Underjordiske timer handler, på samme måte som Alt må vike for natten en bok om ensomhet. Den kvinnelige hovedpersonen Mathilde er enke og har tre gutter. Hun har en jobb hun liker og trives i, men etter at hun åpent er uenig med sjefen sin gjør han alt for å ødelegge henne som menneske. Han fratar henne arbeidsoppgaver, lar være å informere om møter og det ender til slutt opp ed at hun blir fratatt kontoret. Mathilde bestemmer seg for å ikke bøye av, men etter som kollegaene også vender henne ryggen blir det vanskelig å stå rakrygget gjennom arbeidsdagene.
Thibault er lege. Han elsker sin Lila, men er ensom. I jobben sin møter han mange triste skjebner og felles for disse er ensomheten.
Delphine de Vigan skriver fantastisk bra. Hun klarer å beskrive de kalde, vonde sidene ved å leve i en storby i et moderne samfunn. På samme måte som i Alt må vike for natten er dette en bok som setter seg i magen, den er trist, vond og realistisk.
Kathrine Aspaas, kjent og kjær skribent, sangerinne, økonom og journalist har skrevet en annerledes og helt spesiell bok. I boken er hun åpen og ærlig, personlig, men ikke privat og hun byr på seg selv og snakker direkte til leseren.
Forhistorien
Jeg må spille med helt åpne kort, den observante leser vil se at undertegnede er en av flere som Kathrine Aspaas takker for bidrag i arbeidet med boken. Historien er som følger: I mai i år, en vakker Californina-morgen, fikk jeg en mail fra en venn som er en venn av Kathrine. Denne vennen, som er min bedre halvdel, skulle være leser på manuset og foreslo at hans lesende kjæreste, altså meg, kanskje også kunne være en leser. Som sagt som gjort. Inspirert av god Berkeley-steming, overdoser med mindfulness og Californisk raushet, svarte jeg at det ville jeg. Jeg trenger en uke - jeg er tross alt et travelt opptatt menneske, med forpliktelser både ovenfor jobb og barn. Og, sa jeg: hun må forberede seg på at jeg sier som det er. Hvis jeg syntes det er dårlig, ja da får hun ta tilbakemeldingene for det de er.
Jeg startet på manuset dagen etter, ved frokostbordet en søndag morgen. Som den begeistrede leser jeg er syntes jeg at første kapitel lovet bra, men sånn er det jo ofte. Og en bok som denne - midt mellom sakprosa og journalistikk - det skal være meget bra for å holde stilen gjennom hele svevet. Så jeg satt meg godt til rette med en kopp te og scrollet videre gjennom manuset. I god akademisk ånd hadde jeg aktivert kommentar-feltene og sa til meg selv at Aspaas får være Aspaas, hun er kul hun, men jeg skal gi seriøse og kritiske tilbakemeldinger. Snille og velmenende venninner og venner har hun nok av, ikke putt meg i den boksen (for å bruke forfatterens egne begreper).
Den gode leseopplevelsen
Jeg leste videre og så kom det: Den sjeldne følelsen, den leseopplevelsen som vi utrettelig jakter: jeg ble berørt. Beveget. Jeg lo. Og jeg gråt. Lenge. Teksten snakket til meg, den snakket om meg og den gjorde noe med meg. Jeg forsto noe om meg selv og om de andre. Om barna mine, kjæresten min, vennene mine, jobben min - å, så mye jeg forsto om jobben min og hva den gjør med meg - med oss, jeg forsto noe om livet mitt. Jeg forsto at jeg var feiltastisk, at jeg ikke er så verst, at det ikke er så farlig ikke å alltid få alt til, at jeg har min egen grisebinge og at den ikke er så møkkete som jeg var redd for og at jeg kan fortsette jobben med å rydde i den. jeg forsto at jeg var på rett vei og hvorfor jeg ikke var på rett vei og at det faktisk ikke gjør så mye. Og jeg forsto at det å være raus, ha et hjernehjerte, være feiltastisk, det er det alt handler om. Så enkelt. Og så vanskelig.
Aspaas bruker egne historier og er åpen om antidepressiver, si egen misunnelse, frykten for ikke å lykkes - og hun forteller hvordan hun i fin stil, faktisk i en klasse for seg selv, abdiserer. Ser ting med andre øyne. Ser seg selv med nye øyne. Og hun prater med folk som kan belyse verden og livet på andre måter enn hun er vant med. Hun snakker med kunstnere, prester, arktiekter og vitenskapsfolk. Hun bruker forskning på en måte som gir mening til meg som leser og forteller hva som påvirker oss, hvorfor det lønner seg å være raus og hvor feiltastisk vi er alle sammen. Hun snakker direkte til leseren. Uten at det blir klamt eller privat: hun ser oss, deg og meg, vi som leser boken. Og det er vidunderlig. Fra første til siste side.
Neida, jeg brukte ikke en uke. Jeg brukte søndagen. Jeg leste til det svimlet for meg, barna fikk klare seg så godt de kunne, middagen ble bestilt på døren og inntatt i stillhet, kun avbrutt av begeistrede utbrudd fra mor som leser og leser. Kathrine fikk en haug med mer eller mindre sammenhengende mail etterhvert som jeg leste. Fantastisk, dette er så bra, Herre Jeremia - hvor tar du det fra, jeg visste du var god, men herlighet.
Var den virkelig så bra?
Da jeg la meg for kvelden fikk jeg ikke sove, jeg var fullstendig ekstatisk. Dagen etter følte jeg at jeg hadde vært på rangel hele natten og hadde en følelse av uvirkelighet. Det har jeg opplevd før når jeg har for-lest meg, noe som ikke skjer ofte. Jeg bestemte meg for å vente en måned, ta boken frem igjen, lese den på nytt, for - tenkte jeg - det må ha vært meg, ikke boken, jeg lot meg rive med. For mye. Jeg må være grenseløs, mangle selvkontroll. Så da gjorde jeg det, jeg ventet.
Manus kom tilbake noen uker etter, med rettelser - blant annet de jeg hadde foreslått. Ikke så mange, men nok til at jeg følte at jeg ble tatt på alvor. Og jeg satt meg ned igjen - leste og leste. Og forsto at dette er en sånn bok som man skal lese flere ganger. Det er en bruksbok, en hjelpebok både i gode og ikke så gode tider. Dette er boken jeg skal gi til alle vennene mine, som jeg skal ha på nattbordet og som jeg skal bruke. På samme måte som sist lo jeg, gråt jeg, ble berørt.
Årets beste?
Jeg har hatt mange flotte leseopplevelser dette året. Jeg har tatt meg tid til å fordype meg i Hemingway, amerikansk samtidslitteratur, mindfulness både som teori og praksis og reiselitteratur.Men den boken som står øverst på listen min er uten tvil Raushetens Tid. Jeg skal gi den til alle jeg gir gaver til i julepresang. Jeg gleder meg til å høre hva de syntes. Svigerfar, min egen far, naboen, venner og venninner, søstrene mine - dette er en bok for alle. Og jeg håper, kjære bloggleser, at du leser boken og at du får en like god opplevelse som jeg fikk. Dette er en av de bøkene som gjør at vi leser. Og til Aspaas, som jeg nå kaller Kathrine: tusen takk, Kathrine. Skriv mer, masse mer - i avisene, Alt for Damene, og ikke minst; skriv flere bøker. Du er rett og slett feiltastisk!
Kina er et enormt stort land med veldige variasjoner. Før turen til Beijing skaffet jeg meg to guider om Kina, tre om Beijing og jeg lastet ned appen Stay.com. Sistnevnte var uten tvil den mest nyttige da jeg sto på gaten i Beijing. Men - den ville ikke vært fullt så nyttig uten å lese guidene i forkant.
Aschehough har en bok det som kanskje er ment som en serie - det håper jeg det blir - og foreløbig får du kun Kina. Det er en meget bra god bok, tematisk delt inn i emner som transport, serverdigheter, byliv, spise og bo, kart og planlegging med mer. Boken byr på en fyldig introduksjon til Kina og den er glimrende. Dog før turen. Den veier 0,9 kg og var helt håpløs å bære med seg rundt. Den fungerer kanskje enda bedre hvis du skal reise rundt i Kina, men selv om den har mye bra om Beijing er den for tung til å putte i sekken når du trasker gatelangs.
Gyldendal Kina er også veldig bra, særlig for deg som reiser med barn og ungdom eller for dem som liker mye bilder og ikke fullt så mye tekst. På samme måte som Aschehough sin bok er den altfor tung til å putte i sekken når du er på gaten i Beijing, men ypperlig når du forbereder reisen. Hvis du skal reise rundt i Kina er denne kanskje et alternativ, men det er mulig den blir for lite omfattende. Du kan eventuelt supplere med Aschehough's Rett På Kina - eller med Lonely Planet og/eller Rough Guide.
Guidene jeg hadde med meg om Beijing var for overfladiske. De fungerer godt i europeiske byer, men du må for all del ikke reise med kun disse byguidene. Det står next to nothing sammenlignet med hva du ønsker å vite når du først har kommet deg hele veien til Beijing.
Gatelangs Beijing fungerte bra, det er kart til de ulike bydelene inkludert en liten tekst om utvalgte serverdigheter i den enkelte bydel. En storpart av gater og steder har både bokstaver og kinesiske tegn - det kommer godt med når du spør en kineser etter veien. Gatelangs veier ingenting og er ideell å putte i vesken eller lommen.
Nå har jeg forsøkt Turen Går Til guidene utallige ganger. De er grei nok, men ikke mer enn det. De veier det samme som Lonely Planet byguidene og hvis du har ambisjoner om å få mest mulig ut av oppholdet må du ikke finne på å kun ta med deg Turen Går Til. Disse må suppleres!
Det som uten tvil fungerte best i Beijing - "on location" - var Lonely Planet. Det viser seg gang på gang at LP-folkene er seriøse, dyktige og at de kan reise. Hvis du kun skal til Beijing og må velge en guide er dette guiden du skal ta med deg. Den veier lite, har et handy format og er spekket med informasjon. Jeg lastet også ned den geniale appen Stay.com før jeg reiste. Den kan du bruke offline når du har kommet frem. Den har blant annet et interaktivt kart som virker selvom du har av all roaming og alt som sprenger telefonregningen når du kommer hjem. OG - du får kartet opp med vanlige bokstaver og kinesiske tegn. Saved my life!
Med Stay.com laster du ned alt du vil besøke og lager egne guider, du har stay.com sine egne guider og du har venners guider. Det er intet mindre enn fantastisk. Stay har masse destinasjoner og det blir hele tiden flere, jeg er i full gang med å gjøre klar appguiden min for Paris-tur og jeg har selvsagt lastet ned guiden for Oslo.
Beijing er et eldorado for shoppere. Det beste shoppingstedet vi fant var Perlemarkedet. Se etter merker fra SAS og andre europeiske flyselskap, det er alltid et godt tegn - airlineansatte vet hvor man gjør de gode kuppene.
Vaser for enhver smak
På stort sett alle butikkene må du prute. Vi opplevde at de gikk ned hele 80% fra utgangsprisen de ba om. Nesten alle varene er etterligninger av kjente merker, noen er såkalte ikke-lisensierte, det betyr at det er ekte, men de har laget flere enn de opprinnelig skulle. Dette gjelder et par merker, blant annet Monclair og Canada Goose. Stort sett alt annet er "fake".
Lynn's store - her får du blant annet Ole Lyngaard kopier
2dre etg på perlemarkedet- her er det faste priser
Bane 5 til Tiantandongmen. Gå ut på exit A og Perlemarkedet er rett rundt hjørnet
Her kan du gjøre noen gode kjøp, foruten klær er det suvenirer, brukskunst i tekstil og silke. Jeg fikk meg en kjempefin Kina-jakke i lin, til 130 kroner.
Beijing er en spennende by og Kina er et spennende land. Jeg har hatt min første tur til Kina, og det ga mersmak! Her får du noen tips som du kan ta med deg hvis du skal til Beijing.
SAS flyr direkte fra København til Beijing. Turen tar mellom 9 og 10 timer fra København og du kan få en tur rundt 7000 kroner fra Oslo avhengig av sesong.
Oktober er en fin måned å reise i, det er ikke så mange turister, temperaturen er fin og det er utenfor sesongen, i hvertfall for nordmenn. En by med rundt 20 millioner innbyggere har nødvendigvis et ufattelig antall besøkende fra hele verden året rundt. Sett gjerne av litt tid, jeg var i Beijing i 6 netter, men 2 dager gikk bort til en konferanse og jeg hadde funnet ut hva jeg ønsket å se før jeg reiste. Det var helt åpenbart at jeg ikke ville rekke over allverden og jeg satt opp to-tre ting jeg ønsket å få med meg. For det første ville jeg (selvfølgelig) gå på den kinesiske mur. Det har jeg hatt lyst til siden jeg var liten jente. For det andre ville jeg besøke et tempel, helst et som ikke var overfylt av turister. Etter en del lesing om de ulike templene falt valget på The Lama Temple. Så ønsket jeg å gå i Beijing-operaen, inspirert av et meget vellykket besøk på tradisjonelt teater i Tokye for noen år siden. Jeg ønsket å bo i en hutong - som betyr narrow street/trang gate i den delen av Beijing som står igjen av gamle Beijing. Sist men ikke minst: shopping! Beijing er et eldorado for shopping av klær, suvenirer, tepper, smykker, stoffer, te og brukskunst.
First thing first
Etter at billettene var bestilt begynte søket etter det perfekte hotellet. Kriteriene var klare og jeg søkte hutong på Trip Advisor. Det kom opp masse alternativer og valget falt på Double Happiness Courtyard Hotel i Dungsi, en av de gamle bydelene sentralt i Beijing. Hotellet er kåret som nummer 1 av travellers choice på Trip Advisor, med god grunn. På Trip Advisor ligger det over 500 omtaler av hotellet og jeg merket meg at mange drosjesjåfører ikke alltid finner frem i disse trange gatene. Og at de ofte snyter deg. Jeg bestilte hotellet, i underkant av 500 kroner natten og sendte hotellet en forespørsel om de kunne fikse henting på flyplassen når jeg landet. De fikk flightnummer og dato og sendte i løpet av en times tid en bekreftelse på at det ville stå en fyr på flyplassen med en plakat med navnet mitt på. Han kjørte meg direkte til hotellet, og prisen var i underkant av 180 kroner.
Hotellet ligger litt bortgjemt i en liten hutong, sentralt forhold til t-banen, den Himmelske Fredsplass og mange av de andre serverdighetene i Beijing.
Double Happiness Courtyard Hotel
Historien til mange av hotellene i hutongene er spennende. Det hotellet vi bodde på tilhørte opprinnelig en forsker, han skrev den første kinesiske encyclopedia i Kina. Bygget er mer enn 200 år gammelt og delen vi bodde i er en av de få som ikke ble revet i anledning OL i Beijing.
Inngangspartiet til hotellet
Hutong
De bruker barnesete på syklene i Beijing også
Slakteren i hutongen
På hotellet fikk vi bestilt tur til muren og en forestilling i Beijing Opera. Du betaler ca 240 kinesiske penger for en tur, det er ca 215 norske kroner. Turen til muren var en dagstur som inkluderte lunch.
The Great Wall - et imponerende byggverk!
Chinese dusk - det var tåkete og vakkert. Neste gang ønsker jeg med strålende sol.
Bratt og krevende. Og veldig moro!
Etter vi hadde vært på muren reiste vi til en regjeringsdrevet fabrikk som lagde nydelige figurer av jade. Jeg fikk kjøpt meg enda et tilskudd til min etterhvert så mangfoldige gude-samling, en happy-Buddha håndlaget i gammel jade. Vi spiste på fabrikken, kjempegod kinesisk mat. Deretter reiste vi for å se på de gamle Ming-gravene. Området var vakkert, men selve serverdigheten var i bunn og grunn ganske kjedelig. Men det var tydelig at kineserne var begeistret.
Jeg kommer tilbake med blogginnlegg om reiseguider og et blogginnlegg om shopping i Beijing.
Ellinor, midt i tredveårene strever med å skape mening i livet sitt. Hun finner dagboken sin fra 2000 og når hun leser det hun har skrevet er det intetsigende, og fullstendig meningsløst. "Navnene kunne byttes ut, datoene byttes ut, ingen bevegelse, ingen sammenheng, ingen glede, bare lede; pengene, brunfargen, sladderen, maten, jeg kunne like gjerne skrevet man som jeg." (side 8-9)
Dette er utgangspunktet for boken, og når kollegaen Dag forsvinner - frivillig, han vil ikke mer - for så bli funnet død i et havnebasseng, blir avstanden mellom Ellinor og livet hennes enda større. Hun overtar et prosjekt Dag arbeider med: arbeidet mot innføringen av EU's tredje postdirektiv.
Hele fortellingen dreier rundt Ellinors betraktninger om seg selv og sine omgivelser. Hun reflekterer distansert om livet sitt, sexlivet sitt, sin rolle som søster og datter og kvinne midt i livet. Vigdis Hjorth skriver som vanlig fantastisk bra og det er flere partier i boken som både er gjenkjennelige og veldig morsomme.
Det er skrevet mye om boken til Hjorth og flere anmeldere skriver at de ble i godt humør og ved godt mot av å lese boken. Det gjelder også for undertegnede. Sakte, men sikkert kommer Ellinor seg av bølgedalen, hun fortsetter å betrakte, men ikke så distansert og med ny erkjennelse om seg selv og det livet hun lever.
Hjorth skuffer ikke, dette er kanskje en av de aller beste tekstene hennes.
Gyldendal Kina er også veldig bra, særlig for deg som reiser med barn og ungdom eller for dem som liker mye bilder og ikke fullt så mye tekst. På samme måte som Aschehough sin bok er den altfor tung til å putte i sekken når du er på gaten i Beijing, men ypperlig når du forbereder reisen. Hvis du skal reise rundt i Kina er denne kanskje et alternativ, men det er mulig den blir for lite omfattende. Du kan eventuelt supplere med Aschehough's Rett På Kina - eller med Lonely Planet og/eller Rough Guide.
Det som uten tvil fungerte best i Beijing - "on location" - var Lonely Planet. Det viser seg gang på gang at LP-folkene er seriøse, dyktige og at de kan reise. Hvis du kun skal til Beijing og må velge en guide er dette guiden du skal ta med deg. Den veier lite, har et handy format og er spekket med informasjon. Jeg lastet også ned den geniale appen Stay.com før jeg reiste. Den kan du bruke offline når du har kommet frem. Den har blant annet et interaktivt kart som virker selvom du har av all roaming og alt som sprenger telefonregningen når du kommer hjem. OG - du får kartet opp med vanlige bokstaver og kinesiske tegn. Saved my life!
