Tristan og Isolde - Stein Mehren

De kledde av seg, og ble for hverandre evige
Som av en magisk drikk ble alt forvandlet
til dem selv, deres lengsler ble blinde akkorder
som ilte mot dem fra alt de berørte, til de
ble alt de berørte. Hud mot hud
ble de hverandres
legemer på jorden og bestandig tro...

Og de kunne aldri gledes

ved sin kjærlighet

for den var deres glede

Kunne ikke lenger tenke på

sin kjærlighet

for den var deres tanke

De så på hverandre og sa aldri

Se vår kjærlighet

for den var deres blikk

Og slik ble deres møte

til evighet og deres skille til

møte igjen og til død

De kunne ikke frykte sin kjærlighet

for den var deres frykt

De kunne ikke flykte fra sin kjærlighet

for den var deres flukt

Tristan og Isolde, som ble

himmel og jord, fordi de aldri

så inn i seg selv, holder de

ennu hverandres hender der ute

Med fingrene berørt av stjernenes fingertupper

med huden gjennomskinnet

av månens hud. Som fostre

i uendelige rom bak øynene

utovervendt, vendt inn i

hverandre, ligger deres legemer

virkeligjort, svøpt inn i

hverandres øyenlokk Der daggry ble

av død: det store forløsende

smil som stråler inn og ut av dem

begge

Se Tristan og Isolde, blinde av sol

lar de døden evig stå vakt rundt våre liv

Og hør - vi kan røre den dypere streng

under alt av tilfeldig som spiller med oss

Og uten å se oss tilbake, leve vårt

tema til slutt... Blir vi noengang - musikk

Tristan Isolde, en fuge av dobbelt liv

De flettet seg inn i hverandre og ble evige

Tristan og Isolde - Joseph Bèdier

Middelalderverket Tristan og Isolde besto opprinnelig av noe sånn som 3000 vers. De er skrevet mellom 1160 og 1170. I 1900 kom rekonstruksjonen av diktene, og det er denne versjonen jeg har lest. Det utmerkedeThorleif Dahls Kulturbiblioteket (Aschehoug) publiserte den norske versjonen opp i 1997, basert på den forrige utgaven fra 1967.

Tristan og Isolde er en intens, fantastisk, dramatisk og vakker historie om den umulige kjærligheten. Tristan er den vakreste av alle menn. Han er modig, sterk, edel og heltemodig. Både drager og kjemper blir drept av Tristian. Han sinn er rent som sne og hans tale er veloverveid og klok. Isolde er vakrere enn vakrest. Det skinner og lyser når hun viser seg. Ingen kvinne i verden og historien er vakrere enn Isolde.

Kortversjonen er at Tristan henter Isolde hjem til sitt land, for at hans gode venn og onkel kong Marc skal ta Isolde til ekte. I båten på vei til kongen drikker ved et uhell Isolde og Tristan en drikk som var tiltenkt Isolde og kongen. Det er intet mindre enn en kjærlighetsdrikk og de som sammen drikker av denne flasken vil elske hverandre over all forstand. Det er så vakkert, så vakkert - så forførende nydelig at jeg blir helt matt.

I forordet til boken heter det:

Tristan og Isolde er begge unntagelsesmennesker; så blir da også deres kjærlighet en unntagelse i verden, det blir naturlig og selvfølgelig at de to må elske hinnanen, det deres kjærlighet aldri kan vendes til noen annen, og selv i døden kan de ikke skilles ad. (...) Det som gjør fortellingen om T og I til et enestående verk, det som hevet det opp til en plass for seg selv, høyt over de andre høviske romaner, det er styrken, det er det dødelige alvor i deres lidenskap (side: 13).

Det er med andre ord en bok om den totale kjærligheten, den totale underkastelsen og den nådeløse konsekvensen: Døden.

Isolde finne sin elskede død: Hun vendte seg mot øst og bad til Gud. Så tok hun kledet litt til side, la seg ned hos sin venn, tett ved hans side, kysset hans munn og ansikt og trykket ham hårdt inn til seg: legeme mot legeme, munn mot munn, således oppgir hun sin ånd, hun døde ved hans side av sorg over sin venn.

Denne boken er en perle. Helt enestående. Hvis du ikke unner deg boken bør du i hvert fall unne deg Stein Mehrens nydelig dikt basert på boken.

Jeg anbefaler boken med hemningsløs begeistring!

God bok!

Konklusjoner etter selvpålagt lesesølibat

Jeg sprakk! To uker ble til en - og det holder lenge! Ekseprimentet er ferdig. Konklusjonen er at dette var ikke noe moro. Og at summen av laster er konstant. La oss for eksempelets skyld anta at lesing i noen tilfeller kan betraktes som en last - i betydningen at man blir avhengig av å lese skjønnlitteratur. Da vil man for det første få abstinenser og ha det dårlig når man holder opp. For det andre vil det settes igang behov som kan balansere tapet av en last - den må altså erstattes med en annen last. Begge antagelsene passer til mitt tilfelle.

Jeg har hatt en form for abstinenser. Søvnmangel, dårlig humør og for mye TV er de mest markante utslagene. Men i tillegg har jeg følt meg litt nedtrykt. Litt i ubalanse og rimelig sur. Men de mest vanvittige utslagene kommer på kontoen for å holde lastene konstant. Jeg sluttet å røyke for 15 år siden. Og det har stort sett gått greit. Men denne uken har jeg vært helt sykt røykesugen. Jeg har smugrøykt på verandaen når gemalen har vært borte. Og det var nydelig. Vininntaket har vært høyt, - det kan jeg leve med. Men jeg har vært godtesyk også. Chips. Jeg har stått opp om natten og spist ostepop. Konsekvensen av at jeg har sovet for lite, drukket for mye, røykt på meg hodepine og spist mengder av kalorier, er at jeg ikke har orket noen aktiviteter som krever mer energi enn å tenne en fyrstikk, åpne en flaske vin eller slå på Tv'en: Jeg har altså hatt min kjipeste, mest usunne og meningsløse uke på mange år.

Konklusjonen er at lesing er mer enn bra. Det fører til bedre helse, godt humør, energi og overskudd. Det er ingen grunn til å tro at utslaget blir særlig annerledes hvis du prøver kjære bokblogger - så don't do it.

The Jane Austen book club

Jeg må innrømme at jeg var skeptisk til denne filmen. Men jeg puttet den (heldigvis) i bunken med de andre filmene som jeg kjøpte på Platekompaniet i helgen. Og i går bunkret jeg meg opp i sofaen og rull film.

Handlingen er om en gruppe kvinner, og en mann, som starter en bokklubb. De er seks stykker, og skal gjennom Austens 6 bøker. En til hver. Forutsetningene til deltakerne er varierte - på samme måte som livene deres er.

Etter å ha sett 5 minutter visste jeg at dette var en fulltreffer. Romantisk, trist, morsom, overraskende - på linje med...nettop; en god roman.

I filmen følger vi personenes liv og leven, og mottoet syntes å være at det kan være mye å lære om livet fra engod roman. De ulike temaene fra Austens bøker viser seg å ha stor gjenklang i de ulike personenes liv, og med litt godvilje fra seeren blir budskapet at ens egne valg i livet kan la seg inspirere av en god bok. Nydelig. En skikkelig feel-good film som jeg kommer til å huske, lenge.

For den som liker å nyte en god hvitvin til filmen, prøv Soave Tamellini, 2007. Setter en spiss på opplevelsen!

The visitor

Akk mitt elendige menneske! I mitt selvpålagte (og tåpelige) lesesølibat blir det mye film. Men heldigvis for platekompaniet - i går fant jeg en fantastisk film: The visitor. Det handler om en økonomiprofessor i USA. Han er ensom, lite sosial, fullstendig uten arbeislyst og enkemann. Han reiser, motvillig, til New York for å holde et innlegg på en konferanse. I New York har han en leilighet, og når han kommer dit er den utleid - uten hans viten.

Paret som leier leiligheten er en syrisk ung mann og en ung kvinne fra Senegal. Professoren blir kjent med disse menneskene, og et vennskap utvikles. En dag blir den syriske mannen, tarek, arrestert på undergrunnen i USA. Det viser seg at han ikke har oppholdstillatelse.

Det er en vakker, trist og engasjerende film. Jeg er i utgangspunktet nedtrykt over selvdeprivering fra litteratur og ble ikke bedre av filmen. Den er virkelig god - og anbefales på det varmeste. Uavhengig av om du leser skjønnlitteratur eller ikke..

Enfoldige lesere

Har du hørt om Cecilie Naper? Hun er førsteamanuensis ved biblioteksstudier, Høgskolen i Oslo. Hennes felt er noe så spennende som lesevaner. I siste utgave av Nytt Norsk Tidsskrift har hun en spennende artikkel om norsk litteraturpolitikk og norske lesevaner. Den heter "Fra mangfold til enfold" og bekrefter det mange av oss har tenkt i det stille.

Cecilie Naper viser at de nye finansielle rammene for litteratur i Norge (fra 1999)har ført til at folk i større grad leser krim og spenning, på bekostning av det mange av oss bokbloggere betegner som god skjønnlitteratur. Årsaken er at bransjen prioriterer "børs" - altså litteratur som kan gi mye penger i kassen. Denne litteraturen er breddelitteratur, kan selges overalt (som feks i kassen på Rimi), og har mange kjøpere.

At nordmennes samlede kulturelle kapital er nedadgående er nedslående - den var ikke i verdenstoppen i utgangspunktet. Enda en grunn til å blogge om variert og god litteratur - et lite bidrag i forsøket på å snu enfoldet tilbake til mangfold!

Lesesølibat

Jeg eksperimenterer med å forsøke ikke å lese skjønnlitteratur i to uker. Det går forholdvis greit, har holdt ut i 5 dager. Bivirkningene er at jeg har problemer med å sovne om kvelden, jeg blir ganske gretten, zapper ukrontrollert på TV (i går så jeg ungkaren av alle ting) og jeg er rastløs. Medisinen er mange aviser, artikler, turer og Spotify. Jeg vet ikke om jeg holder en uke til - det er i grunnen ganske kjipt ikke å lese skjønnlitteratur - og det er første gang jeg gjør dette. Om noen dager skal jeg evaluere prosjektet. Hypotesen er at verden blir ganske så svart-hvit uten lesingen, men foreløbig er "utvalget for lite til å dra bastante konklusjoner".. Wish me luck!

Spotify

I dag har jeg koblet noen billige høytalere til datamaskinen - så nå kan jeg bruke det geniale konseptet Spotify døgnet rundt. Spotify er en netttjeneste som gir deg mulighet for å høre på neste alt som finnes av musikk - på datamaskinen. Unntaket er feks Beatles, som eier egne rettigheter og ikke har en avtale med Spotify. Men gullrekken min: Lou Reed, Tom Waits, Nick Cave, Joni Mitchell - for å nevne noen - de er på plass. Konseptet er at du ikke kan laste ned musikken, men du spiller den der og da. Det som er artig er at man blant annet kan lage egne spillelister. Jeg har en 80-tallsliste, en 70-tallsliste, en klassisk og en gull-liste. Jeg har plukket ut favorittene, trykker på play og vips, så spilles listen min. Deilig når jeg arbeider, skal slappe av, tar husarbeid eller har festlige kvelder. Anbefales!!

Komponisten - Kari Bøge

Jeg har lest det meste av Kari Bøge, og likte godt romansyklusen om Viviann og Lin.

I fjor kom romanen Komponisten. Bøkene til Bøge handler om mellommenneskelige relasjoner, oftest vanskelige relasjoner.

I boken møter vi Eskil. Han komponerer samtidsmusikk, er midt i 60-årene, og gift med Gerd. De er barnløse. Gerd er musikkpedagog. Eskil er en mann som føler. Gerd er en kvinne som styrer, og som former Eskil. Når vi møter dem har de kommet til et vanskelig punkt i forholdet - kommunikasjonen er dårlig, Gerd er fientlig og Eskils selvfølelse er lav. Han har nettopp hatt premiere på et stort musikkstykke, og i påvente av kritikkene øker følelsen av ikke å ha lykkes.

Eskil blir syk. Han har vondt i en fot og er sliten. Gerd blir med han til legen og sammen med legen bestemmer de at Eskild kun er sliten og at kuren er lange gåturer. Gerd beslutter å sende Eskil alene på hytten på sørlandet, mens hun selv tar en ferie i Frankrike med søsteren. Da Eskil kommer på hytten blir han dårligere og det ender med et fysisk og til dels psykisk sammenbrudd.

Vi følger Eskil når han ligger alene på hytten og er syk, videre når han blir innlagt på sykehuset og senere når han kommer ut og tar et oppgjør med livet sitt. Bøge skriver sakte og omstendelig, og vi blir kjent med Eskils "innerste" gjennom denne reisen. Det kan til tider være litt langmodig, men samtidig gir det handlingen en tyngde og nærhet som er god.

Det går bra med Eskil. Til slutt. Han er en mann som er i en situasjon jeg innbiller meg at kvinner havner i oftere enn menn - en feilslutning som antageligvis kommer av at kvinner i større grad skriver om denne problematikken. Lav selvfølelse, en dominerende partner som ikke ser seg selv, mye grubling og leting etter svar, oppmerksomheten på de andres dom.

Bøge skiller seg fra feks Ørstavik, hun blir ikke intimiserende. Hun minner mer om andre norske kvinnelige forfattere som feks. Køltzow.

Anbefales!

God bok!

The White Tiger - Aravind Adiga

Denne boken vant the Man Booker Prize for 2008. Aravind Adiga, født i Madras, vokste opp i Australia. Han har studert på Colombia og Oxford, har vært korrespondent for Times, og har altså skrevet denne romanen som sikkert kommer til å få flere priser.

Fortellingen er lagt opp som en historie hovedpersonen Balram skriver til en høytstående kinesisk embetsmann som skal besøke India. Balram skriver om sin oppvekst i the dark India - det fattige India, og hvordan han har kommet over til the light side. Han understreker at han er entrepenør, og har kommet seg opp og frem på egen hånd.

Balrams foreldre dør når han er forholdsvis ung, og bestemoren tar han ut av skolen. Han er skoleflink og ville selv ønsket å fortsette med skole, men han må arbeide i familiens teashop - spesialiteten for den kasten han tilhører er te og godterier. Gjennom hardt arbeid klarer han i skjul å få seg førerkort, noe som gir inngang til en jobb som sjåfør og tjener.

Det er forventet at Balram skal sende penger til familien når han får jobb som sjåfør - noe han ikke gjør. I stedet bruker han penger på prostitusjon og alkohol, på klær og sko. De fattige inderne får ikke slippe inn på steder som kjøpesentre og klubber - fordi de ikke har sko og vestlige klær. Balram ønsker å utforske det rike India - noe som koster penger.

På mange måter er dette som å høre en amatør-antrolopog studere sitt eget land. Og det gjør at jeg leste spesielt de første 2/3 delene av boken med et visst ubehag. Balram er en kynisk observatør, og han er nedlatende både mot fattig og rik, kvinner og menn. Ambisjonen hans er å komme ut av det livet han lever - noe som er forståelig nok. Men metodene han bruker - vel.

Balram endrer seg etter at han må ta på seg et mord som han ikke har begått. Arbeidsgiverens amerikanske kone kjører i hjel et barn, og skylden settes på Balram. Arbeidsgiveren sier hele tiden at Balram er en del av familien, men han behandles verre enn hundene i familien. En annen gang tror arbeidsgiveren at Balram ber om penger. Han ser i speilet at arbeidsgiveren først tar opp en 1000-rupies seddel, ombestemmer seg, tar en 500 seddel, så en 100-seddel som han gir Balram. Denne scenen er sterk, og den forteller mye mer enn akkurat det som skjer der og da.

Han har en arbeidsgiver som han har et meget ambivalent forhold til. Når denne en dag skal bestikke politikere, i en rød bag har han 700 000 rubies, dreper Balram han. Forståelig dette også, det er penger som gir Balram et nytt liv. men for meg er det noe som skurrer. For det første er det et ekstremt ubehag å lese om klasseskillene i India. Fattige indere har det ufattelig kjipt. Men dette er noe jeg har lest om tidligere - det er ikke de nødvendige skildringene som i seg selv er så kjipe, det er tonen til Balram. Jeg kommer ikke på godfot med fortelleren. Jeg misliker han fra første stund. Når han begynner å virkelig bli aggresiv merker jeg at jeg blir utrygg, for det er mer enn kun urett som ligger bak. Han er for kynisk for meg. Alt fra han er liten gutt.

På den andre siden har Balram det kjipt. Han lever som et dyr, blir behandlet ekstremt dårlig og fratas all verdighet. De rike er nyrike av verste sort, de utnytter andre, er korrupte, lever i overflod og behandler tjenerne dårlig.

Det er en god bok, men hvis jeg sammenligner med feks Vikas Swarup, vil jeg si at jeg likte den mye bedre. I begynnelsen på the White Tiger fikk jeg assosiasjoner til Swarups bok, og jeg er tilbøyelig til å tro at Adiga har forsøkt å kaste seg på samme konseptet. Men Swarup var lettere å lese, kanskje fordi den ikke er så hard og direkte som Hvit tiger. God India-reklame er det uansett ikke. Det høres ut som et brutalt og ikke-humant samfunn. Sum summari har jeg altså et ambivalent forhold til boken - jeg liker den og jeg liker den ikke. Det er en bok som gir ubehag og kvalme - slik en god bok skal.

God bok!

Ps - se her for Knirk's omtale av boken - den er ryddigere, mer konkret og bedre enn min.

Samfunnets støtter - Henrik Ibsen

I dag har jeg storkost meg med radioteaterets fabelaktige innspilling av vår egen Ibsens Samfunnets støtter. Jeg husker godt første gang jeg så oppsetningen på teateret i Bergen, da jeg gikk på ungdomsskolen. Dengangen ble jeg dypt grepet og gikk inn i en form for Ibsensk-psykose. Her ble grunnlaget lagt for en ubegrenset fasinasjon av Ibsen - og for Bergmann og de beste Woody Allen filmene. Det menneskelige dramaet om svakhet, skyld, kjærlighet og livets nådeløse kraft. Vel, nok om det! Gjenhøret med Ibsen står ikke tilbake for mitt møte med de samme karakterene på teateret i Bergen den gang for lenge siden.

Historien handler om konsul Bernick som har svingt seg opp til rikdom gjennom skruppelløse valg i sin ungdom. Kjærlighet, svik, død og begjør er hovedtemaer i dette stykket. Og det skal ende med anger og forsoning.

Bernick er en kynisk mann. Han er gift med Betty og sammen har de Olaf på 13 år. Bettys yngre bror, Johannes, er i USA - og når han kommer hjem blusser gamle historier opp. Det viser seg at Bernick har villledet andre til å tro at Johannes rømte fra Norge, på grunn av et kjærlighetsforhold og pengeunderslag som han ikke har gjort. Dette faller sammen med viktige økonomiske forhandlinger som forder at Bernick fortsetter å fremstå som borgerlig uklanderlig. Det er duket for drama.

Både kapitalister og sosialister/kommunister får passet sitt påskrevet av Ibsen. For ikke å snakke om borgerskapet. Ibsen er forut for sin tid når han beskriver det skillet som Bourdieu teoretiserer: skillet mellom de som har økonomisk og symbolsk kapital og dem som har kulturell kapital. Ibsen gir også en glimrende fremstilling av borgerskapets redsel for "de andre" og kommunistenes redsel for ny kunnskap og teknologi. USA blir beskrevet som det forgjettede land, der sannhet og frihet er de bærende verdiene.

Kvinnesynet som karikeres i stykket er modig og også forut for sin tid. Det gjør det til en xtra fornøyelse - Ibsen er så åpenbart kritisk til det rådende synet på kvinnen. Hun som sitter der "og pusler med sitt sytøy" og som har familien som sitt område.

Jeg liker best å høre eller se Ibsen - jeg er ikke så glad i å lese han. Teaterbesøkene blir ikke så ofte prioritert for tiden, men NRK's lydbøker fra radioteateres innspillinger av Ibsen er en god erstatning. Dette er lydbøker jeg har kjøpt til odel og eie, slik at jeg når jeg har anledning kan få en dose Ibsen. Og det fikk jeg i dag. Lucky me!

God bok!

Ps. Her kan du blant annet lese anmeldelsene som kom da stykket første gang ble utgitt.

Sjekk denne linken

Av en eller annen grunn er det ikke mulig å få denne på vanlig måte fra YouTube. Derfor: sjekk denne linken. Dagens feelgood!

ABC - Ida Jessen

Ida Jessen er en strålende dansk forfatterinne. Med boken ABC har hun kommet med et viktig bidrag i diskusjonen om foreldres rett til samvær med barn etter en skilsmisse.

I boken møter vi 40 år gamle Joachim. Han er singel, har en god utdannelse, god jobb og en flott leilighet som han elsker. Han har god smak - et nydelig kjøkken som han bruker for å kokkelere, og gamle danske designmøbler. Både Hans Wegner og Arne Jacobsen er representert i leiligheten hans. En mann etter min smak! I tillegg har han et koselig lite dansk sommerhus, ikke langt fra en deilig liten strand. Perfekt liv med andre ord.

Det eneste som mangler i Joachims velordnede liv er en kvinne. Og det får han. Til gagns. Han treffer Susan. En skilt alene mor. Hun har ingen utdannelse, bor i et rotetet sammensurium av en leid leilighet. Eier ikke estetisk sans. Og hun hater x-en. Alle alarmene burde gå hos vår kjære Joachim, men før han får snudd seg rundt er den nevrotiske og selvopptatte Susan gravid.

Lykken er stor når Joachim blir far til en liten sønn. Vel og merke farslykken. Kjærlighetslivet er det så som så med. Så begynner det å gå nedover for hovedpersonen. Det hele ender med at han og Susan går fra hverandre. Let hell begin!

Susan overtar leiligheten. Hun lopper han for penger. Alt ved hjelp av trusler om når han skal få treffe sønnen sin. Deretter flytter hun ut av byen. Selger leiligheten og kjøper seg et lite hus på landet. Langt borte fra Joachim. Det ender med elendighet for stakkars Joachim. Ikke nok med at han mister samvær med sønnen, med Wegner-arvestykkene sine, leiligheten og verdighet. Han mister jobben også.

Denne boken gjør meg eitrande forbannet! Boken illustrerer et liv som alt for mange fedre har fått føle på kroppen. Det er uhyrlig at kvinnen, mer eller mindre uansett, får omsorg for barna ved uenighet. For det første er det et altfor stort moralsk ansvar å få så mye makt. Deretter er det en makt som altfor få kvinner er i stand til å håndtere på en etisk forsvarlig måte. Det er selvsagt mange kvinner som oppfører seg ordentlig når krisen er ute - men det finnes alt for mange eksempler på at mennene taper en slik kamp. Jeg vet at det er mange menn som gir fullstendig bæng når de skiller seg - de går fra både kone og barn - men dette er en bok om ordentlige menn som ønsker å være med barna sine.

Les boken! Ingen lykke kan vare evig, og ender det med at man sliter barna mellom seg kan denne boken bidra til at både kvinner og menn besinner seg!

God bok!

Amazon.com - oppfordring til midlertidig boikott

Det var med vantro og forskrekkelse jeg hørte på radioen i dag at Amazon - en av mine to hoffleverandører - har klart å forville seg ut i det totale mørke. Saken er at de har fjernet "støtende" litteratur fra sine bestselgersider. Disse såkalte støtende elementene er all litteratur som er relatert til skjeive tekster. Altså alt som er skrevet for, av eller om homofile og lesbiske. Unntaket er tekster som forteller hvordan homofili kan kureres! Det er noe av det mest udemokratiske og latterlige... Mens vi venter på at Amazon.com skal ta til vettet og gjøre seg verdig til å selge oss konsumenter på premisser som vi kan godta, oppfordrer jeg alle til å unngå kjøp fra Amazon. Og for de som lar seg opprøre: har du bestillinger inne hos Amazon: Avbestill!!

Menn som hater kvinner - Stieg Larsson

Hadde det ikke vært for andre bloggeres varme anbefalinger ville jeg aldri ha lest denne boken. Jeg kan innlede med å takke for godt lesetips!! Boken var skummel, intelligent, handlingen var overasskende, og plottet var tipp topp!!

Det er skrevet så mye om denne boken, at det det føles litt snålt å skulle skrive noe om den her. Men det jeg likte best var at Larsson har lagt den så nært opp til den samfunnskritiske journalistikken han selv drev med "in real life". Jeg likte veldig godt alle henvisningene til økonomisk korrupsjon, til nazismen, og ikke minst til skolesystemet som hadde møtt "sjarmerende" Salander på en lite konstruktv måte. Og plottet var helt topp - jeg så det som en kjempebonus at det var to parallelle plott i en og samme historie.

Om jeg skal lese de to andre? Selvsagt!! Dette var en page-turner, utrolig underholdende og heldigvis en historie som ikke fester seg for fast i hukommelsen.

God bok!

God påske!

Nå står påsken for døren. Jeg krysser fingrene for at det blir sol og gode skiforhold i fjellet. Påskequizen er nesten klar - når barna har løst den vet de hvor eggene er gjemt i år.

Leseambisjonene for påsken er store, og jeg har pakket en stor pose med skjønnlitteratur. Stieg Larsson står først på listen, og nå skal jeg få lest han.

Jeg ønsker alle bloggvenner en riktig deilig påske, men mange gode bøker og et glass vin i solveggen!

Hus og hjem - Helle Helle

Jeg har ombestemt meg! Hus og hjem er min favoritt av Helle Helle. Ned til hundene var kjempegod, men denne traff meg midt i magen.

Boken handler om Anne. Etter mange år i København flytter hun tilbake til en liten by som hun vokste opp i. Hun vokste opp her, og flyttet til København etter videregående. Da hadde begge foreldrene dødd med kort mellomrom. I København møter hun Anders, og det er sammen med han hun nå, tretten år senere, kjøper hus i barndomsbyen.

Anne flytter inn i huset en måned før Anders, som skal avvikle jobben sin i København. Anne har fremdeles to venninner i den lille byen, og disse tar hun opp kontakten med når hun flytter tilbake. Meningen er at hun skal pakke ut, male og gjøre klart. I stedet blir det mye soving, tenkning, gårturer og masse vin. Huset de har kjøpt ligger ved siden av prestegården, og her jobber Jens som prest. Anne og Jens får et godt forhold, og de tilbringer mye tid sammen.

Anne og Anders har et godt forhold. Han representerer trygghet for Anne, og de passer sammen. Alikevel blir hun tiltrukket av Jens, på en nesten irrasjonell måte. I boken vises balansen mellom det å bli tiltrukket av en annen enn den man er sammen med, og det forholdet man har. Helle viser dette på en glimrende måte, og Annes atferd er beskrevet på en måte man kan kjenne seg igjen i. De irrasjonelle sidene, som at hun blir sjalu når Jens treffer andre, beskrives godt og humoristisk. Annes forhold til Jens beskriver behovet man av og til får for å redefinere seg selv, få en ny mulighet, ikke vite - kun ønske hvordan ting kunne blitt med en menneske man ikke kjenner, men umiddelbart liker.

Helle Helle skriver knallbra. Det er kort og konsist, hun tar utgangspunkt i hverdagslige hendelser. Jeg liker godt når Helle beskriver forberedelsene til en middag. Her er et eksempel:

Jeg tager sorbeten ud af fryseren og rører rundt i den. Jeg skylder også hindbærrene og lægger dem i et sigte. Da Anders er færdig med at dække bordet, går han i bad og klæder sig om. Jeg skænker mig et stort glas hvidvin og drikker det inde i køkkenet. Jeg sætter nelliken oppe fra supermarkedet i en lille vase og stiller den ud på bordet.

Det er hverdagslige hendelser Helle beskriver. Anne og Anders er opptatt av mat, vin og interiør, uten at det tar for stor plass i boken. Det tar akkurat passelig med plass. Nok til at leseren kjenner seg igjen og kan se det for seg. Handlingen mellom menneskene er også gjenkjennelig, både den distansen og den nærheten som oppstår mellom dem.

Boken er stille og lavmælt. Jeg liker Anne og jeg liker Anders. Jeg vil at de skal fortsette å ha det bra sammen. At de skal få barn, fortsette å lage mat sammen, drikke vin og prate. Gå lange turer, pusse opp huset, flytte ordentlig inn, at Anne skal få en jobb og trives. Helle stopper lenge før Anne har kommet dit, men det er en bok som får en til å tenke videre - bestemme hvordan det skal gå.

Anbefales!

God bok!