Økologisk mat - Kokebok

Det er sjeldent jeg omtaler kokebøker, men denne er kjempebra. Den er laget av den kreative gjengen som består av Nina Dreyer Hensley, Jim Hensley og Paul Løwe. Fra før av har jeg, fra de samme forfatterne, Sommermat, en bok som har gjort stor lykke sommer etter sommer.

Bøkene kjennetegnes av fine fotografier og enkle, gode oppskrifter. Økologisk mat har masse oppskrifter basert på økologiske råvarer som man finner i norske butikker. Hvilket betyr at oppskriftene selvsagt kan lages også uten økologiske råvarer.

Jeg er med på den økologiske bølgen, ikke minst fordi jeg fikk en støkk da jeg leste denne boken. I den grad det er mulig forsøker jeg å få økologiske råvarer, og i Oslo-området er Smart-club bra, og selvsagt ICa-butikkene som har fått sin egen I love Eco serie.

Noe jeg savner er gode brødoppskrifter. Jeg baker og baker, det er ferske hjemmebakte brød i snitt 5 ganger i uken, men oppskriftene er kjedelige og jeg må ofte true barna til å spise det. Men i dag fant jeg en kjempebra oppskrift i den nye kokeboken. Så nå dufter det nøttebrød i hele huset, og de ser slett ikke verst ut heller. Halvpartene av ingrediensene er økologiske, og det er ekstra stas.

Anbefales for deg som liker å kokkelere, eller som julegave til en annen som gjør det.

God bok!

Min kamp 2 - Karl Ove Knausgård

Jeg hoppet direkte fra eneren til toerne. Eneren var så suggererende og vakker, at det var ingen rom eller lyst på pause. Og denne helgen har vært storveis. Alene hjemme, det regner ute, ingen TV, ikke musikk, ingenting. Kun Knausgårds bok og jeg. Jeg har lest til jeg sovnet, våknet neste morgen - tatt en rask løpetur grytidlig før ingen andre har stått opp, og gledet meg hemningsløst til å lese videre. Så har jeg lest og lest, og kun tatt pause når jeg har laget meg noe å spise. Alle måltider har blitt inntatt samtdig som jeg har hørt Knausgård prate om bøkene, - takk for nett-TV og NRK. En sånn helg som gjør at man lader batteriene og føler at livet i aller høyeste grad er meningsfullt og givende.

Underveis i lesningen av disse bøkene har det vært øyeblikk der jeg har følt meg som en kikker. Da har jeg måttet minne meg selv på at han inviterer oss inn. Og han blir ikke et øyeblikk klam eller intim. Han skriver like bra som i eneren, og jeg er helt uenig hvis noen mener at denne ikke har samme kvalitet som eneren. Den er minst like god.

Jeg vet egentlig ikke hva det er som gjør dette så ekstremt bra. Kanskje det er at det han skriver om handler om er så til de grader to the point. Det er dette livet handler om. Og han setter fingeren på en hel masse som jeg trodde jeg var alene om. Frustrasjoner i familielivet - først og fremst, men også nærhet til venner, til byen og til litteraturen.

Det er noe veldig godt i det å lese Knausgård. Hvor glad han er i konen sin, Linda, i de tre barna, i broren, Yngve og i vennen, Geir. Det er noe rensende i å lese i hvor stor grad han føler seg utilstrekkelig, og hvordan han grubler over hva de andre syntes og hva det gjør med han. Rutinen hans, måten han beskriver de små tingene på, hva han leser, hvordan han handler - alt sammen! I love it!

Neste bok kommer om noen uker, og selv om jeg gjerne skulle hatt den nå, kan det kanskje være bra med et lite brekk. Jeg håper moren hans blir mer fremtredende i den neste boken, for jeg lurer på hvem hun er - og hvorfor det tilsynelatende er avstand mellom dem. Eller det kan være omvendt, at de har et så stabilt og trygt forhold at det ikke har vært det samme behovet for å skrive om henne.

Disse bøkene er så utrolig bra. Jeg har lest og lest siden jeg var liten, men dette er virkelig noe annet. Noe helt nytt. Det er utmattende og tilfredstillende, skummelt og vakkert, kjent og ukjent, nært og langt borte.

Jeg syntes det høres for svakt ut, men jeg kan ikke si annet enn det jeg sa om første bok: Anbefales!

God bok!

Min kamp - Knausgård

Jeg har vært litt usikker på om jeg skulle lese denne. Den har blitt så mye omtalt at det tar litt av piffen bort for meg. Jeg har fremdeles ikke lest Halvbroren, av samme grunn. For mange uttalte seg om den, den ble diskutert for mye, hypet opp, og på toppen av det hele var det plutselig en masse folk som normalt ikke leser, som hadde lest den. Det er forsåvidt bra at folk leser, men det ble for absurd.

Derfor, denne gangen har jeg vært bevisst, jeg har i den grad det har vært mulig latt være å lese om boka. Og så har jeg brukt litt tid til å gruble på om jeg skal kaste meg på bølgen. Det som avgjorde det for meg var et blogginnlegg hos Thomas J.R. Marthinsen. Han skriver meget bra, har noen superbe forfatterintervjuer, gjør noen gode vurderinger og han virker på alle måter som en fornuftig fyr. Etter å ha lest blogginnlegget hans gikk jeg direkte til nærmeste bokhandel og kjøpte bok nummer 1.

Boken er som sagt så omdiskutert at det ikke syntes nødvendig å gi en sammenfatning av teksten. I stedet vil jeg si litt om hvordan jeg opplevde boken.

For det første har dette vært en av de virkelig store leseopplevelsene. Knausgård skriver fantastisk bra. Han skriver lett, men med dybde, prosaisk, visuellt, sakte, men ikke langsomt, trist og morsomt. For det andre var dette en bok som satte tankeprosessene i gang. Jeg har bokstavlig talt levd med Knausgård, i den forstand at jeg har tenkt på boken hele tiden, også når jeg ikke leste. Når jeg sover har jeg blandet sammen historien med min egen historie, noe som har resultert i drømmer som for en gangs skyld gir mening. Jeg har også, uten å ville det bevisst, tenkt mye på temaene han tar opp, som feks. hvem man er, hvem man var, skyld og skam jeg bærer med meg fra barne og ungdomstiden, forholdet til søsken og foreldre. For det Knausgård klarer i boken er å vise hvor viktige disse tingene er - og samtidig hvor ufarlig de er. Ok, så var det sånn. Sånn var det.

Knausgårds prosjekt er storslått, og for denne leseren er det et etterlengtet prosjekt. Å kle seg naken, vise seg i all sin hudløshet og menneskelighet, det er bare å ta hatten av for det. Dette må være det drigstigste prosjektet på lang tid,om ikke noen sinne, i norsk sammenheng. For meg er dette selve litteraturen, sammensmeltingen av det litterære og det levde liv. Knausgård har selv uttalt at når man går dypt nok inn i et menneskes historie, vil det kunne generaliseres til å gjelde alle mennesker (Intrevju i bokprogrammet på NRK). Og det klarer han å vise i denne boken. Vi leser om og ser Knausgård, men vi leser og ser også så uendelig mye mer. Av oss selv, og av andre.

Jeg har selvsagt kjøpt nummer 2 også, og er glad for at nummer 3 kommer 1.12. Det er en trøst, noe forsonende i, å lese at andre føler på de samme tingene som en selv gjør. Det å være i et forhold, å være noens barn, å være foreldre, å være en av flere søsken, - rett og slett det å være menneske. Dette er en bok, ikke kun om Knausgårds kamp, men om det å bli den personen vi blir.

Anbefales!! Sett på listen over må-lese.

God bok!

In treatment

HBO har laget serien In treatment. Den er basert på en isrealsk serie, og handler om psykoterapeuten Paul og 5 av hans pasienter. Han behandler en ung kvinne, Laura, som blir forelsket i Paul. Alex er en jagerflyger som har for mye å leve opp til. Sophie er et en ung jente som har kommet med kant på sitt eget liv fordi de voksne rundt henne er dysfunksjonelle. Jeff og Amy har store problemer i ekteskapet sitt. Selv går Paul til Gina, en tidligere veileder som også var instituttbestyrer da Paul arbeidet ved fakultetet.

Det første som slo meg da jeg begynte å se på denne serien var Yalom's bøker. Den litt selvhenførte, men meget dyktige terapeuten. De velartikulerte pasientene som gjemmer seg bak et avansert og velutdannet språk. Det lekre kontoret, fylt av symbolske gjenstander. Huset som kontoret ligger i som symboliserer ro, struktur, orden, penger og vellykkethet. Og med en gang det skrapes litt på overflaten popper demonene opp.

Det er fasinerende hvordan en slik serie skaper et rom for refleksjon, empati, gjenkjennelse og identifikasjon. Det er mye man kjenner igjen, siden det blåses opp på den måten det gjøres i In treatment. Det er åpenbart at det er de mest freudianske problemstillingene som tas opp i serien, uten at det skjemmer den. Tvert i mot.

Serien har blitt godt mottatt blant kritikere og fagfolk, men har ikke hatt den samme gjennomslagskraften blant den gjengse borger. Det er på mange måter forståelig, fordi språket og symbolikken i stor grad er knyttet til psykologiske og filosofiske teorier. Men for de som liker eller kjenner de psykologiske freudianske grunnantagelsene er dette en perle. I tillegg er dette en serie som i aller høyeste grad vil tiltrekke et litterært publikum, nettopp fordi det språklige utfordres slik det gjør.

Nå kommer livet til å gå litt på stillstand, mens vi venter på at de skal slippe sesong 2 på DVD. Anbefales - og det advares samtidig mot at dette er noe man blir fullstendig hekta på! Enjoy!!

Angels in America

Dette er en helt utrolig miniserie, basert på et teaterstykke satt opp i New York. Det skal etter sigende vare i 7 timer, og spilles av 8 skuespillere som hver har to roller. Platekompaniet.no selger denne dvd-samlingen for latterlige 99 kroner.

Handlingen er lagt til 80-tallet, og det er AIDS-epidemien som er tematisert. Fantastiske skuespillere som Al Pacino, Maryl Streep og Emma Thompson bidrar til at dette blir noe ute av denne verden bra. Gud har forlatt denne verden, og dette illustreres gjennom eksepsjonelle virkemidler. En kulturell filmopplevelse av de sjeldne!

Anbefales hemningsløst!

Kjærlighet ved første blikk - Ian McEwan

Jeg har tidligere skrevet at jeg har et litt ambivalent forhold til Ian McEwan. Det forholdet er med denne boken helt avklart: han er glimrende.

Kjærlighet ved første blikk handler om Joe og hans kjæreste Clarissa. I første kapitel av boka møter vi disse to på en romantisk picnik på en grønn eng et sted like utenfor London. I det de har rigget seg til på teppet blir de oppmerksom på en luftballong. En eldre mann forsøker å holde den nede, men har store problemer. I kurven på ballongen sitter barnebarnet til mannen. Joe løper til for å hjelpe, sammen med andre menn som også har sett ballongen. Joe og de andre tar i hver sin trosse som henger fra ballongen, men vinden tar tak i den og spørsmålet om de skal holde fast eller slippe blir et spørsmål om liv og død.

I denne situasjonen, og det som hender etterpå, er det en ung mann som får et noe spesielt forhold til Joe. Resten av boken handler om dette korte møtet - og hva det fører til.

I tillegg til at boken er en psykologisk triller, har den mange av McEwans kjente avstikkere. Joe er "egentlig" forsker, men har hoppet over til å skrive populærvitenskaplige artikler. En del vitenskaplige emner beskrives, og det gir boken noe mer enn kun den grunnleggende historien. Clarissa forsker på Keats, noe som medfører en rekke små, artige historier om den nevnte forfatter. I tillegge er det en historie om hvor vanskelig kommunikasjonen mellom mennesker blir - når grunnleggende forståelser og trygghet utfordres.

McEwan skriver godt, og dette er en fin, liten bok som har en historie som fenger. Anbefales!

God bok!

In treatment

Jeg er fullstendig hekta!! Dette er bare så bra!! Fås kjøpt hos Platekompaniet. Anbefales!

Jeg fant, jeg fant!

Jeg har funnet en ny blogg. Ikke om bøker denne gangen, men om hage. Bloggeren er helt åpenbart en litterær sjel, med stoler som Simone de Beauvoir kanskje har sittet på, samt litterære/filosfiske sitater på redskapsboden. Dette lover godt, her skal jeg plukke opp både tips om hage, og forhåpentligvis et og annet tips om hvordan hagen kan få en "litterær profil" :-)

Arkivarens fortelling - Travis Holland

Jeg har lest flere gode anmeldelser av denne boka, og regnet med at dette skulle bli en god opplevelse. Boka handler om Pavel, en ung arkivar, som arbeider i Lubjanka-fengselet i Mosva. Vi er i 1939, og opptrappingen av det russiske terror-helvete er godt fungerende. Pavels jobb er å lese og rydde i tekster skrevet av forfattere som har blitt tatt som politiske fanger. I utgangspunktet er det altså duket for en god, engasjerende fortelling. Men den gang ei. Jeg har slitt meg gjennom halve boka, og jeg har brukt ualminnelig lang tid. For dette er rett og slett ubegripelig kjedelig. Det går så sakte. Det skjer så lite. Det dveles for mye.

For unge lesere, som ikke er kjent med litteraturen som beskriver forholdene i det tidligere Øst-Europa, er det mulig at dette er en bok som legger grunnlaget for et langt og lidenskaplig forhold til dette temaet. Men for meg blir dette rett og slett litt for "på overflaten", for gjenkjennelig og som sagt: altfor sakte. Det er så mye bra litteratur om Øst-Europa, og det er lite denne bidrar med. det er i hvertfall ikke noe nytt, det som skrives.

Derfor; for meg var dette en langtekkelig og frustrerende opplevelse.