Alcatraz

Trykk på bildene, så  ser du dem bedre.

Rett utenfor San Francisco, godt synlig fra byen, ligger The Rock - eller Alcatraz. Stedet er berømt og sagnomsust - fra 1932 til 1963 fungerte det som et av USA's mest beryktede fengsler for hard core criminals.

Fengselet ligger på en liten øy ute i Bay'en, og det syntes ideelt som fengsel. Det skal være umulig å flykte fra - iskaldt vann og sterke strømmer gjør det så godt som umulig å overleve lenge i vannet.

 Vi tok båten fra havnen (Fishermans Wharf) og ut, en fantastisk tur som gir et flott overblikk over byen, The Bay, broene og Alcatraz. Turene er ofte fulle og det lønner seg å bestille i god tid. Linken til operatøren vi brukte ligger her.

Da fengselet ble nedlagt, av senator Robert Kennedy i 1963, lå det brakk noen år. Deretter ble det okkupert av indianere som hevdet at det tilhørte dem. De okkuperte det i 19 måneder, rev og ødela bygninger og myndighetene grep inn. Fra 1972 ble øyen et rekreasjonsområde og i 1986 ble Alcatraz erklært som historisk landemerke.

Alcatraz er et av de mest populære turiststedene i Nord-California, og hundredevis besøker øyen hver dag. I tillegg til turister kommer skoleklasser og grupper av amerikanere. På bildet er det en munk, og det var en forunderlig stille og litt andektig stemning på øyen. Kanskje fordi utsikten til byen alltid har vært der og man ble umiddelbart slått av hvor fryktlig det må ha vært å oppholde seg på et slikt sted. Det er så vakkert og har en fantastisk utsikt mot San Francisco. Men det var altså umulig å komme seg derfra.

 

Luftegården. Det var ikke mye tid hver enkelt fange fikk her ute.

 To av de mest berømte fangene: Scarface og The Birdman.

Et mytteri ble forsøkt, med dødelig utfall og harde repimander

Legg til bildetekst

Utsikt til San Francisco og The San Francisco-Oakland Bridge, en av to broer som binder San Francisco og The East Bay (inkludert Berkeley) sammen. Den andre broen er Bay Bridge. Denne ble kraftig skadet under skjelvet i 1989 og flere døde på Bay Bridge, blant annet ved at de kjørte rett i sjøen.

På 50-tallet fikk fangene radio på rommet, og mange holdt på med diverse fritidssysler for å få tiden til å gå. Lesing - de hadde et bra bibliotek, tegning og maling, trekkspill og andre instrumenter og kortspill.

Noe av det som gjør inntrykk inne i fengselet er hvor små cellene er og hvor nydelig sollyset flommer inn i ganger og celler. Fengselet var kjent for virkelig god og ernæringsrik mat, og lyset og maten er noe av det som trekkes frem som "positivt".

Utsikt mot Berkeley og Oakland. Den dagen vi var der var det sol og masse seilbåter på vannet. Vi kan tenke oss at det var mange båter på vannet da fengselet var i drift.

 De lagde en rose-hage på øyen og overalt var det blomster, busker og trær.

Turen vi tok var med audio, altså en liten båndopptager som vi tok med oss og lyttet til. Selv om det var mange mennesker der fikk vi oversikt og en følelse av hvordan dette stedet var da det var fengsel.

Det finnes masse litteratur om Alcatraz, og det kommer stadig nye filmer om fengselet. Jeg vil se den klassiske "Flukten fra Alcatraz" og "The Bird Man". Andre gode tips tas i mot med takk!

Anbefales - god tur!

Louise Erdrich - Shadow Tag

Jeg ble anbefalt denne boken av en av eierne av min favorittbokhandel her i Berkeley .Utgangspunktet for anbefalingen var at vi begge liker Ann Tyler og Sue Miller.  Denne forfatteren har skrevet mange romaner, poesi, noveller, barnebøker og en bok om hvordan hun opplevde å få barn. Hun har vunnet flere priser og vært nominert til Pulitzer prisen.

Shadow Tag er en litt rar tittel, men et stykke ut i boken får vi forklaringen på hva det betyr. Det er uttrykk som stammer fra amerikanske indianere og kort fortalt bunner uttrykket i indianernes overtro. De trodde at visualisering av menneskers skygge, feks på et maleri, ville føre til at personen døde. Etter hvert som handlingen i boken utvikles viser det seg at dette er en ualminnelig god tittel.

Boken handler om et ektepar og deres tre barn. Mor (Irene) og far (Gil)  har indianerblod, far er en kjent kunstner, mor er en litt småalkoholisert kvinne som forsøker å skrive en doktoravhandling. Mor er også gjenstand for fars portrettering, hun går igjen i alle bildene hans.

Ektesakpet er dysfunksjonelt på alle måter, og når Irene oppdager at Gil leser dagbøkene hennes knaker hele ekteskapet, og boken både begynner å slutter med Irenes dagbøker. Hun skriver en som hun vet at han leser og har den andre, hemmelige, i en bankboks.

Den første delen av boken var litt overtydelig,  men etter hvert som jeg leste lot jeg meg begeistre. Siste del av boken er fantastisk. Temaet er smertefult og dystert, dog noe de fleste av oss i noen grad vil kunne kjenne oss igjen i. I hvert fall de av oss som lever med mann eller kone og barn.

Meget god bok og et spennende forfatterskap som jeg kommer til å lese mer av.
Anbefales!
God bok!

Rebekka Th. Egeland - Mindfulness i hverdagen. Å leve livet nå

Psykolog Rebekka Th. Egeland har skrevet boken Mindfulness i hverdagen. Det er en god og enkel introduksjon til grunnprinsippene i Mindfulness. Hun forstår mindfulness som å være tilstede i sitt eget liv og møte motgang på en positiv måte - en mainstream og relevant popularisering av begrepet. I boken kommer hun med noen eksempler, feks naboen som bråker, som hun irriterer seg over og så viser det seg at det er gjensidig. Litt trivielt etter min smak, men det fungerer.

Egeland skriver godt og boken kan fungere godt både som et redskap for å forstå elementære sider ved mindfulness og som redskap for å sette i gang en prosess i den interesserte leser. Det er lite litteratur om mindfulness på norsk og derfor er det gledelig at dennne boken er så sterk faglig og så godt skrevet. Det eneste jeg har å innvende er alle sitatene hun bruker, fra en rekke filosofer, buddhister og andre. De er vakre, men på meg virket de litt forstyrrende - spesielt når de ikke henger sammen med resten av teksten. Noen av sitatene virket litt tilfeldig plassert, men det kan godt være at dette sier noe om meg som leser og at mange andre vil finne sammenheng mellom tekst og sitat.

Kjernen i boken er at vi kan gå inn i oss selv for å finne mening og harmoni i livet. Oppmerksomhet på pusten, koblingen mellom kropp og hode, roen og det å være her og nå. Egeland gir veldig gode råd og god veiledning, hun har lest mye og har stor faglig tyngde. Det gir teksten relevans og troverdighet og jeg tror dette er en bok som gir veldig mye til veldig mange mennesker. Forfatteren klarer å avmytifisere minfulness som new-age eller alternativ filosofi og vise at mindfulness er noe for de fleste av oss.

Uanhengig av om du har det bra eller ikke, jeg anbefaler på det varmeste å lese seg opp på mindfulness - og i så måte er denne boken superb. Livet er forgjengelig, lykken er ustabil og hverdagen krevende. Vi er så opptatt av å klare oss noenlunde, prestere så godt vi kan, være gode foreldre, barn, kjærester, venn, arbeidstager. Derfor kan det være godt å gi litt slipp, bruke litt tid på seg selv og forsøke å få kontakt med seg selv både i hodet og kropp. For mennesker med smerter og depresjoner er dette en metode som har vist seg å fungere.

Anbefales - joda, gjerne som gave, men først og fremst som gave til deg selv. Sett deg godt til rette, bli oppmerksom på pusten din, les boken og kjenn at du faktisk, kanskje på tross av, egentlig har det ganske så bra. Her og nå.

Mindfulness

Mindfulness - på norsk kan vi forstå det som tilstedeværelse eller oppmerksomt nærvær. Gjennom fokus på vår egen pust kan vi få kontakte med seg selv, sin kropp, sin mentale tilstand her og nå. Jeg er interessert i mindfulness både av faglige og personlige grunner. Et stressende hverdagsliv og en krevende jobb har over tid ført til at stressnivået har blitt i overkant høyt. Et tilfeldig møte med en japansk kvinne i en buddhistisk bokhandel i Berkeley fikk meg til å plukke opp noen bøker. Et annet møte med en akupunktør litt lenger opp i gaten forsterket følelsen av at mindfulness kanskje var noe for meg. Etter en del research så jeg at minfulness også kan brukes i skolen, og uten å ha forsøkt det i praksis på elever eller studenter tror jeg at dette kan være en tilnærming til læring som kan fungere godt for mange elever. Kanskje særlig for urolige og rastløse elever.

Min første mindfulness øvelse lærte jeg av en buddhist her i Berkeley. Hun ba meg puste gjennom nesen, rolig, og være oppmerksom på pusten min. Deretter ba hun meg slippe alle tanker og bekymringer om fortid og fremtid og kun fokusere på hvordan jeg hadde det der og da. Og jeg hadde det bra, kjente at jeg hadde det bra og opplevde "et stikk av lykke" og en sterk trang til å holde på her og nå - tiltross for alle utfordringene som kommer, som jeg vet kommer, i nær fremtid.

Mindfulness er en form for meditasjon, eller det jeg har valgt å forstå som oppmerksomt nærvær. I innføringsboken "Call of the Infinite. The way of Shin Buddhism" skriver John Paraskevopoulos : When life fails to meet our hopes and desires, we suffer. We suffer when things do not go our way or change suddenly, such as we find in relationships, health or financial security. (...). Han skriver videre at det gjør noe med oss å bli bevisst på hvor usikkert og lite stabilt livet er. Og han stiller spørsmålet "What does it mean to be fulfilled and happy?" Og ikke minst: "are we even looking in the right place?".

Lykken er et begrep som får mye oppmerksomhet både i den buddhistisk orienterte og den sekulære mindfulnessbevegelsen. Hvordan kan vi oppleve lykke og er lykke det vi tror det er. I følge mindfulnessfilosofi kan lykke oppleves gjennom kontakten med her og nå, en kontakt som oppnås ved at vi lar hodet og kroppen komme i kontakt med hverandre.

New York Times (29.4.2012) har hatt en stor reportasje om Google som tilbyr kurs i mindfulness for sine ansatte. Det er lange ventelister for å komme med kursene, og deltagerne mener at de har hatt stor nytte av det de har lært. De mener at de har fått det bedre i sin daglige jobb og at arbeidsmiljøet er forbedret. Google er en arbeidsplass som presser sine ansatte til det ytterste og hver og en av de ansatte opplever et nesten ummenneskelig prestansjonspress. Det mest populære kurset heter S.I.Y (search inside yourself) også kalt The Zen of Google. En "bi-birkning" med kurset er at arbeidsstokkens EI (emosjonelle intelligens) øker, noe som fører til mer menneskelighet og omsorg i en arbeidsstokk som i snitt har en langt høyere IQ enn resten av befolkningen.

Kabat Zinn, en forsker i Boston, var en av de første som forsto potensiale i å bruke mindfulness. Han har etablert en metode som brukes på pasienter med kroniske smerter og depresjoner. Han har vist at dette fungerer meget bra, og at mange pasienter har fått det mye bedre ved hjelp av teknikken de tilegner seg i en miks av kognitiv terapi og mindfulness/meditasjon.

Innenfor utdanning er mindfullness introdusert i skoler her i Bay-area i California, og det har vært en suksess. Mange av de offentlige skolene her har utfordringer med elever som har store atferdsvansker, kommer fra fattige familer og lave kunnskapsprestasjoner. Nå har flere og flere skoler begynt å lære elevene mindfulness, og det ser ut til å fungere. Se klippet under.







Mindfullness er på full fart også i Norge, men foreløbig som en form for "alternativ"-bevegelse. Det som syntes klart er at når folk først kommer i kontakten med mindfulness så er det veldig mange som opplever at dette er noe for meg. Inkludert undertegnede. Jeg begynner på et buddhistisk meditasjonskurs denne uken og håper å få mye igjen for det. Men - jeg har begynt å tenke og bruke mindfulness allerede, man trenger i utgangspunktet ikke et kurs for å lære det. Det finnes masse ressurser på nettet, jeg har lastet ned en app på Ipadet som jeg bruker hvis jeg ikke får sove. Det er en mann med en behagelig stemme som først ber meg fokusere på pust, deretter på kroppen. Og det funker som bare det. Jeg har ikke sovet så godt på mange år.

Det finnes som sagt masse litteratur om mindfulness og det kommer til å komme noen drypp på bloggen fremover. Jeg har stor tro på at dette er en tenkning som kan gjøre livet litt lettere, de mørke dagene litt lysere og bidra til større indre harmoni. "Bivirkningene" er at en lever mer i nuet, blir litt snillere og får større glede av de små trivielle tingene og at en får mer indre styrke. Er tilstede rett og slett, og er tilfredstilt med å være uten ytre underholdning og heller være i en selv her og nå.

Boklansering 2 x demokrati

8.5 er det boklansering av Demokrati på timeplanen og Demokratisk medborgerskap i skolen på universitetet i Oslo.
Du finner linken til arrangementet her.