Utenfor allfarvei

Denne gangen blir det langtur, og med i sekken har jeg et velassosiert utvalg paperbacks.

I tillegg har jeg denne fra hoffleverandøren min, Lonely Planet, som skal være bibel og veiviser de neste tre ukene.

Neste blogginnlegg blir ikke før litt ut i oktober, men da blir det til gjengjeld både om bok og om reise! Hvis alt går etter planen blir det noen fine bilder også!

Ekte vare, guiden til uforfalsket mat - Mats Eric Nilsson

Jeg er gjesteblogger på http://www.lekkermunn.blogspot.com/ i anledning boka Ekte vare. Dette er oppfølgeren til Den hemmelige kokken, som Lekkermunn har blogget om tidligere. Mens Den hemmelige kokken handlet om svenske forhold, er den siste boken i større grad tilpasset norske varer.

Det er forlaget Spartacus som gir ut Ekte vare. Det er også de som har sendt Lekkermunn to ekstra eksemplarer til fri benyttelse. Hun har valgt å "lodde" en ut på bloggen sin, og gi en til meg sånn at jeg kan blogge om den.

Matbloggere er spesielt interessert i mat, og derfor er det naturlig at de er opptatt av hva som skrives om mat. Spørsmålet er om dette er en bok som er interessant for oss som ikke er spesielle matinteresserte, utover at vi liker å lage mat og ikke minst å spise mat. Svaret er et ubetinget ja. Dette er en viktig bok - hvis innhold på alle måter er relevant for oss som konsumenter.

Boken gir en guide til 138 matvarer. Disse varene er typiske produkter som vi som forbrukere kjøper - uten å tenke noe mer over det. Men vet vi egentlig hva vi legger på brødskiva når det for eksempel står skinke på innpakningen. Les her hva skinke egentlig er, i betydningen hvordan skinke produseres:

1. Skill muskelkjøtt fra grisens ben og hakk det grovt.

2. Plasser kjøttet i en maskin som minner om en sementblander og kjør det med vann, sukker, konserveringsmiddel og andre tilsetninger. Et annet alternativ er å transportere kjøttet under hydrauliske armer utstyrt med nåler som injiserer kjøttmassen med en lignende blanding som det første alterantivet.

3. Trykk ut massen i en skinkelignende eller sylindrisk form og kok den. Gjennom den tidligere prosessen er den nå blitt så klebrig at den kan fås til å ligne et stykke kjøtt.

4. Legg en fettkant rundt ytterkanten på formen hvis du vil at den skal se særlig ekte ut.

Æsj! For ikke å snakke om andre produkter som pølser, ferdigmiddager, sauser og andre tørrvarer. Det er til å bli kvalm av å lese. Og jeg som trodde jeg levde sunt!

Men - som tittelen antyder er dette en guide til uforfalsket mat - vi finner altså gode råd og beskrivelser av varer som er sunne og uten tilsetninger. Forfatteren gir en veiviser i det han kaller merkejungelen, og han viser hvordan vi kan gjennomskue matreklamen. I tillegg får leseren en bonus ved at Nilsson bidrar til å mobilisere oss - ved å vise til hvordan vi som konsumenter kan protestere direkte til matprodusentene.

Boka anbefales for alle som spiser mat - og som tilbereder mat. Det er en viktig bok, og det er viktig informasjon til oss forbrukere. Den kan kategoriseres som et bidrag i diskusjonen om consumer citizenship, et begrep jeg er meget begeistret for. I tillegg kan den bidra til å bevisstgjøre oss matspisere til å ta ansvar for hva vi putter i munnen. Dessuten er den et bidrag i bevisstgjøringen om viktigheten av økologisk og kortreist mat. Boka bør være en naturlig bok i enhver anstendig kokebokhylle. Konklusjon: en nødvendig, bevisstgjørene og viktig bok, som vi forbrukere kan bli litt klokere av.

God bok!

Den karismatiske soppkongens sønn - Marie Hermanson

Marie Hermanson er et ukjent navn for meg - men tittelen, og et tips fra Ord om annet gjorde at jeg fikk lyst til å lese denne boka. Den handler om en karismatisk (og kverulerende) mann som er soppekspert. Sammen med sin sønn bor han i et hus i skogen - langt fra folk. Her driver han sopp-kurs. Kursene hans er populære blant kvinner i alle aldre - som han lærer om sopp, og forfører.

Sønnen hans er ikke like karismatisk, og føler seg usynlig. Sopp-deltakerne er overhodet ikke interesserte i han, kun i den karismatiske faren hans. Moren sin har han ikke sett siden han var 6 år, hun bor et sted ved havet. Da hun og faren ble skilt valgte gutten å bli hos faren sin.

Soppkongen, som altså er faren, hater alt som har med havet å gjøre, og skogen er sentral i fortellingen. Det er også soppkursene. Når det en dag kommer en vakker og eksotisk kvinne på soppkurset, falle både sønn og far for samme kvinne.

Fortellingen er enkel. Tekstlig er det like enkelt - til tider nesten banalt. Vi får en overflate historie, ingen dypdykk i sjelelivet. Men det er god underholdning, lettlest og ganske artig. Spesielt for sopp-interesserte: boken er virkelig en må ha lest for de som liker både sopp og litteratur.

Anbefales, men det advares mot å for store forventninger. Den er grei, lettlest og humoristisk. Kosebok, med andre ord.

God bok!

Sara Stridsberg og Solanas på Torshovteateret

Teaterversjonen av boka til Sara Stridsberg, som jeg har blogget om her, spilles nå på Torshov teater i Oslo. Jeg har vært der, og er over meg av begeistring. Alt passer - det er som boka, og jeg trodde på forhånd ikke det var mulig å fange boken i et teaterstykke med varighet på i overkant av en time. Der tok jeg feil.

Dette er en bok, og et stykke, om kvinner. Solanas, som skrev det vanvittige manifestet SCUM (Society for cutting up men) var en harmdirrende feminist. Livet hennes besto av usannsynlige paradokser. Hun hatet menn, hun var prostituert, hun var psykiatrisk pasient og doktorgradsstipendiat i psykologi. For å nevne noe.

Trine Wiggen spiller Solanas - og bedre kan det ikke bli. Hun ser passe sliten ut, passe aggresiv og passer veldig godt med det bildet jeg har av Solanas fra jeg leste boken. Frøydis Armand ER Dorothy - Solanas mor, og Mona Tannberg er ubetalelig som Andy Warhol (Hun er skremmende lik Michael Jackson - det ble nesten litt uhyggelig). Cosmo-girl var helt bomskudd, hun var altfor slank, pen og veldreid. Hadde jeg fått velge hadde de puttet på Mia Gundersen en mørk parykk - hun ville passet perfekt som Cosmo!

Er du i Oslo, eller planlegger en tur, er dette et stykke du må forsøke å få med deg. Dette var en sjeldent minneverdig teateropplevelse, en av dem som blir sittende til evig tid. Hvis du ikke skal på disse kanter kommer du langt med å lese boken til Stridsberg, Drømmefakultetet!

God bok!

En egen mannehylle for bøker

I Ålesund går det visst en kule varmt om dagen. Biblioteket har laget en egen mannehylle, antageligvis for at menn skal lese mer. Det går rykter om at denne hyllen inneholdt bøker om jakt og fiske, og motor. Litt lite ambisiøst, med andre ord.

Det er litt politisk ukorrekt av biblioteket å lage en slik hylle - jeg er for så vidt enig med det. På den annen side syntes jeg det er en spennende tanke å skulle diskutere om menn og kvinner liker ulike bøker. Vi har hatt en diskusjon om det på bloggen tidligere. Inspirert av biblioteket i Ålesund har jeg derfor laget min egen mannehylle, og hvem vet: kanskje ålesunderne lar seg inspirere, og utvider sitt noe snevre og kjønnsterotypiske utvalg? Her er i hvertfall de bøkene jeg anbefaler til menn, hvis de spør om gode lesetips:

Jeg vet at det er mange kvinner som liker denne, men jeg mener at en "typisk manne-bok" ikke utuelukker en hærskare av kvinnelige lesere. Kvinner er kanskje litt mer allsidige enn menn når det kommer til litteratur?








Hærverk av Tom Kristensen - en klassiker fra Danmark. her er vaskeseddelen fra Cappelen Damm:



København i 1920-årene. Ole Jastrau er journalist, en radial litterat hvis tilværelse styres mellom hjemmet, avisredaksjonen og byens barer. Han beslutter å gå i hundene. Hærverk er romanen om hvordan han lykkes. I en tåke av jazz, erotikk og alkohol skjener han vekk fra all deltagelse i verdens skjeve gang.




Telling lies about Hitler The Holocaust, History and the David Irving Trial av Richard J. Evans. Et eksempel på bøker om den andre verdenskrig som jeg innbiller meg har flest mannlige lesere.






Jens Bjørneboe's bøker var , i min ungdom, bøker som gutta likte godt - og det ga litt status blant (de lesende) gutta når en jente på 15 hadde lest dem. Jeg vet ikke om det er sånn lenger, men Jens B. bør, etter mitt skjønn, ha en naturlig plass på en mannehylle.

Det burde selvsagt vært med flere titler, ikke minst med tanke på den hjelp våre venner i Ålesund trenger for å utvide sin mannehylle. Siden jeg tar sikte på å utforme denne bloggen i demokratisk ånd, lar jeg leserne komme med innspill. En oppdatert versjon kommer derfor etter innspill fra dere.

God bok!

Nattog til Lisboa - Pascal Mercier

Jeg var helt henrykt da jeg begynte å lese denne boken. De første 100 sidene var utrolig bra! Det handler om en gammel lærer, som en dag møter en portugisisk kvinne. Han blir bergtatt - og like etter finner han en bok, skrevet av en portugisisk lege. Han blir besatt - reiser seg fra kateteret og går. Han tar toget til Lisboa. Ønsket er å finne legen som skrev boken, og å finne ut alt om han,

Utgangpunktet for historien er altså det beste. Men etter 100 sider skjer det noe. Og skuffelsen var enorm. Boken flater ut. Personene blir for konstruerte: spesielt den portugisiske legen. Det er to bøker i en - fortellingen om læreren som reiser til Lisboa - og boken legen har skrevet.

Dette er en bok om eksistensielle spørsmål. Men legens bok viser oss en mann som er selvopptatt nesten til det destruktive. Som er for perfekt, for låst i seg selv, og for pessimistisk. Jeg mistet troen og begeistringen.

Det er en lang bok, og jeg har da også brukt uvanlig lang tid. Jeg fortsatte å lese fordi jeg ventet på en form for vending som ga mening til det hele. Men den kom ikke. Det er ikke det samme som at boken ikke ga mening - men det ble for sakte for meg. For lite orginale tanker og på mange måter for nesten-naivt.

Det er vanskelig å si om jeg anbefaler eller ikke anbefaler denne boken. Den vil treffe noen midt i magen, mens andre, som meg selv, vil føle seg utslitt og en smule desillusjonert etter lesningen. Plusset var gode tog-beskrivelser.

God bok!

Word 2007

Jeg har strevet noe fryktelig med nye Word. Så mye at jeg ikke har skrevet noe på lenge. Hver gang jeg har begynt å skrive har jeg blitt super-irritert av ikke å få til de ekleste ting. Som feks å få på retteprogrammet. Eller få inn sidenummer uten å være innom alt mulig annet merkelig først. Jeg har vært fullstendig hjelpeløs.

Men nå! I dag har jeg hatt et raskt og greit kræsjkurs. Word 2007 er jo genialt! Og slett ikke så komplisert og fremmed som jeg syntes. Så nå er det bare å leke seg frem til et tilfredsstillende nivå. Og begynne å skrive igjen.

Kommentar - blogging og demokrati

Interessant artikkel om blogging og deltagelse i Aftenposten av Heidi Helene Sveen, finner du her. Den har den fengende overskriften: Delta og bli vis!

Favorittlinker - Reise

Denne linken er en av mine favoritter - her kan man drømme seg verden rundt, i nydelige togvogner. Damaskduker, vin fra krystallglass, god mat, mens man reiser med tog. Dette må være det optimale.






Her er en annen favoritt- lokalisert her i Oslo. I tillegg har de en veldig bra nettbutikk. Betjeningen er reisevant og kan gi mange gode tips, både om bøker, utstyr og destinasjoner.




Dette er reisebyrået for de som er lei av Charter, og som er villig til å spytte i litt ekstra. Så er man også lovet en ferie utenom det vanlige! Økologi og lokal utvikling er to viktige stikkord. Usedvanlig hyggelige og servicemindede!

Blogging og demokrati II

Takk for gode responser på det forrige innlegget. Det er bra – og viktig, at dette er et tema som engasjerer! Min overbevisning er at dette er veldig viktig, og at vi blogger må være bevisste på hva vi er en del av.

I dette innlegget vil jeg komme med to eksempler – fra den nære bloggsfæren – altså de som jeg leser, og de som leser mine bloggposter.

Det første eksempelet jeg vil trekke frem er http://www.lekkermunn.blogspot.com/ . Jeg vil med en gang si at jeg kjenner hun som har denne bloggen, og at jeg derfor ikke er uhildet. Det er heller ikke så viktig i denne sammenhengen. Men, fordi jeg kjenner hun, har jeg fulgt med på bloggen hennes med stor interesse – særlig fordi jeg betrakter denne bloggen som en matpolitisk blogg. Ikke i hver bloggpost, men ofte nok til at den kan karakteriseres som matpolitisk.

I Lekkermunn trekkes viktige aspekter med matindustrien opp. Hun har blant annet blogget flere ganger om Mats- Eric Nilsson (Den hemmelige kokken). Hun følger opp med den nyeste boka hans: Ekte vare. Hun har skrevet lengre innlegg om matpolitikk – og forsøker på denne måten å bevisstgjøre leserne sine. I tillegg fremhever hun viktigheten av kortreist og lokal mat, i flere innlegg. Hun er også opptatt av slow-food, og av økologisk mat. Dette er aktivt medborgerskap per se, og hun har da også gjort seg synlig innenfor dette blogg-sjiktet. Senest i Maison mat og vin, der hun er intervjuet.

Et annet eksempel er selverfart, og referer til det som Cappelen/Damm omtaler som bokturnè. Flere bloggere har vært med på dette arrangementet. Kort fortalt handler det om at Cappelen/Damm kontakter bokbloggere og ber de om å anmelde bøker som skal slippes. Bokbloggere får ikke for mye oppmerksomhet, og det er naturlig at de fleste føler seg både beæret og ikke minst sett. Men i motsetning til for eksempel forlaget Spartacus, som sender bøker uten å forlange noe tilbake (jeg har opplevd det da jeg skulle undervise om Foucault – Spartacus sendte meg Tingenes orden, uten betingelser, fordi jeg sa at jeg kanskje skulle bruke den i undervisning av 10 studenter – bravo Spartacus). Jeg vet også at bloggere har fått tilsendt bøker – uten betingelser knyttet til dette. De håper selvsagt at boken får en bloggpost – men de forlanger det ikke.

Cappelen/Damm har organisert dette på en annen måte. De bestemmer alt. Du får tilbud om en bok som de har plukket ut – uavhengig av hva som er preferansene dine på bloggen. Deretter forteller de hvilke dag du skal blogge. De bruker mange bloggere, og den dagen du skal blogge skal du lenke til den som blogget dagen før, og den som skal blogge dagen etter. De ber deg om du kan linke til deres egen omtale av boken, pluss at de setter opp et diskusjonsforum på Facebook. Hva bloggeren har igjen for det? En gratis bok og 10 minutters fame. Jeg ser motivet til Cappelen/Damm – det er selvsagt økonomisk, og dette er antageligvis bra markedsføring. Men fra mitt ståsted er dette med på å undergrave bloggernes frihet som blogger. Jeg mener at forlagene bør følge med, også på bloggene, for deretter å kontakte de som de syntes er bra – og som blogger om bøker som er innenfor det de ønsker omtale av. Deretter kan de tilby seg å sende bøker, som bloggeren selv blogger om, når og hvis han eller hun ønsker det. Det vil være i bloggerenes interesse, og det vil være i forlagenes interesse. Jeg mener derfor at bevisste bloggere IKKE bør lese bøker som de får fra forlag, dersom det knytter seg betingelser til lesningen – og blogging! Nettopp fordi forlagene på denne måten fratar bloggerne den friheten som bloggerne har – og gjør bloggene til et instrument for egne markedsinteresser.

Jeg fikk en bok tilsendt fra Tiden, gjennom forfatteren som kontaktet meg på bloggen. Dette var helt storartet. Jeg visste ikke om jeg skulle blogge om boken da jeg fikk den, og Tiden ga heller ingen slike betingelser (bravo – Tiden). Med en gang forlag knytter betingelser – vil den eventuelle kulturpolitiske funksjonen en blogg kan få bli borte. Og med det forsvinner det demokratiske aspektet ved blogging.

Om blogging og demokrati

Blogging – deltagerdemokratisk aktivitet?

Første innlegg.

Det som karakteriserer blogging er at den som ”eier” bloggen skriver hva hun vil, når hun vil og om hva hun vil. Åpne blogger kan leses av alle, og en blogg er på denne måten et offentlig forum. Motivet for bloggere er, med Immanuel Kant’s ord: ”fornuftens interesse for å se sine ideer virkeliggjort” – i denne sammenheng: offentliggjort. Hvis vi følger Kants tenkning videre kan vi knytte det å offentliggjøre egne synspunkter på en blogg som en aktivitet som fører til at individet myndiggjøres. Umyndighet er ”mangelen på evne til å betjene seg av sin forstand uten en annens ledelse. Selvforskyldt er denne umyndighet, når årsaken til den ikke ligger i forstandens mangler, men i manglende besluttsomhet og mot til å betjene seg av den uten en annens ledelse”. Bloggeren skriver det han eller mener, uavhengig av hva andre mener om den samme saken.

Når enkeltindivider deltar i det offentlige på en slik måte, kan vi si at individet er aktivt, demokratisk handlende. Individet er en demokratisk aktør. Uavhengig av hvor mange som leser de enkelte bloggene, eller hvor mange som kommenterer, må bloggsider forstås som (demokratiske) ytringer.

Blogger har ulik tematikk. De spenner fra dagboknotater, matoppskrifter, musikk, reise, litteratur, kunst, og ikke minst politiske blogger, med mange flere. Dette bestemmes av den som blogger, tema annonseres på bloggen og likesinnede kan delta i bloggkommunikasjonen ved å kommentere innleggende som legges ut. Mange blogger er fullstendig intetsigende, og snakker om hva man skal ha på seg, hvor man får kjøpt de og de produktene, hvilke butikker som er de kuleste, osv. Disse kan kategoriseres som konsument-blogger. De innehar dog et snev av kulturell legitimitet, nettopp fordi de omhandler det vi kan betrakte som kulturelle artefakter som klær og andre livsstil-produkter.

I dette innlegget – som legges ut på en litteraturblogg – er det nødvendigvis blogger som tar for seg bøker som er objekt for denne korte diskusjonen. For hvis vi ser på ulike blogger om bøker finnes det noen trekk som beskriver disse. For det første omhandler disse bloggene litteratur. For det andre er de ment for et spesielt publikum (andre bokelskere). For det tredje gir de en stemme til en evaluering av bøker og generell litteratur som tidligere har blitt forbeholdt litteraturkritikere. For det fjerde er få av de som skriver utdannede litteratureksperter. På mange måter kan litteraturbloggene betraktes som ”underdogs” eller ”undergrunn” – aktiviteten baseres på at man ikke er invitert inn i det gode selskap av litteraturkritikere eller forlagsfolk, men at man uansett har "mot" til å uttale seg (kritisk) om bøker man har lest. Ofte uavhengig av hva litteraturkritikerne mener om de samme bøkene. I tillegg løfter bokblogger ofte frem litteratur som er smal, klassisk eller ”glemt”. Til sammen gjør dette at litteraturblogger, i beste fall, kan tilføre nye og mindre konforme stemmer om litteratur.

Så tilbake til sammenhengen mellom blogging og deltakerdemokratiet. Blogger er uten tvil av stor betydning for demokratiet. I sin klassiske form skjer det en demokratisk forvitring, og mange har funnet andre arenaer enn den typiske politiske, for å delta i det offentlige. Blogging kan betraktes som en ny arena for demokratiske ytringer. Dette betyr at mange blogger har, eller kan få, politisk makt eller bevegelser som gir politiske konsekvenser (såkalt consumer citizenship). For en blogg som konsentreres om litteratur, er makten knyttet til det kulturpolitiske. Gjennom blogging kan bloggeren gjøre andre oppmerksomme på litteratur, forlag, skrivegrupper, litterære bevegelser og litterære strømninger, som ellers kanskje ville vært mindre synlige. På denne måten deltar bloggeren i et offentlig rom som ellers ville vært lukket for han eller hun.

Et betimelig spørsmål er om bloggeren er seg bevisst den makten han eller hun besitter – eller kan besitte – gjennom å blogge. Et annet spørsmål er hvordan markedskreftene benytter blogger for å øke fortjenesten. Et tredje – og kanskje viktigste spørsmålet er hvordan bloggerne forvalter den frihet det innebærer å blogge. Dette er spørsmål jeg kommer tilbake til i blogginnlegg II om dette emnet.

Du er velkommen til å komme med sysnpunkter på det som er skrevet så langt - jeg håper med dette å åpne for en demokratisk dialog om blogging som deltagerdemokratisk aktivitet.

Bloggoppslag i Maison mat og vin

Damen bak www.lekkermunn.blogspot.com - som dere kanskje allerede har besøkt, er intervjuet i denne utgaven av Maison mat og vin. Meget interessant - også i forhold til hvordan medie- og bokbransjen begynner å profilere seg ved å bruke bloggere. Løp og kjøp!

Leseplate - Lesebrett

Jeg ønsker meg helt vilt en leseplate. Konseptet er genialt. På flere måter. For det første kan du ta med deg bøttevis med bøker, uten at det veier noe. For det andre er det masse hjelpemidler - man kan feks forstørre skriften. Og ikke minst, og det er for det tredje, betyr det at man kan fortsette å handle bøker, og å ha bøkene, uten at allerede sprengte bokhyller er et problem.

Jeg har sjekket litt, for jeg forsøker å finne ut hvilke leseplate jeg vil ønske meg. Dette er en god blogg om leseplate og e-bøker! Her er en artikkel om leseplater fra VG

Erfaringer tas i mot med takk!

Nextopia

Denne mannen vil jeg gjerne vite mer om. Jeg er håpløs å lese svensk - men det må være et eller annet norsk forlag som har forstått at this is it! ? Ser ut til å passe rett inn i mitt meget individuelt tolket simpel living konsept. Sjekk hjemmesiden hans her. Noen som har lest boka?