertale mennesker med et felles problem: hvordan ser de andre på meg? Skjelve, skjelve, svette, rødme, jeg må finne meg selv, jeg skal være tro mot meg selv.

I et innlegg i november skrev jeg om ungdommers skrivekompetanse. Forskere har funnet at norske skoleelever skriver erfaringsnært og personlig, den såkalte personal growth modellen. Ekstremvarianten av dette er (etter min mening) Ørstavik som er så navlebeskuende at det føles invaderende å lese det hun skriver. Vente, Blinke er en Ørstavik-light, en avansert skolestil, blandet med masse referanser til Dante, Kafka, ulike filmer av variabel kvalitet (Lost in Translation - en vinner, Kill Bill og Før og etter).

I denne bloggen har jeg konsekvent forsøkt å ikke skrive for lange innlegg, men i dette tilfelle må jeg sitere noen av de verste flosklene (som for så vidt er representative for en rekke gjennom hele boken):

Han skulle vere trufast mot den han var! Han måtte vel på eitt eller anna tidspunkt treffe nokon som hadde den same indre kjensla som han sjølv? Nokon som hadde sete i eit skur og lese mens dei andre spelte fotball? Nokon som skalv, og som hadde dagar som var så nervøse at berre dei enklaste synsinntrykk kunne vippe ein av pinnen - som til dømes ei svært mønstrete strømpebukse på leggane til ei kvinne som gjekk framfor ein, som gjorde at ein måtte gå ut i nærmaste busk og kaste opp fordi desse strøpebuksene gjorde ein uforklarlig nervøs?
( side: 40)

Eller når Sigrid, den nevrotiske som på et blunk blir stødig og avbalansert når hun treffer forfatteren Kåre sier (riktignok før dette møtet) gråtende til sin mor at hun kun lever inne i sitt eget hodet:

Og dessutan har ho ikkje lov til å tenke at i staden for å sitte her og tenke burde ho heller ha sete 93 døgn på ein trong do i Rwanda saman med fem andre kvinner og gøymt seg for hutuane, slik ho såg på eit program i 60 Minutes, for berre slik hadde ho ein rett til å uttale seg om noko som helst som hadde med livet å gjere.
(side : 84)

Eller den utagerende performancekunstneren, fullstendig uten troverdighet i fremstillingen, etter et kunststunt sitter på hotellet og lengter etter baby-datteren:

Og så kunne ho ligge der, i eigen person: ein dam av ei mor. Ho skulle ha vore heime hos Haldis tenker ho. Men så er ho her, på eit idiotisk hotellrom, og gnir dei nakne, kalde føtene mot kvarandre, mens eit par kvalrossar grev etter muslingar i slammet på havbotnen.
(side: 90)

Tilbake til ungdommers skrivekompetanse. Det er illevarslende når unge (vel, hun er 33 år) norske forfattere ikke makter å løfte blikket i det hele tatt. Dette er en ekstremt nevrotisk og intimiserende bok. Hvis skolen bidrar til å legge grunnlaget for denne type skriving, godt fulgt opp av de obligatoriske skrivekunstakademiene, ja da har vi ikke mye å glede oss fra norske unge forfattere i fremtiden.

Skriv om noe interessant, noe vi leserne har igjen for å lese. Hvis vi skal ha eksistensielle problemer og eit perfekt bilde av et personlig indre (som det heter i undertittelen) er det bøttevis av bøker som er hundre ganger bedre enn dette her. Denne boken er provoserende oppskrytt og mitt råd er: STYR UNNA!!



PS. For en mer vennlig stemt tilnærming til boken, se her

18 kommentarer:

  1. Dette er den første negative omtalen jeg har lest av denne boka. Jeg har ikke lest den selv, så jeg kan ikke si hva jeg synes. Men perspektivet ditt var interessant.

    SvarSlett
  2. Jeg vet det - har lett med lys og lykt, alle er positive...

    SvarSlett
  3. Eg ventar med å lese meir enn dei første linjene dine til eg har lese boka sjølv. ;-) Ho ligg klar på pianoet, nemleg.
    Fin blogg!

    SvarSlett
  4. Like før jul ble jeg sittende og høre på et panel diskutere årets bøker (bl.a. denne) på P2. Den ene av debattantene, en terningtriller fra Akersgata, måtte nærmest stå til rette for de andre og forklare hvorfor hun ikke verdsatte boken slik de andre gjorde. -Men, den er jo bare et lappeteppe! Osv. Osv.
    Det ble ganske så fornøyelig. Eller kanskje mest sørgelig. Jeg vet ikke.

    I Adresseavisen (jeg lever i eksil i Trondheim) ble også denne boken hauset opp. Dessuten, denne forfatteren har vel trøndersk blod skvulpende i årene, og nevnte avis er viden kjent for å "slå et slag for trønderske kunstnere". Uansett, slik ble jeg oppmerksom på boken. Jeg leste portrettintervjuet av Øyehaug mens jeg supte kaffekopp etter kaffekopp til frokost. Jeg kommer aldri til å lese boken. Jeg er svært lite oppdatert på nye norske bøker og forfattere. I tillegg styrer jeg altfor lett unna bøker skrevet på nynorsk. Sånn gjør jeg det.
    Men jeg vil gjerne anbefale "Resignasjon og portvin" av Jan Jakob Tønseth. Den hadde jeg rent glemt i min oppsummering av bokåret. Lettlest, morsom og underholdende. Men "tilsmusset" med kyssemerker av den subtile intellektuelle sorten.

    Vennlig hilsen skarlagenrød skolopender.

    SvarSlett
  5. hehe, du overbeviser med synspunktene dine! Selv om jeg egentlig er litt fan av den personlige skrivemåten, merker jeg mer og mer at alt har sin grense.

    SvarSlett
  6. Tove: velkommen på bloggen. Du må gi en tilbakemelding på hva du syntes om boken når du har lest den :-)
    Theme T : Takk :-)
    Sjeldnere enn sorte svaner: Av og til lurer jeg på om kritikerne er så konforme at de ikke tør å mene noe om bøkene - de følger det førstemann sa. Og Øyehaug er en medium profilert kulturpersonlighet, i andedammen i bergen (syn og segn klanen)- så det kan ha noe med det å gjøre. Jeg kunne gjerne forsvart synspunktene mine på P2 når det gjelder denne boken :-)

    SvarSlett
  7. PS! Takk for boktips, det er notert!

    SvarSlett
  8. Ha'kke peiling på verken boka eller forfatteren, men må bare uttrykke min glede over å lese om synspunkter som er ærlige og utvetydige, selv når de er negative. Det er litt for langt mellom de bokbloggene som tør å være så tydelig, men det er utrolig mye mer interessant å lese de få som gjør det.

    SvarSlett
  9. Spectatia: Takk skal du ha!

    SvarSlett
  10. Jeg som driver å kikker litt på denne boken. Dine smaksprøver fristet meg ikke. Jeg venter spent på Toves anmeldelse. Men pytt, det er så mye annet å velge i.

    SvarSlett
  11. Eg har hatt denne boka liggande ei god stund, og i går begynte eg på henne, med store forventningar etter alle dei gode omtalane eg har lese. Nå på side 53 liker eg det eg har lese til nå. Eg liker det poetiske og ekstremt tydelege sanselege i språket. Eg ser parallellen til Hanne Ørstavik, men er (foreløpig) uenig med deg nettopp fordi språket er så mykje betre hos Gunnhild Øyehaug. Ho skriver på ein slik måte at eg kan sanse det ho skriver. Og det liker eg.
    Men som sagt - eg har ikkje lese ferdig, så eg veit ikkje korleis det endelege inntrykket vil vere.

    SvarSlett
  12. Fint at du liker den - du må holde meg oppdatert! Hvis du likte den frem til side 53 kommer du antageligvis til å kose deg med resten.

    SvarSlett
  13. Min konklusjon blei litt oppskrytt, men vel verdt å lese. Eg har skrive heile argumentasjonen i bloggen min.

    SvarSlett
  14. Jeg synes det var veldig veldig vanskelig å skrive en anmeldelse av denne boka i bloggen min. Etter å ha lagt ut mine tanker på bloggen, sørfa jeg litt rundt og fant din anmeldelse. Den synes jeg var bra skrevet. Det er vanskelig å skrive om en bok man ikke liker. Jeg likte nemlig ikke vente, blinke. Og siden jeg ikke er litteraturanmelder og kan forholde meg til noen slags retningslinjer for anmeldelsen, måtte jeg ta utgangspunkt i min opplevelse av boka. Og den er 1. boka er kjedelig og 2. boka gjør meg sur.
    Hm....merkelig. Jeg føler jo at jeg er litt rar, ALLE liker denne boka. Så da var det jo i grunn litt godt å lese det du har skrevet. Så det så.

    SvarSlett
  15. Hei knirk, velkommen på bloggen :-)
    Jeg har sett på sidene dine - flott blogg!!
    Vi "will keep in touch" :-)

    SvarSlett
  16. Takk for en ærlig lesning av Vente Blinke av Gunnhild Øyehaug! Endelig noen som reflekterer over en unison og passiv-nesegrus leserbeundring av en bok under middels. En totalt oppskrytt bok, feig og stiv skrivestil som aldri framstår som annet urisikabel metodikk og tekst-retorikk.

    SvarSlett
  17. Se en grundig anmeldelse i seneste nummer av Vagant.

    SvarSlett
  18. Hm.. så där är den kanske också.. Jag bestämde mig för att tycka om boken - med alla dess olika egenheter. Tyckte den kändes frisk och på samma gång förutsägbar och överraskande. Kanske var den bättre på svenska? ;-)
    Fortfarande sitter dock en av fjolårets stora läsupplevelser i - Trude Marsteins Göra gott. De norska kan!

    SvarSlett