God jul til alle bloggvenner

Kjære alle,

det har vært et aktivt bloggår for mange av oss. Vi har hatt bloggtreff og forlagene har vært på banen for at vi skal blogge om deres bøker. Hvilket vi også gjør. I tillegg til bøkene fra forlagene er det mange blogger som omtaler små bokskatter fra mange deler av verden. Flere av bloggerne har smale interesser og finner stadig litteratur som ikke blir løftet frem i den norske, litterære debatten. Dette er kanskje bloggernes største bidrag. Det blir oftere og oftere bloggformidling mellom landene og ikke bare nasjonalt. På denne måten bidrar bloggere å synliggjøre litterære landskap fra andre land, særlig de nordiske landene og engelsktalenende land.

Mitt bloggår har vært som et eventyr. Det har vært mye reising, og særlig Berkeleyoppholdet er et minneverdig opphold som har påvirket på meg og familien på gode måter. I tillegg har jeg gjennom jobb og med venner fått anledning til å besøke så forskjellige steder som Kina, Kroatia, Tyrkia, Paris og London. Helgen i Paris kommer til å bli stående som et høydepunkt, og det har sammenheng med årets litterære lidenskap - Hemingway. I Paris tok vi inn på det hotellet Hemingway bodde på da han først kom til Paris. Som om ikke dette var nok fikk vi rom nr 14. Rommet han bodde på. Normalt er det lang ventetid på dette rommet og det er dyrere enn de andre rommene. Vi fikk det uten å betale noe ekstra og resepsjonen ble både overrasket og glad av den hemingsløse begeistringen jeg viste da jeg forsto hvilket rom vi hadde fått.

Dette året har ikke bare vært et år med Hemingway. Jeg har fått blitt bedre kjent med kvinnene i Hemingways liv, og det er en som har gjort et særlig inntrykk på meg. Martha Gellhorn - denne fantastiske kvinnen, kanskje verdens beste krigsjournalist noen sinne. Hun har skrevet fantastiske bøker, særlig novellene, og vært en viktig mentor for kjente forfattere og journalister. John Pilger og Theroux er to eksempler. Jeg håper flere har fått øynene opp for denne eksepsjonelle kvinnen - kanskje til og med gjennom å lese denne bloggen. Jeg håper også at jeg har bidratt til at flere har fått interesse for Hemingway - like mye bøkene om han, som bøkene av ham.

Jeg vil takke alle bloggvenner for et fantastisk flott år - både litterært, i bloggsamfunnet og det gode miljøet og fellesskapet bloggerne har fått. Jeg vil også takke forlagene for den generøse holdningen til bloggere. Forlagenes raushet med leseeksemplarer til blogger har uten tvil muliggjort høyere leseaktivitet og et utvidet lesespekter for de fleste av oss. Jeg lar diskusjonen som har gått (kritikken fra litteraturkritikerne) ligge på hyllen, bokbloggerne har kommet for å bli og i de nærmeste årene tror jeg vi kan forventet et enda sterkere bloggmiljø i Norge og internasjonalt.

Med dette, og en knallgod filmsnutt om og med min store heltinne, Martha Gellhorn, ønsker jeg dere en fredelig, god og boklig jul og alt det beste for 2013!

Monika Peetz - Syv dager med tirsdagsdamene

Eva, en av fem flotte tirsdagsdamene sliter med vekten og savnet etter å vite hvem faren er. Etter å ha funnet brev i skapet til sin håpløse, hippimamma, tror hun at svaret på hvem faren er kanskje ligger i borghotellet Achenkirch. Dermed er destinasjonen bestemt, det blir 7 dager på hotellet for damene. Utfordringen (og komikken) er at dette er et hotel folk kommer til for å faste. Scenen er satt for nye intriger, konflikter og hverdagseksistensielle utfordringer.

Peetz klarer å følge opp bok nummmer en. Vi blir enda bedre kjent med disse fargerike damene, og jeg har kommet dithen at jeg har likes og dislikes i gruppen. Noen av disse damene er helt fabelaktige.

Feel good på sitt beste, unn deg noen kvelder med disse damene! Og kanskje fasting ikke er så dumt, når alt kommer til alt? Jeg skulle gjerne tatt en tur med en farverik bukett venninner. Og det er noe av det som gjør disse bøkene så festlige - vi kjenner oss igjen i mye av det som skjer i bøkene. Destinasjonen er som i forrige bok et sted som "er i tiden", dog en litt annen form for den mer tradisjonelle spa-turen mange venninner og venninneklubber reiser til.

Faren til Eva? Det var ikke så ille når alt kom til alt. Og ja, hun gikk ned i vekt. Mission completed!

Mer, Monika Peetz! Vi vil ha mer!

God bok!

Monika Peetz - Tirsdagsdamene. Reisen til Lourdes

Etter uker med tung og forholdsvis trist litteratur var behovet for lett og fengene bøker stort. Tirsdagsdamene lå på vent og ble et kjærkomment avbrekk.

Tirsdagsdamene er fem damer som har gått på franskkurs sammen. De møtes en gang i måneden for å spise, skravle og ha det moro. En av disse har nettopp blitt enke, og når enken finner dagbøkene til sin avdøde ektemann viser seg at han hadde forsøkt å gå pilgrimsruten til Lourdres. Uten hell.  Damene bestemmer seg for å fullføre turen.

Som seg hør og bør blir det en tur med konflikter, intriger, åpenbaringer og selvrealisering. Helt ubetalelig! Festlige damer, kjente og ukjente situasjoner, masse feel-good og mange hysterisk morsomme episoder.

Jeg tror at en av årsakene til at denne boken er så godt mottatt er at Peetz klarer å ta pulsen på kjente pronlemstillinger og at hun har klart å koke ned et persongalleri som representerer noe mange av oss kan kjenne oss igjen i. Hun legger handlingen til noe som er "i tiden", den økende populariteten pilgrimsvandring har fått. I tillegg beskriver hun ulike sider ved kvinners vennskap - vennskap som ofte er på tross av og ikke på grunn av.

Jeg storkoste meg med denne og hadde heldigvis toeren liggende. Nå håper jeg treeren er rett rundt hjørnet. At eneren skal bli film er helt supert - dette er feel good så det suser, og det kan vi ikke få nok av!

Løp og kjøp, perfekt bok for mørke vinterkvelder!
God bok.

Thorvald Steen - Balanse

Thorvald Steen er en av mine favorittforfattere. Jeg har blogget om han tidligere, du finner innleggene her.

I Balanse møter vi en mann med samme muskelsykdom som Steen selv har. Boken kan leses som den tredje boken i en triologi, den første er Vekten av Snøkrystaller, den andre Det lengste svevet og Balanse den tredje.

Hovedpersonen er den yngste beboeren på ett av Oslos pleiehjem. Konen hans er død av kreft. Datteren er flyttet til Cape Town og venter sitt første barn. Forholdet mellom far og datter er dårlig og teksten kan leses som et langt brev til datteren.

Boken er trist. Den gir et skremmende møte med et antageligvis representativt, norsk pleiehjem. Leger med lite tid, overarbeidete og underbetalte sykepleiere, kjip mat, neon lys i gangene og en blanding av demente, syke og døende mennesker.

Steen skriver godt om forholdet mellom hode og kropp, mellom tanke og handling. Han skriver også godt om utfordringene med å ta inn over seg andres lidelse, behovet for å distansere seg fra de andre, ikke kun være en pasient med en sykehistorie, men et menneske med individuell historie.

Skildringene fra Oslo og Oslo-innbyggernes forhold til marka, ski og landskapet som skaper byen er vakre og billedlige. En nydelig bok, trist og vakker, og som Steen skriver til datteren; tenker du aldri på at en dag er dette kanskje deg?

Anbefales!
God bok!

Howard Jacobson - Finklerspørsmålet

Denne boken er prisbelønnet (Booker prisen 2010) og bejublet i blogger og av anmeldere. Et mesterverk, en komedie, skremmende, ambisiøs og fantastisk er noen av superlativene som brukes på smussomslaget. Med andre ord en bok å la seg rive med av. Eller?

I boken møter vi Julian Treslove, Sam Finkler og Libor Sevcik. De to siste er jøder, Treslove er deres venn gjennom flere tiår. Vi leser om forholdet dem i mellom, deres forhold til kvinner og deres forhold til samfunnet. Tittelen Finklerspørsmålet henviser til Julian Tresloves følelse av at jødene, som han omtaler finklerne, har en felles inneforståtthet om seg selv og verden som Julian blir ekskuldert fra. Julian Treslove er en ekstremt irriterende mann (i denne leserenes opplevelse) som grubler på nyttige og unyttige ting. Etter at han en kveld blir ranet og forslått - og i hans hode omtalt som jøde, raneren hveser "Yu Yew", blir han overbevist om at han er jøde han også.

Det kan sikkert sies mye om denne boken, og det er godt mulig det er en humoristisk og godhjertet beskrivelse av noe felles-jødelig. Men den falt ikke i smak hos meg. Jeg kan ikke sette helt fingen på hvorfor, den er godt skrevet, men det er ett eller annet med fremstillingen av både det jødiske generelt og menn spesielt som jeg ikke finner tiltalende. I tillegg får jeg en litt dårlig følelse - jøder overalt blir fremdeles ekstremt dårlig behandlet, også i Norge - og det plager meg. Tresloves behov for undergang og elendighet, identifikasjonenmed jødene og behovet for å begrunne egen elendighet i en felles jødisk historie - nei, dette var ikke helt i blinken for meg. Men, boken er godt mottatt over hele den engelskspråklige verden og i Skandinavia. Derfor anbefaler jeg deg heller å lese andre anmeldelser når du skal vurdere om dette er noe for deg. Bloggen Har du lest? har som alltid en god og fyldig omtale av boken.

Lars Ove Seljestad - Isberg

Lars Ove Seljestad er en forfatter jeg liker godt. Den forrige boken hans, Fjorden, var en fin bok om forholdet mellom far og sønn. I Fjorden beskriver han et psykologisk drama mellom to mennesker som vi kommer inn på.

Isberg handler om en gutt som overlever et ras. Etter raset står kun kjellerligheten igjen, det er her gutten er når raset går. Resten av huset er tatt, sammen med foreldrene.

Vi følger gutten etter raset, og det mest beskrivende med hele historien er fraværet. Fravær av deltagelse for det som har skjedd gutten, ansvarsfraskrivelse og fremmedgjøring. I tillegg er det helt og fullt litterært fravær av tekst eller mening som lelseren kan følge.

Gutten blir ond. Han blir hatefull og voldelig. Han er åpenbart rasende. Mer får vi ikke vite. Seljestad beskriver (som vanlig) en fryktelig sex-scene, kvinnen - i dette tilfellet jenten - som blir brukt og ydmyket, mannens velbehag og rettferdiggjørelse.

Jeg likte ikke denne i det hele tatt. Den var intetsigende og ga ingen mening. Jeg forstår ikke hva Seljestad vil fortelle, eller hvorfor han ikke tar seg tid til å tegne et dypere psykologisk portrett av hovedpersonen.