Sommerboken - Tove Jansson

Tove Jansson har skrevet en vakker bok om Sophia på 6 år, hennes gamle farmor og den fraværende pappaen som "arbeider ved bordet sitt". Disse tre tilbringer en sommer på sommerøya, en liten øy ute i finskebukta. I følge forordet er dette Janssons eget sommerparadis som hun var på hver sommer fra hun var en liten jente.

Hovedtemaet i boken er livet på øyen, og møtet mellom to livsfaser; barndom og alderdom. Begynnelsen av livet og slutten av livet er to faser som på mange måter ikke er "det riktige livet", mennesker som tilhører disse aldrene inkluderes ikke i det brede fellesskapet. Dette illustreres på mange måter i boken, men den mest direkte henvisningen er kanskje når pappaen får besøk av venner som kommer med en båt. De fester og koser seg hele natten, men Sophia og farmor blir ikke invitert med. I stedet får de en svær konfekteske dagen etter på, med et kort hvor det står "til de som er for gamle eller for ung til å være med på festen".

Faren er fraværende i den forstand at han hele tiden arbeider, enten med noe som er knyttet til jobben, eller med praktisk arbeid. Barnet og kvinnen klarer seg godt uten han, og samtalen mellom dem kunne antageligvis ikke vært som den var med en praktisk, pragmatisk mann som deltager. Han tilhører de som kan være med på festen, noe som gjør at han kan tillate seg ikke å delta i samtalen med de to som enten er "for ung eller for gammel til å delta".

Sophia og farmor snakker sammen fra to ulike perspektiver. De snakker om livet og døden. "Isolert" på øyen representerer disse to et lite samfunn, som både føler seg truet fra fremmede som kommer til øyen, løser konflikter som oppstår og passer på livet på øyen. Det er usedvanlig vakker bok, med dype undertoner, stillferdig skrevet og en tekst til ettertanke.

Anbefales!

God bok!

Min mosters migrene - eller hvordan jeg ble kvinne av Hanne-Vibeke Holst

Hanne-Vibeke Holst fra Danmark har blant annet skrevet Therese-triologien: Thereses tilstand, Det virkelige liv og En lykkelig kvinne. Jeg leste disse da de kom og var hemningsløst begeistret. I tillegg har hun skrevet Kronprinsessen og Kongemordet, bøker som har blitt filmatisert og vist på NRK.

Holst bøker tar for seg kvinners situasjon i arbeidslivet og politikken. Hun har treffsikre observasjoner og bøkene kan leses både som knallbra underholdning, men også som skarpe kommentarer til kvinners situasjon i Skandinavia.

I boken Min mosters migrene, eller hvordan jeg ble kvinne forteller Holst om kvinnene i sin egen familie. Min mosters migrene refererer til Holst tante som i over 20 år lå i sengen med migrene hver gang familien var på besøk eller andre fellesbegivenheter var i gang. Tanten skiller seg og vips, migrenen er borte.

Holst forteller åpenhjertig og ærlig om kvinnene i familien, inkludert seg selv. Hun viser det vi allerede vet, og som Beauvoir hevder i boken Det annet kjønn: vi fødes ikke som kvinner, vi blir det.

Jeg liker spesielt godt Holst egen historie, som jeg kjenner fra før fra Therese triologien. Episoder fra tiden hun bor med ektemannen i Russland, som ektefelle til en diplomat, er tøff lesning. Veldig mange kvinner er "ledsager" på grunn av mannens karriere, og Holst viser hvordan kvinner blir vingeklippet når oppgavene og forventningene fra henne er at huset er rent og pent, at hun kan konversere med konene til mannens kollegaer og ellers klare seg så godt hun kan.

Boken har mange referanser til både Virginia Woolf og Simone de Beauvoir.

Anbefales!
God bok!

Ny nettside for bokkjøpere - www.BillyBok.no

På denne nettsiden kan du sammenligne priser på bøker fra nettbokhandlere. Etterlengtet tjeneste for oss bokelskere, som anbefales. Det er store forskjeller i priser fra nettsted til nettsted, og nå slipper vi altså å gjøre jobben med å sammenligne prisene selv.

Lee Miller

Jeg har slumpet borti en spennende dame som noen av dere kanskje kjenner fra før? Lee Miller var fotograf og i boken Portraits from a life vises mangfoldet i hennes kunstneriske virke.

Miller hadde en spennende omgangskrets og har blant annet tatt en rekke gode bilder av Picasso.

Spennende bekjentskap som anbefales! Godt utvalg av og om Miller på Amazon.
God bok!

Hege Duckert - Mitt grådige hjerte. Fire kvinneportretter

Hege Duckert har skrevet en nydelig bok om fire markante kvinneskikkelser. Karen Blixen, Simone de Beauvoir, Billie Holiday og Frida Kahlo. Fellesnevnerne for disse fire er flere; unge kunstnere, banebrytende, kreative og vakre. Og ikke minst - et meget problematisk forhold til menn.

Duckert har som målsetting å undersøke i hvilken grad forholdet til menn er pådriver for de fire kvinnenes kreative prosesser. Det kan syntes som om det er en sammenheng, samtidig som det er mer som taler for at disse kvinnene dyrker frem kunsten sin på tross av de forholdene de har. Men at de finner inspirasjon fra sitt eget følelsesliv, det er det ikke tvil om. Det gjelder kanskje de fleste kvinner, det er ofte en sammenheng mellom kvinners forpliktelser, følelsesliv og virke.

Hege Duckert skriver godt og hun byr på seg selv. Av de fire hun trekker frem er det Billie Holiday som er mest perifer for denne leseren, bortsett fra litt kjennskap til musikken og filmatisering av livet hennes- med utgangspunkt i de destruktive kreftene hun hadde i seg. De tre andre er kunstnere jeg har et forhold til, datteren min er sågar oppkalt etter den ene.

Det gjør inntrykk å lese om de kjærlighetsforholdene de fire kvinnene hadde. Med unntak av Billie Holiday, som hadde mange menn, knyttet de seg til sterke mannlige personligheter: menn som i all hovedsak var opptatt av seg selv og sitt eget. Blixen med sin Bror Blixen og deretter Finch Hatton, Beauvoir med sin Sartre og Frida med sin Diego. Jeg så filmen Mitt Afrika noen dager etter jeg leste boken og det gjør inntrykk å se den når vi vet hvordan Blixen omskaper livet i Kenya og klarer å fremstille det som et bedre liv enn det var. Forholdet mellom Sartre og Beauvoir har jeg blogget om tidligere, og det er vanskelig å få kvinnen som skrev Det annet kjønn til å stemme overens med den samme kvinnen som delte unge kvinner med Sartre i den såkalte famililen.

Boken inngår i mitt eget, private prosjekt om kvinner i litteraturen, et prosjekt som i utgangspunktet ikke var planlagt. Kvinner i kunst og litteratur er et emne som er spennende, til dels nedslående, og viktig. Disse kvinnene har kjempet hardt, møtt mye motstand og stått opp mot tidens forventninger. De har hatt et mot som er vanskelig å forstille seg i dag. For en leser er det et utfyllende bilde som gis, og Duckerts bok er en tilnærming som er relevant og som fyller ut kunnskapen om disse fire på en respektfull og kunnskapsrik måte.

Boken anbefales på det varmeste!

God bok!

Kjersti Ericsson - Alene

Kjersti Ericsson er psykolog, lyriker, sakprosaforfatter, fagforfatter, professor i kriminologi og politiker (AKP). Hun er en kjent feminist og sterk stemme i akademia. Nå har hun skrevet sin mest personlige bok, Alene, om tankene og følelsene hun har etter at mannen hennes gjennom 47 år dør av kreft.

Det er en sterk og lavmælt beretning om tap av en livspartner. Hun forteller om hvordan identiteten hennes er knyttet til livsledsageren og om hvor vanskelig det er å bli stående igjen alene.

De siste årene har flere sterke kvinner skrevet om tiden etter mannen dør.  De magiske tankers år av Joan Didion har jeg skrevet om her, Dagen og dagene av Tordid Ørjasæter er omtalt her , og den fantastiske Boken om E, filmatisert som En sang for Martin har jeg omtalt her. Felles for disse bøkene er at skriver vakkert om tap og et langt samliv. En fjerde bok som omhandler samvliv og tap er boken To - Scener fra et kunstnerekteskap av Märta Tikkanen, en knallbra bok som beskriver et turbulent ekteskap og en brytningstid for nordiske kvinner.

Min fasinasjon for disse bøkene kommer av flere årsaker. For det første er de skrevet av sterke, modige og markante kvinner. Bøkene beskriver en samtid, særlig Tikkanen sin bok, som forteller mye om det å være kvinne. For det andre er det ingen av disse bøkene som forespeiler noe etter døden. Bøkene er realistiske og ubarmhjertige, og beskriver noe som er nært. Vi skal alle miste noen som står oss nær, uansett om det er en ektemann, kone, eller foreldre. Dette nådeløse og naturlige faktumet som vi alle i større eller mindre grad forholder oss til før det skjer er noe vi har felles, uavhengig av andre sider ved livet. Flere av bøkene peker på hvor viktig andre ting blir for å lege det tomrommet som skapes når en nær forsvinner: musikk, kunst og litteratur.

I bøkene beskrives også den retrospektive gleden det er å ha levd et langt liv sammen med et annet menneske. I noen av bøkene legges det ikke skjul på utfordringene man møter i et samliv, og at utfordringene er verdt det når livets regnskap skal settes. I en individualisert tid kan det gjøre godt å lese bøker som setter ord på samliv, samlivsutfordringer og tap.

Anbefales.

God bok!

Brit Bildøen - Litterær salong

Nok en godtepose, nå begynner det å bli veldig moro å lese bøker hvor kvinner skriver om sine kvinnelige favorittforfattere. Derfor vil jeg gjerne ha anbefalinger om lignende bøker hvis noen av dere har tips!

Brit Bildøen skriver vakkert om ti kvinnelige forfattere som hun har et litterært forhold til. Hver forfatter beskrives og diskuteres under en kapiteloverskrift som beskriver dyder. Gertrud Stein for eksempel er plassert under kapitel-tittelen "Stormannsgalskap", Carol Shieds under "Tydeleggjering" og Amaile Skram under "Råskap". Noen av forfatterne som Adrienne Rich har jeg ikke lest, men kommer til å lese etter å ha blitt tipset av Bildøen.

Bildøen har interessante betraktninger om kvinner og litteraturen, og det førte til en del ettertanke hos denne leseren. Bildøen skriver da også at dette er ambisjonen med boken:  "Dette bokprosjektet er eit forsøk på å synleggjere forfattarskaper eller delar av forfatterskapar som fortener fleire lesare eller betre lesningar". Hun ønsker at vi skal teke litt annerledes om tekstene (bøkene, lyrikken) vi leser og se om det er andre måter vi kan nærme oss det "ukjennelege, det rare, det framande, det overskridande".

Som med Vi er tiden er dette en bok som absolutt bør leses både av kvinner og menn. Den byr på noen betraktninger og nye bekjentskaper som kan berike en bokelsker.

Anbefales på det varmeste!

God bok!