Jennifer Egan - Den svarte boksen

Jennifer Egan, forfatteren av Bølla på døren, har skrevet en roman som skiller seg veldig fra den forrige boken. Mens Bølla på døren var en lang og tett roman, er Den svarte boksen skrevet i twitterformat - altså som en rekke Twitter-meldinger.

Den svarte boksen henviser til boksen de alltid leter etter når et fly faller ned. I denne boksen registreres alt som skjer i cockpit og med instrumentene, og boksen har en sentral rolle når havarikommisjoner skal finne ut hva som forårsaket flyulykken. I boken er det et menneske som er den svarte boksen, hun blir ikke viktig - hvis hun dør vil de uansett ha den svarte boksen, stappfull med informasjon.

Hovedpersonen er en kvinnelig, amerikansk agent, som er ute på oppdrag. Hun har fått mange ulike implantat i kroppen; et fotoapparat med blitz som sitter i øyet, lytteutstyr i øret, datautstyr i føttene osv. Kroppen hennes er en beholder, og formålet med henne er å skaffe viktig informasjon om "fiender". For å fjerne seg fra seg selv, i ubehagelige situasjoner som uønsket sex eller vold, bruker hun dissosiasjonsteknikken, en teknikk som hjelper henne mentalt  å forlate sin egen kropp mens det pågår. På denne måten blir handlingene formålsrettet - de har en mening, og den er større enn henne selv, det er patriotismen til USA.

Boken kan leses som en sterk kritikk av amerikansk utenrikspolitikk, kanskje særlig i forhold til overgrepene som ble utført av amerikanske soldater i Abu-Ghraib fengselet i Irak. Det er mulig forfatteren ikke har ment det slik, men min tolkning av boken går i den retningen. Hun skriver blant annet:

"Som amerikanere setter vi menneskerettigheter
 over alt annet og kan ikke godkjenne
 at de krenkes."

"Når noen truer våre menneskerettigheter,
 blir det imidlertid nødvendig
 med et noe større slingringsmonn"

I tillegg til oevrgrepene amerikanerne gjør i "demokratiets navn",leser jeg denne som en sterk, feministisk tekst. Den rå volden, de seksualiserte maktdemonstrasjonene og skillet mellom å være den dumme, intetsigende skjønnheten, til å bli en fiende.

Mange av tekstbrokkene er poetiske og vakre, dog med en skremmende undertone. Her er et eksempel:

"Når du vet at en person er brutal og hennsynsløs,
begynner du  se denne brutaliteten i noe så
enkelt som måten han svømmer på"

Igjen en knallgod bok fra Egan, i et sært og kreativt format. Hun viser at hun behersker å skrive strålende historier, både gjennom de tykke fortellingene fulle av ord, og de tynne, ordknappe setningene. Effekten av å bruke lite tekst sammen med så sterke meldinger, er suveren.

Anbefales på det varmeste!
God bok!