Dette er uten sammeligning den vakreste boken jeg har lest på lenge. Jeg er begeistret for Espedals bøker generelt, men denne kommer til å bli stående helt spesielt. Espedal gir oss fortellingen om et liv som forfatter, og om et liv som et individ og deltager i det store fellesskapet som heter familien. Han går to generasjoner tilbake, og en generasjon frem.
Jeg syntes det er vanskelig å fremheve det som er det store temaet i boken. Handlingen tar hele tiden opp drømmen om forfatterskapet, men det er samtidig noe større, eller om du vil, dypere eksistensielt som er tilstede. Nå kan en si at skriving er noe av det mest eksistensielle en person kan drive med, men Espedal knytter skrivingen til livet og det levde på en måte som jeg ikke har lest tidligere.
Noe av det som er så gripende med Espedals bøker er ensomheten. Han sitter igjen alene med to morløse barn, og er selv morløs. Dette skriver han om i boken Dagbok fra 2003, en bok som jeg vil lese igjen etter å ha lest Imot kunsten. Temaet er sterkt tilstede også i den siste boken, og på denne måten henger de sammen, den ene kan leses som en fortsettelse av den andre.
Espedals siste bok kommer samtidig med Knausgårds kamp-prosjekt. Likheten mellom bøkene er at det utleverer, nådeløst og intenst. Men det er også veldig mye som skiller disse fra hverandre. Espedal er mer intens og samtidig roligere enn Knausgård, og han skriver mer poetisk og gir en følelse av en uvirkelig nærhet som jeg syntes det er vanskelig å sette ord på. Spesielt når han skriver om ulykken han er redd for at skal komme, og hvordan han tenker om barna som skal forlate ham, og han blir sittende igjen, alene.
Les den! Den er en sjelden perle i den norske samtidslitteraturen.
God bok!
Jeg gleder meg til å lese denne etter det du skriver her, og fordi jeg syntes 'Gå...' var veldig god. Var ikke fullt så begeistret for 'Hotell Norge'; han har viirkelig vokst!
SvarSlettGled deg! Det hele toppes med fine visuelle bilder fra Bergen!
SvarSlettSkader ikke med gode skildringer fra B! Ser du har vært smart nok til å ha en egen etikette for B. Hva med å lage en oversikt(på sikt og langs!) over fiksjonslitt. med handling mer eller mindre lagt til B? Tenker meg f.eks at vi to kunne begynt og oppfordret andre bloggere til å bidra?
SvarSlettKjempebra tenkt! Jeg er med!!
SvarSlettDen e go! Da må vi finne ut hvordan det er best å gjøre det. Skal vi rett og slett opprette en egen blogg for dette, der nye gruppemedlemmer kan få innpass (hvis noen melder seg!?) Har du ideer/synspunkt?
SvarSlettJa. tenker du en åpen blogg, men der ulike folk kan skrive/legge inn innlegg? En stor og vakker Bergens-blogg? Kan passe veldig bra nå når det nærmer seg eget litteraturhus i Bergen..
SvarSlettJa, noe sånt, men med vekt på litteratur om Bergen, slik at det iallfall ikke bare blir panegyrikk...(skjønner jo at du i 'utlendighet' kan ha behov for å skryte av byen, jeg som bor her synes det kan bli litt mye selvgodhet i blant). Om du har kapasitet/lyst/gidder ser jeg gjerne at du oppretter den, og at jeg får være første gruppemedlem. Si hva du synes! Forøvrig hører jeg ingenting om litteraturhuset og blir nysgjerrig på hvordan du vet at det nærmer seg fra, har du førstehåndskilder?!
SvarSlettIntet svar er også et svar og jeg er redd at her gjelder ikke frasen om at den som tier samtykker! Ser jo nå at jeg var vel frekk i forrige kommentar; prøver å legge premissene, men vil ha deg til å gjøre grovarbeidet!! Det var ikke meningen å si at det skal være slik, så kan du ikke bare si hva du synes!!
SvarSlettKjære Thauke2,
SvarSlettbeklager, det har vært så travelt, jeg har ikke fått lest bøker eller blogg.
Jeg syntes Bergens-blogg er en kjempegod ide, og hvis du vil så kan jeg selvsagt adminstrere den. Men hvis du vil gjøre det er det helt supert :-)
Jeg må bare få hodet over vannet, nå begynner sensur-perioden, så nå er det full fres i flere uker fremover. Vi må finne ut hvordan vi skal gjøre det, og hvem vi evt. vil ha med. Kanskje vi skal google litt rundt og se om det er andre "som oss" der ute?
Beklager at jeg ikke skjønte at du naturlig nok kan ha det travelt nå, og det er i grunnen mye som skjer på min front også. Dessuten kom våren for alvor til Bergen i dag, og den nytes jo best langt fra tastaturet!! Jeg foreslår derfor at vi lar det hele bero litt, kanskje vi kan snakke sammen om det (på den gamle måten altså), du skal vel hit en gang i overskuelig framtid (det er vel ikke en betingelse at litteraturhuset har åpnet?!) Tvi-tvi med sensuren!!
SvarSlettJeg er 73 år o vokste opp i Solheimsviken i Bergen, der "Imot Kunsten" foregår. Jeg likte
SvarSlettsærlig godt skildringen av Espedals foreldre og
besteforeldre og skulle ønske han skrev mer om
miljøet og livet der før i tiden. Filosoferingene og det andre i boken kan jeg unnvære. Skriv om mennesker du kjente og kjenner Espedal!
Jeg elsker de filosofiske undertonene. Den endelig erkjennelsene at livet går i faser, at det er uunværlig, men det går videre likevel, og man klarer seg likevel. At det er noe vakkert og noe trist med hver fase. Selv om han gruer seg til at datteren skal flytte ut, så ender boken likevel med et håp (han synes det er godt å komme hjem), selv om "det alltid er vanskelig å starte på nytt". I intervjuer har han uttalt at han tidligere hele tiden måtte ut i verden, kunne aldri være stuck et sted, men at han nå de siste årene har funnet ut hvor godt det er å være "bundet" til hus, hjem, familie og daglige aktiviteter.
SvarSlettKlassesamfunnet i Bergen før i tiden (kanskje nå?) er også interessant lesing. Og ikke minst hvordan noe egenskaper går i arv. Morfaren, som han aldri fikk noe kontakt med, var også kunstner.
Jeg er enig med Janicke om at skriver helt spesielt og vakkert. Har aldri opplevd før å nyte selve språket.
Hilsen Susanne