Ian McEwan siste bok handler om spioner, kjærlighet og litteratur. Serena Frome er hovedpersonen i boken. I sin pure ungdom blir hun vervet til en stilling i MI5, gjennom en eldre professor på Cambridge. Serenas oppdrag er å rekruttere forfattere som skriver godt og som har en penn som stiller det demokratiske, liberale samfunnet i et godt lys. Dette er på 70-tallet, den kalde krigen er fremdeles en realitet og en strategi for å styrke moralen er å infiltrere kulturlivet. Det går som det må gå, Serena, en romantisk, kjærlighetshungrende og over gjennomsnittet belest kvinne, forelsker seg i en av forfatterne hun har ansvaret for.
Dette er en enestående spennende og god bok. Vi vet aldri hva som skjer i neste sving, politikk og kjærlighet er beskrevet med stor innlevelse og overbevisning og Serena er på alle måter en hovedperson man liker. McEwan skriver fantastisk og det er bare å nyte teksten fra første til siste side.
Slutten var, for å si det forsiktig, veldig overraskende og spenstig. Hvis vi ikke visste bedre, ville vi ønsket oss en oppfølger. Hva skjer videre? Hva gjør Serena og blir det som han foreslår? I tillegg forstår leseren at boken på sett og vis er lest "opp ned" - et knallbra grep fra forfatterens side. Novellene som han skriver underveis er veldig gode, og i seg selv en grunn til å lese boken.
Anbefales hjertelig!
God bok!
torsdag 28. februar 2013
tirsdag 26. februar 2013
Ferdinand von Schirach - Collini-saken
En mann på noen og seksti møter opp på et hotel, sier han er journalist, blir sluppet opp på et rom og dreper mannen som bor der. Han vil ikke forklare hvorfor han gjorde det og hva som er motivet hans. Spørsmålet i boken blir defor: hva driver et menneske som aldri har gjort seg skyldig i noe kriminelt, til å drepe?
Det er en god tekst og en bok som gjør inntrykk. Den har noe litt Camus'sk over seg, i betydning at det er åpenbart at det ligger et sterkt motiv til grunn og at det er en forklaring på hvorfor denne handlingen skjer akkurat når den skjer. Men til forskjell fra Camus får vi ikke et dyptpløyende psykologisk innblikk i denne mannens tanker og følelsesliv. Og, der Camus skriver suggererende og med mange overraskelser, ble det ganske tidlig åpenbart hva som kunne ligge bak handlingen.
Kriminelle handlinger er oftest uforståelige, motivert av primitive behov og utført av mennesker som har store problemer av en eller annen form. Denne morderen har for så vidt ikke primitive motiv, - de er forståelige, men dog uakseptable. På denne måten reiser boken noen store spørsmål, ikke om hva som får et menneske til å drepe, men i hvor stor grad det er akseptabelt at vi selv tar ansvar for rettferdighet og hevn i de tilfellene der samfunnet kommer til kort.
Dette er i aller høyeste grad en bok det er verdt å lese, og jeg tror leseren ka få ekstra utbytte når den leses som en moralsk bok som tar opp noen av de eksitensielle spørsmålene om det å være menneske. Hva er ondskap, går det an å leve et godt liv etter å ha tatt liv eller begått overgrep? Hvorfor er tilgivelse viktig og hva er et menneske i stand til å tilgi? Ikke bare egne handlinger, men tilgivelse av urett utført av andre.
Anbefales!
God bok!
Det er en god tekst og en bok som gjør inntrykk. Den har noe litt Camus'sk over seg, i betydning at det er åpenbart at det ligger et sterkt motiv til grunn og at det er en forklaring på hvorfor denne handlingen skjer akkurat når den skjer. Men til forskjell fra Camus får vi ikke et dyptpløyende psykologisk innblikk i denne mannens tanker og følelsesliv. Og, der Camus skriver suggererende og med mange overraskelser, ble det ganske tidlig åpenbart hva som kunne ligge bak handlingen.
Kriminelle handlinger er oftest uforståelige, motivert av primitive behov og utført av mennesker som har store problemer av en eller annen form. Denne morderen har for så vidt ikke primitive motiv, - de er forståelige, men dog uakseptable. På denne måten reiser boken noen store spørsmål, ikke om hva som får et menneske til å drepe, men i hvor stor grad det er akseptabelt at vi selv tar ansvar for rettferdighet og hevn i de tilfellene der samfunnet kommer til kort.
Dette er i aller høyeste grad en bok det er verdt å lese, og jeg tror leseren ka få ekstra utbytte når den leses som en moralsk bok som tar opp noen av de eksitensielle spørsmålene om det å være menneske. Hva er ondskap, går det an å leve et godt liv etter å ha tatt liv eller begått overgrep? Hvorfor er tilgivelse viktig og hva er et menneske i stand til å tilgi? Ikke bare egne handlinger, men tilgivelse av urett utført av andre.
Anbefales!
God bok!
søndag 24. februar 2013
Digitalbok Touch
Digitalbok Touch er et nytt lesebrett. Det kommer fiks ferdig i en pakke til 999 kroner, og det er bare å laste ned ebøker så er du i gang. Det har et handy format, veier lite og går rett i vesken eller i en stor lomme. Ideelt hvis du skal på tur, eller hvis du har litt for fulle bokhyller.
På oppdrag for Cappelen Damm har jeg prøvd det ut, og jeg har hatt det i noen uker nå. Det er veldig enkelt å bruke, lett å håndtere og ikke minst; skjermen er grå, noe som betyr at det går helt fint å lese ute i solen.
Som en ihuga papirbok-fantast var jeg litt skeptisk, men etter kort tid så jeg at dette er genialt - for min del først og fremst når jeg er ute og reiser. Aldri mer tunge kofferter fylt med bøker, eller panikken på en lang flytur når den boken som skulle leses på flyet er lest ut.
Sammenlignet med Ipad er digibok noe helt annet. I motsetning til Ipadet, er digibok kun ment å lese på. Ingen nettsurfing, spill eller farver. Greit nok - Ipad er ikke verdens beste for å lese bøker, og helt ubrukelig i dagslys. Men - Ipad er glimrende når en skal lese bøker med bilder og kart, feks reisehåndbøker, og der kommer digidbok til kort. Jeg har ikke forsøkt lydbok-funksjonen, men det er fullt mulig å høre lydbøker på den.
Jeg fikk en bok av CappelenDamm som de la inn på forkant, og den viste seg å ikke falle i smak overhodet (Rowlings siste). Jeg har ikke lastet ned flere bøker på den, men tenkte jeg skulle prøve ut reiseguider med lite bilder (Lonely planet) på neste tur. Utvalget bøker som kan leses på brettet er tilsynelatende ubegrenset, og reiseguider kan også lastet ned. Ulempen med brettet, og for meg er dette en stor ulempe, er at du ikke kan låne bort boken du har lest. Det er litt uklart for meg om andre kan logge seg inn på min konto for å laste ned bøker jeg kjøper - slik at de kan leses to steder samtidig. Det hjelper på, men det betyr at en familie trenger mer enn et brett, i hvertfall de familiene som har flere ivrige lesere.
Digitalbok kommer ikke til å revolusjonere min lesing i det daglige, men den kommer til å bli kjærkommen på tur. Digitalbok er det den utgir seg for å være: en digital måte å lese bøker på. Du kan ikke kjenne og lukte på papiret, men du kan bygge deg opp en anstendig digital bokhylle som du kan ta med deg overalt. For min del følese det litt stusselig med kun en bok i hyllen, så det har jeg tenkt å ta tak i. Den første boken jeg skal laste ned nå er Min Kamp 6. Jeg har den i papirformat, men den er for stor og klumpete, så for sånne bøker er brettet genialt. Til sommeren skal jeg ha et anstendig bibliotek klart, bruksområdene for lesing er ubegrenset: i båten, på stranden, på fergen, toget, i bilen - you name it.
Må-ha gadget eller ikke? Joda, jeg har landet på må-ha. Ipadet brukes fremdeles til å lese tidskrift og magasiner, men det blir ikke flere bøker på Ipad. Digiboken er så fin i størrelsen og til de grader anvendelig, bokstavlig talt, og min leseverden har utvidet seg noen hakk med denne. Du finner informasjon om lesebrettet her.
God e-bok!
På oppdrag for Cappelen Damm har jeg prøvd det ut, og jeg har hatt det i noen uker nå. Det er veldig enkelt å bruke, lett å håndtere og ikke minst; skjermen er grå, noe som betyr at det går helt fint å lese ute i solen.
Som en ihuga papirbok-fantast var jeg litt skeptisk, men etter kort tid så jeg at dette er genialt - for min del først og fremst når jeg er ute og reiser. Aldri mer tunge kofferter fylt med bøker, eller panikken på en lang flytur når den boken som skulle leses på flyet er lest ut.
Sammenlignet med Ipad er digibok noe helt annet. I motsetning til Ipadet, er digibok kun ment å lese på. Ingen nettsurfing, spill eller farver. Greit nok - Ipad er ikke verdens beste for å lese bøker, og helt ubrukelig i dagslys. Men - Ipad er glimrende når en skal lese bøker med bilder og kart, feks reisehåndbøker, og der kommer digidbok til kort. Jeg har ikke forsøkt lydbok-funksjonen, men det er fullt mulig å høre lydbøker på den.
Jeg fikk en bok av CappelenDamm som de la inn på forkant, og den viste seg å ikke falle i smak overhodet (Rowlings siste). Jeg har ikke lastet ned flere bøker på den, men tenkte jeg skulle prøve ut reiseguider med lite bilder (Lonely planet) på neste tur. Utvalget bøker som kan leses på brettet er tilsynelatende ubegrenset, og reiseguider kan også lastet ned. Ulempen med brettet, og for meg er dette en stor ulempe, er at du ikke kan låne bort boken du har lest. Det er litt uklart for meg om andre kan logge seg inn på min konto for å laste ned bøker jeg kjøper - slik at de kan leses to steder samtidig. Det hjelper på, men det betyr at en familie trenger mer enn et brett, i hvertfall de familiene som har flere ivrige lesere.
Digitalbok kommer ikke til å revolusjonere min lesing i det daglige, men den kommer til å bli kjærkommen på tur. Digitalbok er det den utgir seg for å være: en digital måte å lese bøker på. Du kan ikke kjenne og lukte på papiret, men du kan bygge deg opp en anstendig digital bokhylle som du kan ta med deg overalt. For min del følese det litt stusselig med kun en bok i hyllen, så det har jeg tenkt å ta tak i. Den første boken jeg skal laste ned nå er Min Kamp 6. Jeg har den i papirformat, men den er for stor og klumpete, så for sånne bøker er brettet genialt. Til sommeren skal jeg ha et anstendig bibliotek klart, bruksområdene for lesing er ubegrenset: i båten, på stranden, på fergen, toget, i bilen - you name it.
Må-ha gadget eller ikke? Joda, jeg har landet på må-ha. Ipadet brukes fremdeles til å lese tidskrift og magasiner, men det blir ikke flere bøker på Ipad. Digiboken er så fin i størrelsen og til de grader anvendelig, bokstavlig talt, og min leseverden har utvidet seg noen hakk med denne. Du finner informasjon om lesebrettet her.
God e-bok!
torsdag 21. februar 2013
Pedro Carmona-Alvarez - Og været skiftet og det ble sommer og så videre
Og været skiftet og det ble sommer og så videre er en nydelig tittel på en nydelig bok. I tittelen klarer forfatteren å formulere kjernen i boken: hvordan de små tingene og de store tingene, sammen utgjør det vi kaller livet og dets ubønnhørlige fortsettelse uansett hva som skjer. Sorg og eksil er de sentrale temaene i boken
Johnny og Kari møter hverandre i USA. De er inderlig forelsket, gifter seg, lever et lykkelig liv, får to jenter og har en tilværelse som de ønsker skal være som den er, for alltid. Når begge jentene blir drept i en tragisk og meningsløs ulykke rakner hele tilværelsen.
Johnny og Kari flytter til Oslo for å starte et nytt liv. De får datteren Marion, som er en sentral person i romanen. Johnny forsøker å skape mening i sitt nye liv, men opplever at Kari - tynget av sorg - fjerner seg fra ham og det livet de har sammen. Johnnys eksil omfatter ikke bare eksilet fra USA, men også utestengingen fra Kari og det livet de hadde sammen.
Carmona- Alvarez har skrevet en usedvanlig sterk bok. Han treffer en nerve med beskrivelsene sine, og han bruker et presist, men samtidig enkelt tilgjengelig språk i denne historien. Måten byen, naturen, avstanden og musikken bygger opp om historien rammen inn fortellingen om sorg, eksil og lengsel etter det som engang var. Lykken, skriver han, er som vann. "Ja, som vann. Som når du skrur på springen og lager et kar med hendene og fyller hendene med vann. Sånn er lykken. Som det vannet. Det gjelder å ikke søle. Men det går jo ikke. Det er forgjeves."
Bokprogrammet har et intervjue med forfatteren, det finner du her.
Anbefales!
God bok!
Johnny og Kari møter hverandre i USA. De er inderlig forelsket, gifter seg, lever et lykkelig liv, får to jenter og har en tilværelse som de ønsker skal være som den er, for alltid. Når begge jentene blir drept i en tragisk og meningsløs ulykke rakner hele tilværelsen.
Johnny og Kari flytter til Oslo for å starte et nytt liv. De får datteren Marion, som er en sentral person i romanen. Johnny forsøker å skape mening i sitt nye liv, men opplever at Kari - tynget av sorg - fjerner seg fra ham og det livet de har sammen. Johnnys eksil omfatter ikke bare eksilet fra USA, men også utestengingen fra Kari og det livet de hadde sammen.
Carmona- Alvarez har skrevet en usedvanlig sterk bok. Han treffer en nerve med beskrivelsene sine, og han bruker et presist, men samtidig enkelt tilgjengelig språk i denne historien. Måten byen, naturen, avstanden og musikken bygger opp om historien rammen inn fortellingen om sorg, eksil og lengsel etter det som engang var. Lykken, skriver han, er som vann. "Ja, som vann. Som når du skrur på springen og lager et kar med hendene og fyller hendene med vann. Sånn er lykken. Som det vannet. Det gjelder å ikke søle. Men det går jo ikke. Det er forgjeves."
Bokprogrammet har et intervjue med forfatteren, det finner du her.
Anbefales!
God bok!
tirsdag 19. februar 2013
Cecilie Løveid - Flytterester
Cecilie Løveid ble nominert til Brageprisen for denne diktsamlingen. Tittelen henviser til Løveids flytting tilbake til Bergen, etter 24 år i frivillig eksil. Hun har uttalt til Bergensavisen at "mine sterkeste minner til Bergen er kullsvarte. Det handler om regn og
tøffe familieforhold. Jeg hadde veldig store vanskeligheter med å
plassere meg selv i verden den gangen, men nå har jeg hatt et ønske om å
møte og bearbeide det vanskelige fra den tiden." Det preger i stor grad diktene i denne diktsamlingen.
Diktene har mange undertoner og er åpne for fortolkning. Dette gjør at leseren kan finne seg selv igjen i det hun skriver, og at diktene på denne måten har almenn relevans. Flytteprosessen, det å komme hjem, trenger ikke nødvendig vis å handle om fysisk flytting, det kan også handle om det å bearbeide tidligere opplevelser og på den måten komme hjem i seg selv. I denne diktsamlingen blir dette synliggjort på en vakker og stillferdig måte.
Det ble bedre å komme tilbake til Bergen enn Løveid fryktet. Bergens-miljøet har tatt i mot Løveid med stor begeistring. Bergen er befolket av mennesker som tillater seg å la seg begeistre, både over egen by og bysbarn. I tillegg er Bergen en by som omfavner de besøkende og beboende fysisk, med de syv fjellene som omslutter byen. Noen kan oppleve dette som trangt, men det kan også gjøre at byen oppleves som et trygt og vakkert sted å være, også når man kommer tilbake etter lang tids utlendighet. Løveid uttrykker dette i diktet "Byen er vakrere med fjell"
Når jeg går langs kaiene
ser jeg barnet mitt i alle bølgene
Hun sier at hun liker Norges døgnrytme
Jeg ser barnet mitt i skogen
Hun løper hen til fjellsiden
som til en mann
Jeg ser barnet mitt komme
Av og til kommer hun syklende
Byer er vakrere med fjell, sier hun
Anbefales på det varmeste!
God bok!
Diktene har mange undertoner og er åpne for fortolkning. Dette gjør at leseren kan finne seg selv igjen i det hun skriver, og at diktene på denne måten har almenn relevans. Flytteprosessen, det å komme hjem, trenger ikke nødvendig vis å handle om fysisk flytting, det kan også handle om det å bearbeide tidligere opplevelser og på den måten komme hjem i seg selv. I denne diktsamlingen blir dette synliggjort på en vakker og stillferdig måte.
Det ble bedre å komme tilbake til Bergen enn Løveid fryktet. Bergens-miljøet har tatt i mot Løveid med stor begeistring. Bergen er befolket av mennesker som tillater seg å la seg begeistre, både over egen by og bysbarn. I tillegg er Bergen en by som omfavner de besøkende og beboende fysisk, med de syv fjellene som omslutter byen. Noen kan oppleve dette som trangt, men det kan også gjøre at byen oppleves som et trygt og vakkert sted å være, også når man kommer tilbake etter lang tids utlendighet. Løveid uttrykker dette i diktet "Byen er vakrere med fjell"
Når jeg går langs kaiene
ser jeg barnet mitt i alle bølgene
Hun sier at hun liker Norges døgnrytme
Jeg ser barnet mitt i skogen
Hun løper hen til fjellsiden
som til en mann
Jeg ser barnet mitt komme
Av og til kommer hun syklende
Byer er vakrere med fjell, sier hun
Anbefales på det varmeste!
God bok!
søndag 17. februar 2013
Grete Randsborg Jenseg (red) - Enkenes bok. Til deg som ble igjen
Humanist Forlag har gitt ut denne boken nå nylig. Det er en samling tekster skrevet av 25 kvinner som har blitt enker. Tekstene handler om det å bli alene, ofte etter mange års samliv. Jeg har blogget om dette temaet flere ganger, og synes det er et interessant på flere plan. Kanskje først og fremst fordi det er så allmenmenneskelig å bli rammet av sorg, kombinert med at når det skjer opplever den som blir alene en veldig ensomhet. Det er altså en allmenn og individuell opplevelse på en og samme tid.
De tidligere bøkene jeg har blogget om som omhandler dette temaet har til felles at de er skrevet av skrivende kvinner - kvinner som lever av å skrive enten faglitteratur, skjønnlitteratur eller begge deler. Enkenes bok er en samling bidrag av kvinner som ikke lever av å skrive, og noen av bidragsyterne har kanskje aldri skrevet noe tidligere. Dette er ikke en svakhet med boken, til tross for at noen av tekstene er litterært svake. Det kan heller leses som en styrke, ettersom disse tekstene - mange av dem er naive rent tekstlig - blir så personlige og vi som lesere kommer veldig nært på problemstillingen.
Bidragene er gjennomgående gripende, såre og samtidig optimistiske. Disse kvinnene beskriver sjokket, savnet og det ugjenkallelige når mannen ofte plutselig blir borte. Samtlige beskriver ensomheten, fortvilelsen og det gnagende savnet. Men de beskriver også hvordan sorgen endrer seg og går over til å bli et savn, og mange gode minner som de tar vare på. De fleste kommer styrket ut av hendelsene og finner glede i andre og nye måter å organisere livet på. Familie og venner blir trukket frem som spesielt viktige for det videre livet uten ektefellen.
Dette er en vakker bok som jeg antar kan være til trøst og støtte for de som befinner seg i en sorgfase. Boken bidrar også til de som ikke har mistet noen av de nærmeste fordi den viser nettopp dette allmennmenneskelige ved å miste noen vi har kjær og holder av, og hvordan de rundt kan møte dem som har mistet noen. Livet er så mye, og sorg er noe vi alle tvinges til å føle på en eller annen gang i livet. Ikke bare sorgen mange opplever ved å miste ektefellen, men også å miste foreldre og for noen det å miste et barn. Det vi kan ta med oss fra boken er erkjennelser av at vi er sosiale individer, alene er vi ikke så mye - det er sammen med andre vi skaper mening og livskvalitet. Og at det å skrive for å dele kan være en måte som lindrer eller styrker midt oppe i sorgen.
Anbefales!
God bok!
De tidligere bøkene jeg har blogget om som omhandler dette temaet har til felles at de er skrevet av skrivende kvinner - kvinner som lever av å skrive enten faglitteratur, skjønnlitteratur eller begge deler. Enkenes bok er en samling bidrag av kvinner som ikke lever av å skrive, og noen av bidragsyterne har kanskje aldri skrevet noe tidligere. Dette er ikke en svakhet med boken, til tross for at noen av tekstene er litterært svake. Det kan heller leses som en styrke, ettersom disse tekstene - mange av dem er naive rent tekstlig - blir så personlige og vi som lesere kommer veldig nært på problemstillingen.
Bidragene er gjennomgående gripende, såre og samtidig optimistiske. Disse kvinnene beskriver sjokket, savnet og det ugjenkallelige når mannen ofte plutselig blir borte. Samtlige beskriver ensomheten, fortvilelsen og det gnagende savnet. Men de beskriver også hvordan sorgen endrer seg og går over til å bli et savn, og mange gode minner som de tar vare på. De fleste kommer styrket ut av hendelsene og finner glede i andre og nye måter å organisere livet på. Familie og venner blir trukket frem som spesielt viktige for det videre livet uten ektefellen.
Dette er en vakker bok som jeg antar kan være til trøst og støtte for de som befinner seg i en sorgfase. Boken bidrar også til de som ikke har mistet noen av de nærmeste fordi den viser nettopp dette allmennmenneskelige ved å miste noen vi har kjær og holder av, og hvordan de rundt kan møte dem som har mistet noen. Livet er så mye, og sorg er noe vi alle tvinges til å føle på en eller annen gang i livet. Ikke bare sorgen mange opplever ved å miste ektefellen, men også å miste foreldre og for noen det å miste et barn. Det vi kan ta med oss fra boken er erkjennelser av at vi er sosiale individer, alene er vi ikke så mye - det er sammen med andre vi skaper mening og livskvalitet. Og at det å skrive for å dele kan være en måte som lindrer eller styrker midt oppe i sorgen.
Anbefales!
God bok!
torsdag 14. februar 2013
Gode hoteller i Paris
Jeg får jevnlig mail fra lesere av bloggen som spør om gode overnattingssteder i Paris. Jeg har anbefalt et hotel tidligere, men her er anbefalinger på to til som kanskje er enda bedre - litt avhengig av om du skal til Paris alene eller sammen med noen.
Før jul var jeg på tur til Paris med sønnen min, vi skulle gå i Hemingways parisiske fotspor. Da var det naturlig å ta inn på hotellet han har bodd på og som ihuga Hemingway-fans besøker jevnlig. Rom nummer 14 er det mest populære, det var der han sov da han var der. Det er som regel lang ventetid for å få det rommet, og vi var hoppende glade da de oppgraderte rommet vårt og ga oss nummer 14. Jeg hadde mailet dem før jeg reiste, fått bekjed om at det kostet mer enn det jeg hadde betalt og at det var opptatt. Så fikk de en kansellering, og vips - tre netter i rommet til den litterære helten. Hotellet ligger i St.German de Pres og heter D'Angletter.
Hotellet ligger i 44 Rue Jacob, rett rundt hjørnet fra Cafe Flore og andre litterære landemerker. Det er gåavstand til Shakespear and company.
Neste uke skal jeg til Paris igjen, denne gangen med min datter. Som seg hør og bør skal vi få lagt inn litt tid til shopping, så derfor har vi bestemt oss for å bo i Magasin-området, like ved den gamle operaen og La Fayette. Her har vi bestilt på hotel St Petersbourg, et hotel jeg har bodd på veldig mange ganger de siste 25 årene. Prisene har gått en del opp siden jeg var student, beliggenheten er helt super - midt i Rue Caumartin. Flybussen stopper ved Operaen, og det er kort vei til hotellet (så sant du har hjul på kofferten). Felles for begge hotellene er at det kan lønne seg å ha et rom som ikke vender ut mot gaten. Det gjør rom nummer 14 på D'Angleterre, og det er litt gatestøy hvis du liker å sove med vinduet åpent, Men det er det verdt.
Da sier jeg som en annen har sagt tidligere: God tur til Paris!
Før jul var jeg på tur til Paris med sønnen min, vi skulle gå i Hemingways parisiske fotspor. Da var det naturlig å ta inn på hotellet han har bodd på og som ihuga Hemingway-fans besøker jevnlig. Rom nummer 14 er det mest populære, det var der han sov da han var der. Det er som regel lang ventetid for å få det rommet, og vi var hoppende glade da de oppgraderte rommet vårt og ga oss nummer 14. Jeg hadde mailet dem før jeg reiste, fått bekjed om at det kostet mer enn det jeg hadde betalt og at det var opptatt. Så fikk de en kansellering, og vips - tre netter i rommet til den litterære helten. Hotellet ligger i St.German de Pres og heter D'Angletter.
Inngangen til hotellet, samt undertegnedes favorittreisebag med hjul. Fra Osprey, selvfølgelig. |
Hotellet ligger i 44 Rue Jacob, rett rundt hjørnet fra Cafe Flore og andre litterære landemerker. Det er gåavstand til Shakespear and company.
Ikke lov å ta bilder inne i bokhandelen, men skaden var allerede skjedd |
Da sier jeg som en annen har sagt tidligere: God tur til Paris!
tirsdag 12. februar 2013
Alyson Richman - Hele livet på en dag
I boken får vi historien om hva som skjer med dem. Josef kommer seg til USA, Lenka blir satt i konsetrasjonsleir. Begge får meldinger om at den andre er død i krigen. De gifter seg på hver sin kant, men glemmer aldri den første, store kjærligheten.
Boken beskriver et Europa i kaos og terror. Beskrivelsene av hva nazistene gjør mot jødene har vi lest og hørt om før, men det er ingen grunn til ikke å gjenta disse historien. Måten nazistene legitimerer overgrepene de gjennomførte, gjennom språket som ble brukt om dem, måten de måtte leve på og hvordan de ble sett som mindre verdt enn andre - annenrangs mennesker - er stadig en utfordring for grupper av mennesker. I Oslo har vi det gående med rumenerne. Det er samme mekanismene som tydeligvis er i spill; et eksempel på dette er hvordan rumenerne oftest omtales i samme setning som også søppel, stank, rotter og skit. På sikt gjør det noe med oss andre, og språket har på denne måten en voldsom påvirkningskraft på hva vi tillater oss å gjøre mot andre.
Boken minner litt om Simon Mawer's fantastiske Glassrommet. Begge bøkene formidler det som hendte gjennom de personlige historiene, og det gjør at leseren i større grad kan identifisere seg med personene i bøkene. Glassrommet er en av de beste bøkene jeg har lest og Hele livet på en dag, er også en bok som jeg ønsker at flest mulig skal lese. Godt skrevet, troverdig historie, og hovedpersoner som vi kan like og identifisere oss med.
Anbefales på det varmeste!
God bok!
søndag 10. februar 2013
SVT Dokumentar om Knausgård
Dette er en veldig god dokumentar om Knausgård og året etter MK 6. Anbefales for alle MK-fans. Dokumentarene kan ses frem til 11.3.2013.
Abonner på:
Innlegg (Atom)