Paul Auster - Sunset Park

Det er alltid spennende når Paul Auster kommer med ny bok, og høstens godbit heter Sunset park. Miles Heller har flyktet fra livet og familien og tilbragt 7 år borte når han retunerer til New York og kollektivet i Sunset Park.

Miles Heller er en fyr som er lett å like, og ikke så vanskelig å forstå. Det gjelder forsåvidt alle romankarakterene, med unntak av den slemme søsteren til Miles' kjæreste i Florida. Boken er, til tross for et menneskelig tragiske bakteppe, en optimistisk bok om gode møter mellom mennesker. Auster er i storform, står det på baksiden, og det er en meget presis formulering. Dette er storveis.

En trist fortelling å bli glad av, uten at det er noen feel good eller happy ending. Auster forteller en historie om vanlige mennesker som tar uvanlige valg, om vennskap, familie og kjærlighet. Slutten skulle jeg gjerne ønsket meg annerledes, men den minner om hvor lett det er å gli inn i vante mønstre, gjenta tanker som man har tenkt for mange ganger og på denne måten ødelegge for seg selv gang etter gang.

Anbefales!!

God bok!

Nicole Krauss - Det store huset

Nå er jeg virkelig inne i en god leseperiode, den ene boken er bedre enn den andre. Og Krauss topper listen, boken traff meg midt i magen.

Det store huset, som er en nydelig metafor som jeg ikke skal røpe betydningen av, er flere historier som alle kretser rundt en stor skrivepult. Pulten har hatt mange eiere og vi møter noen av disse i boken. Pulten har vært i ulike deler av verden og i tillegg til at vi møter enkeltmennesker gir boken et overordnet perspektiv som knyttes til forholdet mellom familie og enkeltmenneskers liv og den politiske verden de lever i.

Vi er i New York, London og Jerusalem. Det store politiske bakteppet er jødenes forferdelige skjebner under andre verdenskrig. De psykiske kostnadene disse hendelsene hadde for disse menneskene gjenspeiles blant annet i jakten på møbler, bilder og smykker som ble konfiskert i jødiske hjem. To generasjoner etter krigen er betydningen av å få tilbake noe av barndommen og/eller forfedrenes materielle gjenstander fremdeles stor.

I tillegg til det materielle beskriver Krauss forholdet mellom generasjoner, barn og foreldre, mellom søsken og mellom mann og kvinnne. Hemmeligheter som ligger der, som stenger eller som åpner opp for relasjoner.
Krauss skriver vakkert og levende. Karakterene er troverdige og unike. Boken ga meg assosiasjoner til en annen stor leseopplevelse, Glassrommet av Simon Mawer.

Her er et utdrag fra boken:
Sengen en mann minnes som stedet der hans sjel ble gjennomrystet, er for en annen bare en seng. Og når den knekker eller blir umoderne eller han ikke har bruk for den lenger, kaster han den. Men mannen som opplevde at akkurat hans sjel ble gjennomrystet, føler at han må ligge i akkurat den sengen før han dør. Han oppsøker meg. Det er noe med øynene hans, og jeg forstår ham.
(...)
Vi, hver og en av oss, lever for å hegne om vårt fragment, i en tilstand av evig sorg og lengsel etter et sted vi bare vet at en gang fantes, fordi vi husker et nøkkelhull, en gulvflis, slitasjen på terskelen under en åpen dør.

Anbefales på det  varmeste!

God bok!

Reise i Baltikum

I dag har jeg tatt bussen fra Vilnius i Litauen til Riga i Latvia og fly derfra og hjem til Norge. Flyet kostet 380 kroner Oslo - Vilnius og 805 kroner fra Riga til Oslo (Norwegian). Bussturen fra Vilnius til Riga tar 4,5 timer og er en ypperlig måte å se litt av det baltiske landskapet på.

Buss-selskapet som kjører mellom de baltiske byene heter Luxekspress. Bussen er moderne, med gode seter, fri kaffe om bord og de holder ruten. Jeg betalte 55 litas fra Vilnius til Riga, det tilsvarer 125 norske kroner - nesten gitt bort med andre ord. Luxexpress kjører videre til Tallin fra Riga og videre til St.Petersburg. Sydover går den til Warsawa. Dette tilbudet åpner for at du kan ta en tur hele veien fra Warsawa til St.Petersburg, med stopp i de tre baltiske landene. Et mulighet er å ta Norwegian til feks. Warsawa, busse hele veien opp og ta fly tilbake til Norge fra St.Petersburg. Toget i Baltikum er ikke å anbefale, det er skikkelig dårlig, og buss er et glimrende alternativ.

Hvis du reiser denne veien er det et nyttig tips å plukke opp In your pocket på veien. Jeg kjøpte papirutgaven på flyplassen i Vilnius, i tillegg har jeg den som app på mobilen. In your pocket oppdaterer deg på hva som skjer, gode spisesteder og overnattingssteder med mer.

Denne gangen bodde jeg på et Bed and Breakfast til 30 euro om natten. Rent og pent, og med god beliggenhet (Sodugatve 4) - rett nedenfor jernbanen og busstasjonen og noen steinkast unna Gamlebyen i motsatt retning. Skrått over Hotel Astoria (SAS hotellet) har det kommet en kjempebra sushi-restaurant (i følge In your pocket er det den beste japanske/koreanske restauranten i Baltikum), nettsiden finner du her.

Hvis noen har tatt bussturen hele veien til St.Petersburg er dere velkommen til å legge inn en kommentar om hvordan turen var og hvor dere bodde på veien.

God tur!

Imot naturen - Tomas Espedal

En kan mene hva en vil om alle de dustete tingene Espedal har sagt det siste året, og jeg er i den kategorien som gir han helt fnatt, men dette er vanvittig bra! En godt voksen (jeg er ikke med på at 48 er aldrende) mann og en pur ung kvinne forelsker seg. Og så går det som det må. Kvinnen tar til vettet, mannen ser det ikke komme, og Espedal har kjærlighetssorg så det griner etter, som de sier i Bergen. Og det blir det stor litteratur av.

Espedal nærmest legger seg naken foran leseren, ut med alt gørret, frem med selvhevdelsen som han er så knallgod på og mange henvisninger til klassisk litteratur. Selvhenførte Espedal skriver så det er en fryd.

Mannen er full av paradokser. Det som oftest trekkes frem er at han regner seg som arbeiderklasse, til tross for at han nekter å arbeide - i arbeiderklasseterminologi. Han skriver. Drikker. (Og går). Han går i dress, barberer seg sjeldent og fremstår på en måte som folk i arbeiderklassen aldri ville ha gjort. Det er fantastisk.

Utgangspunktet er altså at denne unge, vakre og tydeligvis kloke kvinnen forlater rekkehuset i Øyjorden. Hun forlater Espedal nesten samtidig med at datteren flytter til kjæresten i Oslo. Kvinnene forlater Espedal, og han har blitt forlatt før - av Agnethe som vi har lest om i tidligere bøker og møter igjen nå. Og Espedal blør og gråter, drikker og dropper dusjen. Han er en helt! En litterær macho uten sidestykke. Og jeg lar meg villig (litterært) forføre.
Espedal kommuniserer (selvsagt) med Knausgård, en annen litterær macho. Hvis jeg hadde fått anledning til å velge en av dem (dream on) hadde det uten tvil blitt Knausgård. Han er litt snillere, mer selvkritisk og ikke så til de grader opptatt av å fremstå som like kul i alle sammenhenger.

Janne (Espedal) og Linda (Knausgård), to sterke, flotte kvinner som (antageligvis ufrivilig) blir skrevet inn i offentligheten. Og som (kvinnelig) leser kan jeg bare lure på hvorfor de har valgt som de har gjort i valg av mann. Men god litteratur blir det. Espedal skriver som vanlig ute av denne verden bra. Sett av to ettermiddager, i ro og fred og bare nyt! Menn, unge, vakre kvinner og alle oss kulturkjerringer som Espedal ikke kan utstå. Hvis du ikke har lest Imot kunsten får du dobbelt leseglede.

Anbefales hjertelig!

God bok!

Philip Roth - Exit, gjenferd

Philip Roth har fått stående ovasjoner for denne boken. Nathan Zuckerman, en 71 år gammel forfatter, er tilbake i New York etter 11 år i frivillig eksil på "landet".

Jeg vet ikke hva det er med Roth og meg, men dette er ikke min greie. Boken har åpenbart mange "lag" i betydningen at vi kan lese mye ut av boken, både bokstavelig og mellom linjene. Men for meg blir det atter et litterært møte med en gammel, selvhøytidelig og pompøs mann. Med fare for å fremstå som en surmaget leser: Han har urinlekkasjer, går med bleier, er impotent, men fornekter seg dog ikke å falle for en vakker kvinne på 31 år. Dette ødelegger litt av historien for meg. Ikke bare litt: det ødelegger historien. Og de konstruerte tenkte, samtalene han har med henne, give me a break!

Jeg liker ikke  Zuckerman og han hadde sikkert ikke likt meg heller. Dessuten er jeg  for gammel for sånne menn som dette - alt over 33 år er uinteressant. Det sparer oss på 35 + for mye bry, det skal sies. Særlig hvis det hadde vært flere 71 åringer som siklet etter unge kvinner mens de samtidig ble oppmerksom på at bleien var tung av urin.

Måten han betrakter de andre mennene i historien på, de er også i tidlig tredveårs alder, er nedstemmende. Han er rett og slett en ubehagelig og kjip gammel gubbe.

Jeg leser gjerne mellom linjene, symbolske tekster og personlige fortellinger. Men dette var for mye av det gode. Takk og farvel til Roth fra meg - nå er jeg definitivt ferdig med denne forfatteren. Men det gleder meg at mange har et så sterkt forhold til han - selv om jeg ikke fatter hva det er jeg ikke får med meg av litterære kvaliteter.

God bok!

Siri Hustvedt - Den skjelvende kvinnen. Eller historien om nervene mine.

Dette er Siri Hustvedt på sitt beste. I denne boken forteller hun om sin egen søken etter forklaring på hvorfor hun plutselig og uforvarende får et skjelveanfall to år etter farens død. Hun skal holde en minnetale for ham, og opplever at hele kroppen rister, som i et epileptisk anfall, mens hodet og stemmen fungerer uavhengig av skjelvingene. Hun opplever dette flere ganger i ettertid, og alltid når hun skal lese høyt, føler seg avslappet og i en situasjon hun vanligvis har mestret uten noen form for ubehag eller skjelvinger.

Siri Hustvedt skriver om seg selv, og bruker en essayistisk, sakprosa form. Det er ikke så uvanlig at essay eller sakprosa bruker en narrativ fremstilling, det som peker seg ut i denne boken er Hustvedt's formidlingsevne. Teksten "glitrer", den er så gjennomarbeidet og så tindrende klar at det bare er å gi seg over. For noen kunnskaper denne (skjelvende) kvinnen har.

Hustvedt er opplest både på bilogi, nevrobilogi/psykologi, psykiatri og medisin. Hun kan sin Freud og i boken får Freud noe som kan betegnes som en oppreising etter å ha bli feillest og gitt en vrangfremstilling i flere tiår.

Boken til Hustvedt kan leses som et feministisk prosjekt, hun tar et grundig oppgjør med medisinere og psykiatere som skylder lidelse som ofte rammer kvinner for hysteriske lidelser. Hun ser bak diagnosene, og ved bruk av kroppsfenomenologien, feks Merleau-Ponty, viser hun til sammenhengen mellom kropp og sjel.

Boken er full av små anekdoter, fortellinger og eksempler samtidig som den er ført i en personlig penn, vi blir kjent med det intellektuelle, lesende Hustvedt på en måte som vi ikke har blitt før. Hun evner å vise hvordan tanker i denne teksten ligger i de andre bøkene hun har skrevet. Hustvedt, som er doktor i litteratur, spiller ut både sine faglige og kreative sider fra side 1. Det er mesterlig.

Hustvedt's nære venn, Finn Skårderud, har skrevet et godt forord. Han skriver lett og tilgjengelig og gjennom hans forord introduseres vi til en dyp engasjert og ambisiøs tekst. En venn introduserer sin venn. En skrivende intellektuell med tyngde introduserer en  skrivende intellektuell venn med tyngde. Nydelig omsalg på boken - alt stemmer. Dette er en perle!

Anbefales, til alle med eller uten både nerver og skjelvinger, kvinner og menn.

God bok!

Asbjørn Jensen - Album

Jepp - det er Asbjørn, kompisen til Yngve. Min Kamp-bøkene tilføres en ekstra dimensjon i denne boken. Asbjørn Jensen har tatt mange knallgode fotografier i perioden 1987 til 1993, blant annet av en ung Karl Ove Knausgård.

Stedene Knausgård beskriver i bøkene sine blir virkelige i denne boken, og ikke nok med det: det blir personene også. Det er slående hvor godt Knausgård beskriver omgivelser, tidsinntrykk og personer i bøkene sine, når en ser bildene i boken til Jensen blir bildene Knausgård gir litterært, bekreftet. Dette er bare så sykt bra!!

I tillegg til at dette er en MÅ HA bok for alle MK-fans er det en vakker bok om den flotte tiden siste del av 80-tallet og første delen av 90-tallet var. Særlig for oss som studerte i Bergen. Fantoft studentby er med, regn i Bergens gater, klærne vi gikk med, hårsveisene, brillene og ikke minst Hulen! Stedet over alle steder i Bergen (Opera kommer på en delt 1ste plass med Hulen). (Vi feiret Berlin-murens fall på Hulen! )
Vi er på konserter både i Roskilde og Arendal, og til og med den ubegripelig vakre Curt Cobain er fanget opp og foreviget av Jensen. Det etterhvert så sagnomsuste intervjuet med Hauge er dokumentert, og ikke minst: Twin Peaks. Jensen fanger øyeblikket og akk så godt det er å være tilbake.

Dette er ikke bare Jensens fotoalbum, det er en hel generasjon MK-unge sitt album - nå har vi blitt voksne (det viser også utrolig godt på bildene hvor lenge dette faktisk er siden, selv om vi ikke føler det sånn) og MK-generasjonen er dokumentert. Fantastisk. Takk til Asbjørn, som vi har vært på fornavn med siden MK 1 og selvsagt til Yngve som heller ikke trenger noen nærmere introduksjon, og som har skrevet et fint etterord. Dette er en bok som får en helt spesiell plass, både i bokhyllen og i hjertet.

Anbefales hjertelig!! Og som sagt: hvis du digger MK-bøkene må du ha denne. Den er prikken over i'en!

God bok!