Nordahl Grieg - Til Ungdommen

Kringsatt av fiender,

gå inn i din tid!

Under en blodig storm -

vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,

udekket, åpen:

hva skal jeg kjempe med

hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,

her er ditt sverd:

troen på livet vårt,

menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,

søk det og dyrk det,

dø om du må - men:

øk det og styrk det!

Stilt går granatenes

glidende bånd

Stans deres drift mot død

stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.

Fred er å skape.

Kast dine krefter inn:

døden skal tape!

Elsk og berik med drøm

alt stort som var!

Gå mot det ukjente

fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,

ukjente stjerner.

Skap dem, med skånet livs

dristige hjerner!

Edelt er mennesket,

jorden er rik!

Finnes her nød og sult

skyldes det svik.

Knus det! I livets navn

skal urett falle.

Solskinn og brød og ånd

eies av alle.

Da synker våpnene

maktesløs ned!

Skaper vi menneskeverd

skaper vi fred.

Den som med høyre arm

bærer en byrde,

dyr og umistelig,

kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt

fra bror til bror:

vi vil bli gode mot

menneskenes jord.

Vi vil ta vare på

skjønnheten, varmen

som om vi bar et barn

varsomt på armen!

Pascal Mercier - Lea

Forfatteren av Nattog til Lisboa, har skrevet nok en nydelig bok. Lea er en  historie om to menn som tilfeldig  møtes og har det som filosofen Bollnow så vakkert beskriver som viljen til å skape bånd, i sin eksistensfilsofofi fra 1969. Jeg får en sterk fornemmelse av at Mercier er inspirert av møtefilosofien til Bollnow, hvis bok desverre synes umulig å oppdrive.

To menn, begge fra Bern, møtes tilfeldigvis i Provence i Frankrike. De skal samme vei og velger å ta følge. Den førtidspensjonerte legen Adrian er forteller, og tilhøreren til Martijns eksistensielt gripende og tragiske historie. Martijn var lykkelig gift med sin Cecilie, og sammen hadde de datteren Lea. Når Lea er 8 år dør Cecilie av leukemi, og far og datter sitter alene tilbake. Martijn er en mann som tenker mye, som elsker sin datter og som er villig til å gjøre alt for at hun skal ha det godt.

Etter morens død er Lea stille, sorgtung og ulykkelig. Dette varer frem til far og datter tilfeldigvis hører en kvinne som spiller fiolin på en stasjon på u-banen. Lea blir som besatt og fra den dagen er det fiolinen som blir det viktigste i Leas liv. Hun blir en utmerket fiolinist og knytter seg sterkt til mesteren som bidrar til å utvikle hennes talent.

Faren til Lea er ikke en mann som føler at det faller lett å kommunisere med sin datter. Han føler at han har mistet henne og at det ligger noe truende over hele situasjonen. Intuisjonen hans viser seg å stemme og det er smertefullt å lese hvordan Lea gradvis oppløses eller faller fra hverandre som person.

I Nattog til Lisboa var det som om Merciers tekst gradvis sluttet å fenge. Lea er en leseopplevelse av de sjeldne, fra første til siste side. Det er en sterk fortelling som jeg tror på, og som jeg kan forestille meg som virkelig, i den forstand at følelser og eksistens, møte mellom mennesker og eksistensielle kvaler blir sterkt og troverdig formidlet gjennom teksten. Dette er intet mindre enn vakkert, betagende, gripende og sjelsettende lesning. Musikken og sentral-Europa ligger som et nydelig bakteppe i historien, og i underteksten  er fremmedgjøring og hva som er meningen med menneskets liv og dialogens betydning for kjærlighet og det å ta ansvar for hverandre helt sentralt.

Dette er så langt i år en av de aller beste bøkene jeg har lest, og en bok som er vond å lese, men så vakker akk, så vakker.

Anbefales.
God bok!

David Vann - Legender om et selvmord

David Vann har skrevet en selvbiografisk bok som handler om farens selvmord og påvirkningen selvmordet har hatt på han som menneske. Det er en sterk tekst, og rystende lesning. Vann eksperimenterer med alternative hendelser og det kommer som en sjokkartet dreining midt i boken.

Vann har bygget opp boken som 5 noveller og en langnovelle i to deler. Delene henger sammen, så det er ikke snakk om noveller i vanlig forstand, men boken ligger et sted sjangermessig mellom noveller og roman.

Vann skriver ekstremt godt og presist, og med en klar psykologisk og tildels mørk undertone. Her er et eksempel:

"Så de la i vei opp fjellryggen, utsatt for vinden igjen. Roy kjempet for å holde følge og ikke miste faren. Han visste at hvis han mistet ham av syne bare et minutt, ville faren aldri høre ham rope, og han ville ikke vite hvor han var og aldri finne veien tilbake. Der han fulgte med på den mørke skyggen som beveget seg foran ham, virket det som om det var dette han hadde følt lenge, at faren var noe uhåndgripelig for ham og hvis han så bort selv bare for et øyeblikk eller glemte seg eller ikke fulgte fort nok på og ønsket han der, kunne han forsvinne, som om det bare var Roys vilje som holdt ham der. Roy ble mer og mer redd, og sliten, og fikk følelsen av at han ikke kunne fortsette, og han begynte å synes synd på selv selv, sa til seg selv: det er for mye for meg å måtte gjøre dette."

Legender om et selvmord var en ualminnelig gripende leseopplevelse, en av de bøkene som sitter i lenge og som jeg vil anbefale, gi bort i gave og sette på en særlig plass i bokhyllen.

Anbefales!

God bok!

Colum McCann - La kloden spinne

I denne boken møter vi en rekke mennesker som treffes på ulike måter. Handlingen veves sammen rundt den irske munken Corrigan i New York. Menneskene vi møter er mennesker med en historie: prostituerte, mennesker som har mistet noe eller noen og mennesker som lever i en tøff virkelighet. Midt i alt dette står den tålmodige og i ordets rette forstand fromme Corrigan.

Boken minner ikke om mye annet jeg har lest, det er noe med boken som gjør at den kjennes som "noe nytt". Et kort søk på forfatteren viser at han er en spesiell mann. Han er født i Irland i 1965 og reiste til USA med ambisjonen om å skrive den store amerikanske romanen. Han har skrevet 5 bøker og er oversatt til 30 språk. McCann arbeider som forfatter og professor i forfatterstudier og har mottatt en rekke priser.

McCann skriver  om en tøff amerikansk virkelighet, men med en form for - i mangel av et bedre ord: ømhet for New York og mennesker på utsiden (selvvalgt eller ufrivillig) som er gripende. Anbefales på det varmeste!

God bok!

Michel Houellebecq - Kartet og terrenget

Houellebecq har kommet med en ny bok, og denne skiller seg fra de andre jeg har lest tidligere. Sex-fokuset er ikke dominerende, men hovedpersonen er som alltid en desillusjonert, sosialt distansert mann. Jed Martin er kunstner og får gjennombrudd på kunst scenen på grunn av fotografiene han tar av Michelin-kart. Etter å ha fotografert går han over til malerier og maler store bilder av kjente personligheter.

Handlingen er (som vanlig) dypt samfunnskritisk og mens tidligere bøker har hatt sekusalitet som nerve i handlingen er hovedtemaet i denne boken arbeidet og industrialisering. Mennene vi treffer i boken forholder seg til verden gjennom arbeidet de gjør - og når de blir for gamle eller av en eller annen grunn ikke kan arbeide mister livet mening.

I handlingen skrives Hoellebeck selv inn som aktør - en kjent forfatter som skal skrive en tekst til en brosjyre om Jed Martin. De to utvikler en form for venneskap, og Martin maler et portrett av forfatteren. Å skrive seg selv inn i historien er et artig grep, men det er umulig å si om det er personen Houellebecq vi møter eller om han er en konstruksjon.

Boken er god, men det skjer noe i siste del av boken som jeg syntes ikke henger helt sammen. Houellebecq blir myrdet på bestialsk vis, men jeg forstår ikke motivet til personen eller hvorfor det skjedde. Jeg forstår ikke hvorfor Jed velger som han gjør videre og heller ikke hvorfor han gjør som han gjør i Zurich. Dette er noe som har kvernet og gått i hodet siden jeg var ferdig med boken, og jeg blir litt irritert av ikke å forstå hva han forsøker å fortelle. For han er en forfatter med et prosjekt, og jeg forsøker alltid å forstå - lese - prosjektet i bøkene hans. Denne gangen blir kritikken av samfunnet litt for spiss og hovedpersonene tar litt for "solitære" valg.

Som vanlig har det vært en stor leseopplevelse, det er vanskelig å stille seg likegyldig til en forfatter som Houllebecq - han skriver godt, politisk, sint og i en kulturell kontekst som er relevant. Han stiller noen spørsmål i bøkene sine som jeg som leser tvinges til å forholde meg til, og som gjør noe med meg. Derfor: boken anbefales selvsagt, har du ikke lest han før bør du starte med De Grunnleggende Bestanddeler, deretter Plattform og så denne. Lanzarote score ikke særlig høyt hos denne leseren, uten at det er grunn til å skygge unna den siste boken.

God bok!

Bernhard Schlink - Hjemkomsten

En voksen mann forføres av en historie om en mann som kommer hjem fra krigen. Alle trodde han var død, og når han ringer på hjemme åpner konen døren, to små jenter og hennes nye mann står der også. En tragisk hjemkomst med andre ord. Hjemkomst er som tittelen mer enn antyder tematikken i denne vakre og kloke romanen av fabelaktige Schlink som blant annet har skrevet den nydelige Høytleseren.

 Handlingen i boken tar oss gjennom andre verdenskrig og frem til like etter muren faller i Berlin. Fortelleren er en sympatisk mann med en komplisert historie, en mor som var kald og pragmatisk og en far han aldri ble kjent med. Gutten får vite at faren falt i krigen, men ikke før han blir voksen begynner han å stille spørsmål om sin egen historie.


Schlink skriver vakkert om litteratur, teori og filosofi. Boken er som et lite puslespill som gradvis settes sammen, sakte og sikkert. Mellommenneskelige forhold spiller som alltid i Schlinks bøker en sentral rolle, også spørsmålet om hva som er godt og hva som er ondt og hva mennesket er i stand til å gjøre.

Anbefales,
God bok!

Kate Morton - Tilbake til Riverton

Uten tvil en av årets sommerbøker for oss etternølere som har vegret oss mot denne boken i overbevisning om at dette var søtladet romantikk, en etterlignende og dårligere utgave av stolthet og fordom. Så feil kan man ta.

Det er mange bloggere som har skrevet om denne boken, for eksempel Knirk, og jeg er enig med alt hun skriver - dette er en knallbok!


 Boken handler om Grace som på aldershjemmet blir kontaktet av en filmskaper som lager film om familien som bodde på Riverton på begynnelsen av forrige århundre - altså tiden rundt første verdenskrig. Grace var tjenestepike på godset og kammerpike for en av de to søstrene boken handler om. Det er drama, kjærlighet, rikdom, sosiale fall, krig, dødsfall og selvmord vi får lese om. Grepet med å la en eldre kvinne fortelle fungerer veldig bra, og gir hele historien troverdighet.

Jeg ble grepet av boken. Kvinnenes stilling, det å være totatlt avhengig av og prisgitt menn, uten mulighet for et selvstandig liv, gjør inntrykk. Den gryende arbeiderbevegelsen, og skillet mellom herskapet og tjenerne - det er fasinerende lesning. Grace sin styrke, hennes hemmelighet - akk så tragisk - og tenkning om det som var, alt dette gjør dette til en både lettlest og kompleks historie.

For alle etternølerne: gled deg! Og heldigvis har damen skrevet flere bøker som også anbefales av Knirk og andre bloggere. Morton anbefales herved, både det som er lest og ulest!

God bok!

Agnes Ravatn - Folkelesnad

Folkelesnad  er uhemmet subjektiv synsing om ukeblader. Den er fullstendig urimelig, har et helt skjeivt utgangspunkt og er  til tider hysterisk morsom. Ravatn leser ukeblader som fanden leser bibelen og hun sparer seg ikke et øyeblikk.

Jeg regner med at det er flere enn meg som har en tilbøyelighet til å lese ukeblader med stor glede og fornøyelse. Jeg er totalt junkie på tidsskrifter, aviser og, akk, interiørblader. Når jobbstresset blir for stort kobler jeg av med filmer av Woody Allen og Bergman, ser serier som Sex and the city og In treatment, og fråtser hemningsløst i interiørblader. Jeg er alltid tidlig på legekontoret for å få med meg noen gamle, slitte Se og Hør og jeg leser uten blygsel. Det er den lille oppdateringen jeg unner meg før legen tapper meg for blod og sier jeg må kutte ned på snusingen.

Vel, i følge Ravatn er jeg en aseksuell  person med for mye penger - jeg bruker interiørmagasinene som porno. Eller jeg er en kvinne med for mye tid og med en sterk uvilje mot å bli voksen. Greit nok, selv om jeg syntes hun kunne gått litt dypere inn i interiørbladene enn å begrense seg til alle gjør det selv tipsene. Det er så mye mer å ta av, og her kunne hun gjort en bedre jobb.

Jeg lo  meg nesten skakk når jeg leste kapitellet om Vi over 60. Bladet minner de "gamle" om at mannen med ljåen puster dem i nakken, og får forfatteren til å gjøre noen refleksjoner om hvordan hun vil få det når hun blir gammel. Fornøyelig.

Dette er en bok hvis innhold må tas med en klype salt. Den er skrevet i ett lettbeint og populistisk språk, spiller på overfladiske temaer, er dømmende og subjektiv og i bunn og grunn ganske så ukebladaktig. God fornøyelse, anbefales som vorspiel-lektyre for venninnegjengen!

God bok!

Brit Bildøen - Mitt milde vesen

Nydelig bok fra Bildøen. En ung kvinne, Johanne, besøker sin mor på sykehjemmet der hun er. I flere måneder har moren nektet å snakke med datteren. Morens taushet får Johanne til å tenke mye over barndommen sin, faren som gikk ut av døren en dag og aldri kom tilbake, livet og sitt eget ekteskap.

Stemningen i boken er trist, og historien er sørgelig. Bildøen treffer en nerve; det som var, det som aldri blir igjen og fremtiden som vi ikke vet noe om. Særlig portrettet av moren og hvordan moren forklarer sin taushet gjør inntrykk. Og historien om barnet som forsøker å forstå, men som er prisgitt de voksne.

Illustrasjonen på boken er usedvanlig bra - den står godt til innholdet: sorg, lengsel, håp, fortvilelse og undertrykt raseri. Alt det som sammen kan skape et menneskes tilsynelatende milde vesen.

Egentlig en fin høstbok, så denne kan settes på høstlisten. En kopp te, vinden som rusker i husveggene og regn på ruten. Perfekt!

Anbefales!
God bok!

Sommerlektyre

Her er listen over anbefalt sommerlektyre, klikk på tittelen så kommer du til blogginnlegget for de respektive bøkene.

Helene Uri - Kjerringer. Fantastisk historie om kvinner som tar hevn på kreative og utspekulerte måter.

Haruki Murakami - 1Q84. Gigantroman bestående av to bøker i ett, Murakami på sitt aller beste!

Elizabeth Kostova - Svanetyvene. Kunstnermyter og kunsthistorie, psykologi og kjærlighet. En tykk og god roman. Perfekt for lange, sløve dager på stranden.

Olav H.Hauge og Bodil Cappelen - Brev 1970 - 1975. Et lite stykke kulturhistorie og en fasinerende kjærlighetshistorie. Vakkert!

Karin Sveen - Mannen i Montgomery Street. Historien om hr. Sæter rulles møysommelig opp av Karin Sveen i denne boken. Den norske bondesønnen reiste til USA, ble rik og bidro til å starte universitetet Berkeley i California.

Beate Grimsrud - En dåre fri. Knallsterk roman fra Grimsrud. Et av høydepunktene i 2010.

Einar O. Risa - M.Kanne & søn. Triologi om en familie i Stavanger. Fås i paperback - ta alle tre når du først er i gang. Dette er krøniken på norsk!

Carsten Jensen - Vi, de druknede. Enda en tykk sommerbok, denne gangen med utgangspunkt i en liten by i Danmark og menneskene som lever der. Page-turner!

God bok!

Herman Koch - Middagen

Fire mennesker. En middag. En rystende hemmelighet. Og; likte du den danske filmen festen? Da vil du elske denne boken. - Dette er det lille jeg visste om boken, samt at den har lagt på toppselgerlistene i Nederland i lang, lang tid. Derfor var det med en viss spenning jeg satt meg godt til rette med denne boken.

Kort fortalt handler det om to brødre som møtes på en restaurant med sine respektive koner. Den ene broren forteller historien og vi får raskt vite at fortelleren og hans kone har et barn, en sønn, det har den andre broren også - pluss en gutt som er adoptert fra Burkina Faso i Afrika. Mens fortelleren er trygdet og skal det vise seg etter hvert en mental basket case er broren statsministerkandidat.

Boken handler på sett og vis om å beskytte barna sine og spørsmålet om hvor langt foreldre går. De to fetterne har begått et ondskapsfullt og frastøtende overfall som har ført til at en person dør. Foreldrene vet det, men forsøker å beskytte guttene sine. Beskytte forstått som ignorere det som har hendt, snakke ned personen som ble utsatt for det brutale overfallet samt hennes gruppe mennesker og med fornekting.

Hva skal man så si om denne boken? Vel, den er ikke på noen måte som den danske filmen Festen. Filmen er mer dyptgående og det tar lengre tid før vi skjønner hva som foregår. Det er mulig at boken blir presentert som så god i en sammenheng - at den går inn i en eller annen politisk samtale som foregår i Nederland, jeg vet ikke. For meg ble boken til dels grunn, særlig fordi den i begynnelsen til dels troverdige fortelleren viser seg å være spikk spenna gærn.

Det er vanskelig å vurdere om dette er en anbefal eller ikke bok, men den er kanskje verdt å lese med tanke på at den er så populær i mange andre land. Det i seg selv er interessant, og for min del er det fristende å forsøke og finne ut hva det er som gjør at den har slått så godt an i andre land. Uansett: kom gjerne med kommentarer når du har lest den selv - jeg trenger tydeligvis noen andre perspektiver enn mine egne.

God bok!

Helene Uri - Kjerringer

Fire kvinner møtes på et kveldkurs i latin. En er latin-lærer, de tre andre er elever. Alle er et sted rundt 40, og alle har erfaringer med menn. Felles for dem er at de har erfaringer med menn som på ymse vis tråkker kvinner ned for å komme seg opp - ikke ulikt resten av oss andre med andre ord. Disse fire bestemmer seg for at det er på tide å gi disse mennene en lærepenge som svir. Og det gjør de med bravour!

Helene Uri har skrevet noen utrolig bra bøker tidligere, høydepunktet er De beste iblant oss - en knallbra bok om livet på Universitetet i Oslo. Hun har også skrevet Den rettferdige, som falt i smak hos denne leseren.

Kjerringer er en humoristisk, godt skrevet, på kornet bok. Jeg har ledd og skåret tenner, og mye av det hun skriver er - trosss et skrått blikk - desverre ganske så gjenkjennelig. Unge jenter som blir "forført" av menn, kvinner som blir forbigått av menn på arbeidsplassen, menn som er voldelige og menn som handler som om kvinner er noe som er mindre verdt enn hvilken som helst mann. Uri har en fantastisk scene om mennene som sporter av gårde i samlet flokk og om en drittsekk på Blindern. Uri er som tidligere amanuensis på Blindern godt bevandret i miljøet og hennes kjennskap til miljøet gjør at det er en fornøyelse å lese.

Jeg digger Uri, og jeg digger boken. Det er så bra, så morsom, så usannsynlig og allikevel så kjent og nært at det nesten er uvirkelig. Samtidig som boken er morsom og til å le av kan den leses som et innlegg i kjønnsdebatten. Det er desverre fremdeles slik at menn ofte oppfører seg dårlig mot kvinner, det er vi som blir voldtatt, tjener minst, får minst anerkjennelse for den jobben vi gjør og som fremdeles får ansvaret for å rydde ut kaffekoppene etter jobbmøte. I denne boken svarer en liten gruppe kjerringer med nøye planlagt hevn, og det er deilig å lese - jeg må innrømme at jeg kjenner en mann eller to som jeg gjerne unner sammen behandling.

Boken anbefales på det varmeste, både til de som regner seg som kjerringer og alle andre. Godt jobbet, Uri - kjør på videre. Vi vil ha mer!!

God bok!

Unge lesere anbefaler - Nye venner.com

Nyevenner.com – en roman av May B. Lund

Anette finner nettstedet nyevenner.com, en dating-nettside. Hun lager seg en profil, og etter en stund dukket det opp noen interesserte. Anette velger Rashid 19 år, norskpakistaner, studerer på BI, og har en fancy, ny bil. De møter hverandre og Anette forelsker seg. Anette tenker ikke over hvorfor Rashid aldri forteller noe om familien hans, hvor han får pengene sine fra, eller hvem han i det hele tatt er. Anette skjønner aldri hintet, før det er for sent…

Boken handler om Anette og hennes kjærlighet til Rashid. Jeg tror forfatteren prøvde å gjøre den spennende, gripende og morsom, men jeg følte ikke at noe av det skjedde. Boken var rett og slett kjedelig. Jeg tror egentlig ikke dette er en bok som 12 åringer som jeg bør lese, og derfor anbefaler jeg nyevenner.com til ungdommer over 14 år.

RinaMarie. 12 år

Unge lesere anbefaler - Vinterjenter

Vinterjenter av Laurie Halse Anderson

Lia og bestevenninnen Cassie har anoreksi. Etterhvert ble vennskapet deres brutt, og Lia ble alene. Etter noen måneder blir Cassie funnet død på et motellrom.
Det eneste Lia tenker på er å bli den tynneste. Tynnere enn alle andre, holde på med anoreksien, ikke spise, være tom og sterk.

Boka handler om anoreksi på det verste. Den er veldig trist og får deg til å tenke mye. Ikke en så særlig jentete bok, men viktig og uforglemmelig.

Vi elsket boka helt fra starten av! Den er så vanskelig å legge fra seg, og fortryller deg inn, slik at du knapt ikke kan tenke på noe annet. Boken er forferdelig trist, spennende, dramatisk og forfengelig og lettlest. Vi anbefaler den mye! Den har definitivt havnet på favorittlista vår.
KairaAlice & RinaMarie.

Unge lesere anbefaler - KK GID. KK GID 4 EVER

KK GID

Janne Aasebø Johnsen

 

Vibeke går i 8.klasse og hun gleder seg til å komme tilbake til skolen etter en ukes ferie i Paris. Hun gleder seg til å vise Jane og Karianne de kule nye klærne hun har kjøpt, og hun gleder seg til å gå på audition for årets skolerevy. Men da hun kommer til skolen vil verken Jane og Karianne snakke med henne, de vil hverken hilser eller ser på henne. Bare vennen Pelle tar kontakt.

Vibeke oppdager snart at noen har vært inne på Kariannes hjemmeside og skrevet kjipe og sårende ting om henne i Vibekes navn. Vibeke må finne ut hvem det er – før hun mister venninnene sine for godt.

Jeg synes KK GID er en veldig dårlig bok, med en alt for tynn handling. De 158 sidene leste jeg på 40 minutter, siden boken er veldig lettlest og jeg kjedet meg. Jeg gledet meg egentlig bare til å bli ferdig med boken, og starte på en spennende bok, der jeg kan føle lesegleden og bli glad. Det står at boken er til 12 åringer, men det stemmer ikke. Jeg tror ingen 12 åringer synes dette er en bra bok. Anbefaler den heller til 8-11 åringer. Hvis det hadde vært med terningkast hadde jeg gitt boken en 2.

KK GID 4 EVER

Janne Aasebø Johnsen

Vibeke må igjen være litt detektiv, som forrige bok, KK GID. Men denne gangen er det ikke Vibeke som får gjennomgå, men bestevennen Pelle. Det har nemlig lekket ut nakenbilder av en klassevenninne, og Pelle er den hovedmistenkte. Derfor bestemmer Vibeke seg for å hjelpe klassevenninnen og Pelle.  Mens Vibeke jobber med saken, setter hun hennes nye kjæreste Svein, Pelle og Pelles kjæreste My på prøve, men det viktigste er jo: Kommer politiet til å tro på henne?

Jeg mistet lysten med å lese boken etter andre side, mest fordi jeg irriterer med over hvorfor språket må være så “ungdommelig” og handlingen så dårlig. Jeg kan godt si rett ut, at jeg ikke kommer til å lese bøker av Aasebø Johnsen, jeg føler ikke at jeg fortjener å lese flere så dårlige bøker, der jeg bare kaster bort minutter, som jeg egentlig kan bruke med å lese en bok jeg får leseglede av, eller så kan jeg gjøre noe fornuftig. Jeg anbefaler ikke disse bøkene, virkelig ikke.

Rina Marie. 12 år <3

Haruki Murakami - 1Q84

Det er bare å ta av seg hatten (for de som har det) og bøye seg i støvet. Dette har vært den ultimate leseopplevelsen og et herlig opphold i Murakamis fantastiske univers. En bok som spiller på alle de kjente Murakami-karakterene, gjenkjennelige personer som minner om dem vi har blitt glad i gjennom tidligere bøker.

Kattene er selvsagt med, to måner, to verdener som løper parallelt og to sterke hovedpersoner. Felles for disse to er at de er ensomme, de tar seg en drink, de tenker ikke som andre og de har et sterkt indre sjelsliv.

Murakami har en særegen måte å presentere kvinner på som blir veldig synlig i denne boken. Det er sterke kvinner som styrer og han bruker mange metaforer som støtter opp: månene, morsrollen, mor-datter, kvinnefellesskap, kvinner som tar hevn og lengsel etter kvinner som har spilt en stor rolle i livet til aktørene. Sånn sett kan boken leses med et feministisk blikk.  Det er fasinerendeat Murakami, med sin japanske bakgrunn, bruker det feminine på den måten han gjør. Japan er et land hvor kvinner tradisjonelt blir undertrykt. Det er de ikke i denne boken.

I boken er seksualitet mer fremtredende enn i tidligere bøker. Særlig kvinners seksualitet. Kvinnen er den seksuelle initiavtivtager og det er hun som velger og definerer det seksuelle. Sex blir brukt til ulike formål, og har en funksjon. Menns seksualitet er i stor grad satt i en voldelig sammenheng, i form av overgrep. Disse mennene har en birolle i fortellingene, og målet for kvinnene er å transportere mennene som bruker vold over på den andre siden.

Jeg har aldri lest fantasy, men for meg er dette en bok som kan puttes i en sjanger som kanskje kan kalle fantasy. Som leser blir du trukket inn i forestillinger om verden og et magisk univers med sterke og svake, gode og onde krefter.

Dypest sett handler muligens denne boken om valg. Eksistensielle valg som styrer livet og som påvirker retningen til den enkeltes skjebne. Den handler også om valgene den enkelte må gjøre med jevne mellomrom, valget om å være den man er, til å handle og til å selv bestemme over hvem man ønsker å være.

Sum summarum: en fantastisk leseopplevelse uten sidestykke. Lengden på boken gjør at leseren virkelig trer inn i dette surrealistiske universet, suger det  inn og er der. I tillegg har jeg en mistanke om at det er et sted leseren kan bli - lenge etter at boken er ferdiglest.

Anbefales hemningsløst!

God bok!

Vigdis Hjorth - Takk, ganske bra

Tre kvinner, tre virkeligheter og tre liv. Vigdis Hjorth kaster et skjevt blikk på Anne Beate Dahl og Lotte Heier - de to kvinnene som først presenteres i boken. Avslutningsvis møter vi Nina Birgitte Hansen som Hjorth kanskje har mer sympati for.

Anne Beate Dahl er presentert som en kvinne som vi alle har fordommer mot. Hun bor på Aker brygge sammen med sin rike mann. Hun er kanskje ikke så flat og lite intelligent som hun fremstår, men i boken møter vi en kald, litt hjernetom, overfladisk og smånevrotisk rikmannskvinne som kun er opptatt av de feile verdiene. Utseende, klær, hvordan hun fremstår og hevngjerrighet kan være stikkord. I et begivenhetløst liv kan de minste krusninger på vannet bli store bølger, og det er akkurat det som skjer.

Lotte Heier er Anne Beate Dahls rake motsetning. Klok, stille, tenkende og jordnær. Hun bruker mye tid på å reflektere over tilværelsen, samtidig som hun bare flyter med. Når hun treffer en mann som er samme type får det store konsekvenser, ikke bare for de to.

Nina Birgitte Hansen er en helt annen type, mer tradisjonell og mainstream. I bunn og grunn litt uinteressant.

Som alltid er det en fornøyelse å lese VIgdis Hjorth, men til forskjell fra de andre bøkene var dette ikke en som setter seg i magen - den er rett og slett grei nok.

Anbefales,
God bok!

Tove Jansson - Den ærlige bedrageren

Noen mener at dette er den beste boken Tove Jansson skrev. Den handler om to kvinner som på hver sin måte står på "utsiden" av samfunnet, og møtet mellom disse to. Den ene er en rik, eldre barnebokforfatter. Den andre en ung kvinne som har ansvaret for sin yngre bror. De er fattige og ordknappe, sære og annerledes.
Vel - disse kvinnene møtes. Anne, den rike kvinnen, bor alene i et stort hus og hit vil Katri, den fattige kvinnen flytte.

Dette var ikke en bok etter mitt hjerte. Både innhold og innpakning var skrale greier. Vi kan ta det første sist: hvorfor i all verden har ikke forlaget vasket teksten før den trykkes? Boken har ikke en, men mange skrivefeil. Det er alltid frustrerende å lese bøker som har sånne irriterende småfeil hist og pist.

Selve historien er tynn. Det er mulig at det skal ligge en dypere mening her, men alt blir så overtydelig at det er vanskelig å reflektere så mye over det en leser. Hunden som blir temmet og som streifer vill i skogen. Båten som skal betales av Katri. Kaninene. De stumme menneskene som plutselig viser sitt sanne jeg og en voldsom aggresjon bølger frem. Nei, denne boken var i bunn og grann totalt uinteressant, kjedelig og platt. Spørsmålet er om den hadde blitt antatt hvis det ikke var for at det var Tove Jansson som skrev den. Jeg var så klønete at jeg klarte å bestille to av den. Da de kom tenkte jeg at jeg kunne bruke den ene som gave i en eller annen forbindelse. Det kan jeg ikke - denne komme ikke gjennom sensuren hos Jegleser.

Anbefales ikke. Les heller Sommerboken av samme forfatter.

Elizabeth Kostova - Svanetyvene

Fantastisk bok som inneholder alt hva lesehjerte kan begjære: et mysterium, en tragisk historie, kunst, psykologi, nåtid og gamle dager og ikke minst lidenskapelig kjærlighet. 607 sider med intelligent underholdning - en ekte page-turner.

Det handler om kunstmaleren Robert Oliver og hans besettelse for en en ung kvinne ved navn Mary. Oliver blir tvangsinnlagt fordi han går løs på et kjent maleri i et galleri - med kniv. Andrew Marlow, en sympatisk og kunstinteressert psykiater tar på seg jobben med å behandle Oliver. Etter som Oliver ikke vil ytre et eneste ord må Marlow leke Sherlock Holmes for å forsøke å forstå Olivers lidenskaper, tvangshandlinger og depresjoner.

Boken er mesterlig skrevet, og det er en sånn bok som du vil skal vare lenge. 607 sider hjelper, men det er allikevel kjipt når den er ferdig.

Løp og kjøp!

Anbefales,
God bok!

Vigdis Hjort - Om bare

Om bare blir kalt en nøkkelroman; en fiktiv historie som bærer på en hemmelighet, ironi og sarkasme om virkelige mennesker fordekt under andre navn. Hemmeligheten kan være at romanen kanskje handler om kjæresteparet Vigdis Hjorth og Arild Linneberg og ironien treffer den kretsen de omgir seg med. Hvis det er Hjorth/Linneberg kan metaforen å skrive sin historie med blod brukes.

Ida Heier, gift og to barn, skriver teaterstykker og bor et sted i Oslo der det er hav og nærhet til byen. Ida treffer Arnold Busk, professor fra Trondheim og de tilbringer en natt sammen. Busk er gift og har en liten sønn, er notorisk utro og ualminnelig hensynsløs.

Ida forelsker seg hodestups i Arnold, og i tre år venter hun på at han skal forstå at det er henne han elsker. Når så endelig skjer starter et kjærlighetsforhold utenom det vanlige. Den sterke, intense, uvirkelige, fantastiske og dysfunksjonelle kjærligheten. De elsker, prater, sloss, truer, krangler, gråter og forsones. Igjen og igjen. Arnold knuser, han sier han vil ta sitt eget liv, han holder henne fast, manipulerer og binder.

Det er en uvanlig sterk historie som det gjør vondt å lese. Hva er det med Ida som gjør at Arnold får holde på som han gjør? Og hva er det med kjærligheten som kunne vært så bra, men som ble så destruktiv?

En viktig roman i Vigdsi Hjorths forfatterskap, vond å lese, nydelig språk og en gjennomgående intensitet.
Fantastiske Vigdis Hjorth.

Anbefales,
God bok

Mer om Vigdis Hjort her og her

Karin Alvtegen + En sannsynlig historie

Karin Alvtegen er kanskje mest kjent for krim bøker som etter sigende skal være gode, spennende og med godt driv. Jeg er for pysete til å lese sånn, men nå har hun kommet med en bok som ikke er "kriminell". Den heter En sannsynlig historie og handler om Helena og Anders - to mennsker som bærer hver sine skjebner. Helena, mannen og datteren har kjøpt en gammel gård i Norrland og gjort den om til hotel. Ekteskapet skranter og mannen flytter fra Helena som blir boende igjen med sin tenåringsdatter. Anders er en rik forretningsmann som i en alder av 45 år har hoppet av jobbekarusellen for å gjøre det han alltid har hatt lyst til. Det viser seg ganske raskt at ledigangen ikke kan fylles med materielle ting og eskapisme (les: reising) og han får en depresjon.

Helena og Anders møtes i boken og utvikler et vennskap som kanskje kan bli noe mer. Samtidig blir vi bedre kjent med disse to og det de bærer på. De har begge tatt noe valg som får konsekvenser for dem selv og de rundt seg.

Forfatteren selv beskriver på sine nettsider hvordan hun lukket ute vanskelige følelser da broren ble drept i en ulykke. Mysteriet meg er tematikken i boken, og hvor annerledes perspektivene på faktiske hendelser og følelser er fra person til person.

Jeg koste meg skikkelig med denne. Etter tung litteratur i ukesvis var det godt med noe lettere. Alvtegen er en light-utgave av Ida Jessen og min helt Jens Grøndahl, og anbefales på det varmeste. Gode beskrivelser av å ha tenåringer i huset, fornektelse, fortvilelse og faststivnet syn på de andre og eget liv. Denne er kandidaten til å bli en sommerhit!

God bok!

Halve himmelen. Hvordan kvinner kan forandre verden

Halve himmelen er skrevet at Nicholas D. Kristof og Sheryl WuDunn. Det er en svær bok, men lettlest, gripende og informativ. I korte trekk handler den om det forfatterne kaller vår tids slavehandel: behandlingen av kvinner i mange deler av verden.

Forfatterne tar for seg ulike former for utnyttelse og undertrykking av kvinner. Seksualisert vold, tvunget prostitusjon, krenkelse, brud på menneskerettigheter, kvinner som ikke får utdannelse og vold mot kvinner. Det er ingen diskusjon om omfanget av kvinnekrenkelse, den er overveldende. De skriver følgende om dødelig kjønnsdiskriminering:

"Den globale statistikken over dødelig kjønnsdiskriminering er skremmende lesning. Det ser ut til at flere jenter er blitt drept de siste femti årene, ene og alene fordi de var jenter, enn det totale antall menn som ble drept i det tjuende århundrets kriger."

Og, konkluderes det tidlig i boken: den store moralske utfordringen i vår tid er kampen for likhet mellom kjønnene.

Kvinner blir brutalt og hensynsløst behandlet over hele verden. I boken får vi inngående kunnskap om denne brutaliteten. Unge jenter som blir tvunget til å prostituere seg. Kvinner, jenter og små jentebarn som voldtas av mange menn samtidig. Jenter som ikke få rmulighet til å gå på skolen fordi de er jenter. Ektemenn som drikker opp 30% av et allerede lite budsjett, for så å banke konen når han kommer hjem. Kvinner som må dekke seg til og som ikke kan gå ut alene uten en mannlig anstand. Alt dette får vi detaljert informasjon om.

Jeg blir opprørt når jeg leser boken. Men samtidig blir jeg optimistisk. I god amerikansk ånd trekker forfatterne frem betydningen av sosialt entrepenørskap, altså det du og jeg kan gjøre for å hjelpe disse kvinnene. Vi får en rekke historier om skjebner som er snudd, flinke og dyktige kvinner som får en ny mulighet fordi et menneske på den andre siden av jorden bestemmer seg for at dette vil jeg gjøre noe med.

13000 dollar koster det å få satt opp en skole i Kambodsja gjennom organisasjoner skapt av ildsjeler som vil hjelpe. Mye penger også for oss, med mindre vi organiserer oss for å samle inn denne summen. Et alternativ er den utmerkede organisasjonen Kiva, som gir mikrolån til kvinner i fattige land. Giveren kan selv velge hvilken person han eller hun vil støtte. Boken gir en god innføring i alternative organisasjoner som drives av mennesker som deg og meg.

Forfatterne ber oss hjelpe kvinner fordi kvinners arbeider skaper økonomisk vekst, stabilitet og rikitge prioriteringer. Mens menn har en tendens til å kjøpe sex og drikke seg fra sans og samling når de har penger er kvinner flinke til å sørge for at pengene går til å sikre barnas utdanning og ernæring.

Mye kunne vært sagt om denne boken, men jeg avslutter med å oppfordre dere til å lese den. Hvis ikke - tenk i hvert fall på om du skal ønske deg gaver neste gang du feirer en dag, eller om du skal be gjestene bidra med penger til en organisasjon som kan gjøre en betydelig forskjell for en kvinne som ikke har samme privilegier som oss i Norden.

God bok!

PS. for et bra og spennede prosjekt som støtter sosial entrepenørskap i Norge, se Ferd.no

Stafett

Dispolitteraten har startet en stafett. Tehme Melck var først ut, så Steinar Lillehaug og nå har stafetten altså kommet til meg. Oppgaven er å plukke ut et nytt avsnitt fra en første person-fortelling som passer til å drive fortellingen framover.


Jeg er et sykt menneske... Jeg er et ondt menneske. Et frastøtende menneske er jeg. Jeg tror jeg er syk i leveren. Forresten begriper jeg ikke en døyt av min sykdom, og vet ikke så nøye hvor jeg er syk. Jeg kommer jo tross alt omsider til å være helt død snart. Kanskje i neste måned. Da blir det i april eller mai. For året er bare så vidt begynt, tusener av små ting forteller meg det. Det kan være jeg tar feil, og at jeg kommer til å overleve sankthans, og kanskje til og med den fjortende juli - frihetens dag. Men hva er det jeg sier, kjenner jeg meg selv rett, kunne jeg finne på å holde ut helt til Kristi forklarelsesdag eller Maria himmelfart i august. Men jeg tror ikke det, jeg tror ikke jeg tar feil når jeg sier at disse festlighetene kommer til å finne sted uten meg i år...forresten akter jeg ikke å fortelle hele livshistorien min, det kan dere gi dere nøkken på. Jeg skal innskrenke meg til å skissere i korte trekk hvordan det forholdt seg med dette skrullepetteriet som hendte meg ved juletid i fjor, like før jeg knakk sammen og ble nødt til å dra ned hit og ta det kuli.

Da jeg var liten, gjorde jeg sære ting for å bli lagt merke til. Da jeg var seks, pleide jeg å gå og stjele sild fra fiskeboden på markedsdagene. Jeg moret meg med å løpe etter jentene for å gni de nakne leggene deres med foten. På ungdomsskolen gikk jeg med stor sløyfe i stedet for slips for å se romantisk ut og ligne på Byron. Og for å leke billedstormer satte jeg statuen av Jomfru Maria på do. Når jeg gikk inn i en butikk for å prøve et plagg, var det nok at selgeren sa: "Denne er veldig populær, jeg solgte et titalls stykker av den i går" til at jeg ikke kjøpte noe. Jeg ville ikke se ut som de andre.

---------



Jeg sender stafettpinnen videre til vår egen forteller her i bloggverden - Knirk

Alt plyndra, alt brent - Wells Tower

Fantastisk novellesamling av Wells Tower. Forfatteren (føst i 1973) er sosiolog, og novellene kan leses som sære, sosiologiske betraktninger. Det er de underpriviligerte, ulykkelige som beskrives og det er en fryd å lese. Jeg er enig meg dem som sammenligner Tower med Hemningway, Yates og Carver, Tower beskriver en maskulin og destruktiv verden av sære, men akk så likanes individer.

Tower er tidligere publisert i Ney York Reviews of Books, og kåret i The New Yorkers liste over 20 av de mest spennende forfatterne under 40 år.

I den første novellen møter vi Bob Munroe som etter en ekteskapskrangel har reist til et avsidesliggende sted som faren og onkelen kjøpte mens faren levde. Bob skal fikse "hagen" - en overgrodd plett som ligger svidd i solen. I huset er det et gammelt akvarium som Bob fyller med fisker og annet han finner på stranden. Novellen setter tonen for resten av samlingen, og det er karakterbeskrivelser som virkelig tar leseren.

Anbefales!
God bok!

Stafett

Dispolitteraten har startet en stafett. Tehme Melck var først ut, så Steinar Lillehaug og nå har stafetten altså kommet til meg. Oppgaven er å plukke ut et nytt avsnitt fra en første person-fortelling som passer til å drive fortellingen framover.


Jeg er et sykt menneske... Jeg er et ondt menneske. Et frastøtende menneske er jeg. Jeg tror jeg er syk i leveren. Forresten begriper jeg ikke en døyt av min sykdom, og vet ikke så nøye hvor jeg er syk.

Jeg kommer jo tross alt omsider til å være helt død snart. Kanskje i neste måned. Da blir det i april eller mai. For året er bare så vidt begynt, tusener av små ting forteller meg det. Det kan være jeg tar feil, og at jeg kommer til å overleve sankthans, og kanskje til og med den fjortende juli - frihetens dag. Men hva er det jeg sier, kjenner jeg meg selv rett, kunne jeg finne på å holde ut helt til Kristi forklarelsesdag eller Maria himmelfart i august. Men jeg tror ikke det, jeg tror ikke jeg tar feil når jeg sier at disse festlighetene kommer til å finne sted uten meg i år.
..forresten akter jeg ikke å fortelle hele livshistorien min, det kan dere gi dere nøkken på. Jeg skal innskrenke meg til å skissere i korte trekk hvordan det forholdt seg med dette skrullepetteriet som hendte meg ved juletid i fjor, like før jeg knakk sammen og ble nødt til å dra ned hit og ta det kuli.

Da jeg var liten, gjorde jeg sære ting for å bli lagt merke til. Da jeg var seks, pleide jeg å gå og stjele sild fra fiskeboden på markedsdagene. Jeg moret meg med å løpe etter jentene for å gni de nakne leggene deres med foten.
På ungdomsskolen gikk jeg med stor sløyfe i stedet for slips for å se romantisk ut og ligne på Byron. Og for å leke billedstormer satte jeg statuen av Jomfru Maria på do.
Når jeg gikk inn i en butikk for å prøve et plagg, var det nok at selgeren sa: "Denne er veldig populær, jeg solgte et titalls stykker av den i går" til at jeg ikke kjøpte noe. Jeg ville ikke se ut som de andre.

----------
Kankje en liten brist i overgangen der, men Steinar hadde ikke gjort det så enkelt for meg. Vi får vente videre med hva som skjedde ved juletid i fjor. Kanskje den sorte svanen har utfyllende informasjon?

Mary Swann - Carol Shields

Den "rareste" boken jeg har lest av Carol Shields. Den handler om en liten gruppe mennesker som alle på sin måte har et forhold (eller forsøker å få et forhold) til en avdød poet ved navn Mary Swann. Lyrikksamlingen hennes ble oppdaget ved en tilfeldighet, og til tross for at Swann forlengst ble drept på bestialsk vis av sin ektemann, forsøker de forskjellige personene å skape et bilde av den mystiske damen. Det er forbausende lite informasjon tilgjengelig om henne.

Boken er godt skrevet, og plottet virker spennende - alle de impliserte opplever å bli frastjålet alle effekter de har som omhandler Swann. Diktsamlingen, notatboken, pennen og bildet av henne. Det hele topper seg når alle møtes på et Swann-symposium.

Boken er lang og omstendelig, og det var en skikkelig skuffelse at når endelig løsningen på plottet ble presentert - så forstod jeg det ikke. Hvis noen av dere andre forsto hvem som er skurken i historien er jeg takknemlig for tilbakemelding på det.

Boken anbefales, det er Shields og vel verdt å lese. Fås kjøpt brukt, evt. nye eksemplarer på engelsk.

God bok!

Sommerboken - Tove Jansson

Tove Jansson har skrevet en vakker bok om Sophia på 6 år, hennes gamle farmor og den fraværende pappaen som "arbeider ved bordet sitt". Disse tre tilbringer en sommer på sommerøya, en liten øy ute i finskebukta. I følge forordet er dette Janssons eget sommerparadis som hun var på hver sommer fra hun var en liten jente.

Hovedtemaet i boken er livet på øyen, og møtet mellom to livsfaser; barndom og alderdom. Begynnelsen av livet og slutten av livet er to faser som på mange måter ikke er "det riktige livet", mennesker som tilhører disse aldrene inkluderes ikke i det brede fellesskapet. Dette illustreres på mange måter i boken, men den mest direkte henvisningen er kanskje når pappaen får besøk av venner som kommer med en båt. De fester og koser seg hele natten, men Sophia og farmor blir ikke invitert med. I stedet får de en svær konfekteske dagen etter på, med et kort hvor det står "til de som er for gamle eller for ung til å være med på festen".

Faren er fraværende i den forstand at han hele tiden arbeider, enten med noe som er knyttet til jobben, eller med praktisk arbeid. Barnet og kvinnen klarer seg godt uten han, og samtalen mellom dem kunne antageligvis ikke vært som den var med en praktisk, pragmatisk mann som deltager. Han tilhører de som kan være med på festen, noe som gjør at han kan tillate seg ikke å delta i samtalen med de to som enten er "for ung eller for gammel til å delta".

Sophia og farmor snakker sammen fra to ulike perspektiver. De snakker om livet og døden. "Isolert" på øyen representerer disse to et lite samfunn, som både føler seg truet fra fremmede som kommer til øyen, løser konflikter som oppstår og passer på livet på øyen. Det er usedvanlig vakker bok, med dype undertoner, stillferdig skrevet og en tekst til ettertanke.

Anbefales!

God bok!

Min mosters migrene - eller hvordan jeg ble kvinne av Hanne-Vibeke Holst

Hanne-Vibeke Holst fra Danmark har blant annet skrevet Therese-triologien: Thereses tilstand, Det virkelige liv og En lykkelig kvinne. Jeg leste disse da de kom og var hemningsløst begeistret. I tillegg har hun skrevet Kronprinsessen og Kongemordet, bøker som har blitt filmatisert og vist på NRK.

Holst bøker tar for seg kvinners situasjon i arbeidslivet og politikken. Hun har treffsikre observasjoner og bøkene kan leses både som knallbra underholdning, men også som skarpe kommentarer til kvinners situasjon i Skandinavia.

I boken Min mosters migrene, eller hvordan jeg ble kvinne forteller Holst om kvinnene i sin egen familie. Min mosters migrene refererer til Holst tante som i over 20 år lå i sengen med migrene hver gang familien var på besøk eller andre fellesbegivenheter var i gang. Tanten skiller seg og vips, migrenen er borte.

Holst forteller åpenhjertig og ærlig om kvinnene i familien, inkludert seg selv. Hun viser det vi allerede vet, og som Beauvoir hevder i boken Det annet kjønn: vi fødes ikke som kvinner, vi blir det.

Jeg liker spesielt godt Holst egen historie, som jeg kjenner fra før fra Therese triologien. Episoder fra tiden hun bor med ektemannen i Russland, som ektefelle til en diplomat, er tøff lesning. Veldig mange kvinner er "ledsager" på grunn av mannens karriere, og Holst viser hvordan kvinner blir vingeklippet når oppgavene og forventningene fra henne er at huset er rent og pent, at hun kan konversere med konene til mannens kollegaer og ellers klare seg så godt hun kan.

Boken har mange referanser til både Virginia Woolf og Simone de Beauvoir.

Anbefales!
God bok!

Ny nettside for bokkjøpere - www.BillyBok.no

På denne nettsiden kan du sammenligne priser på bøker fra nettbokhandlere. Etterlengtet tjeneste for oss bokelskere, som anbefales. Det er store forskjeller i priser fra nettsted til nettsted, og nå slipper vi altså å gjøre jobben med å sammenligne prisene selv.

Lee Miller

Jeg har slumpet borti en spennende dame som noen av dere kanskje kjenner fra før? Lee Miller var fotograf og i boken Portraits from a life vises mangfoldet i hennes kunstneriske virke.

Miller hadde en spennende omgangskrets og har blant annet tatt en rekke gode bilder av Picasso.

Spennende bekjentskap som anbefales! Godt utvalg av og om Miller på Amazon.
God bok!

Hege Duckert - Mitt grådige hjerte. Fire kvinneportretter

Hege Duckert har skrevet en nydelig bok om fire markante kvinneskikkelser. Karen Blixen, Simone de Beauvoir, Billie Holiday og Frida Kahlo. Fellesnevnerne for disse fire er flere; unge kunstnere, banebrytende, kreative og vakre. Og ikke minst - et meget problematisk forhold til menn.

Duckert har som målsetting å undersøke i hvilken grad forholdet til menn er pådriver for de fire kvinnenes kreative prosesser. Det kan syntes som om det er en sammenheng, samtidig som det er mer som taler for at disse kvinnene dyrker frem kunsten sin på tross av de forholdene de har. Men at de finner inspirasjon fra sitt eget følelsesliv, det er det ikke tvil om. Det gjelder kanskje de fleste kvinner, det er ofte en sammenheng mellom kvinners forpliktelser, følelsesliv og virke.

Hege Duckert skriver godt og hun byr på seg selv. Av de fire hun trekker frem er det Billie Holiday som er mest perifer for denne leseren, bortsett fra litt kjennskap til musikken og filmatisering av livet hennes- med utgangspunkt i de destruktive kreftene hun hadde i seg. De tre andre er kunstnere jeg har et forhold til, datteren min er sågar oppkalt etter den ene.

Det gjør inntrykk å lese om de kjærlighetsforholdene de fire kvinnene hadde. Med unntak av Billie Holiday, som hadde mange menn, knyttet de seg til sterke mannlige personligheter: menn som i all hovedsak var opptatt av seg selv og sitt eget. Blixen med sin Bror Blixen og deretter Finch Hatton, Beauvoir med sin Sartre og Frida med sin Diego. Jeg så filmen Mitt Afrika noen dager etter jeg leste boken og det gjør inntrykk å se den når vi vet hvordan Blixen omskaper livet i Kenya og klarer å fremstille det som et bedre liv enn det var. Forholdet mellom Sartre og Beauvoir har jeg blogget om tidligere, og det er vanskelig å få kvinnen som skrev Det annet kjønn til å stemme overens med den samme kvinnen som delte unge kvinner med Sartre i den såkalte famililen.

Boken inngår i mitt eget, private prosjekt om kvinner i litteraturen, et prosjekt som i utgangspunktet ikke var planlagt. Kvinner i kunst og litteratur er et emne som er spennende, til dels nedslående, og viktig. Disse kvinnene har kjempet hardt, møtt mye motstand og stått opp mot tidens forventninger. De har hatt et mot som er vanskelig å forstille seg i dag. For en leser er det et utfyllende bilde som gis, og Duckerts bok er en tilnærming som er relevant og som fyller ut kunnskapen om disse fire på en respektfull og kunnskapsrik måte.

Boken anbefales på det varmeste!

God bok!

Kjersti Ericsson - Alene

Kjersti Ericsson er psykolog, lyriker, sakprosaforfatter, fagforfatter, professor i kriminologi og politiker (AKP). Hun er en kjent feminist og sterk stemme i akademia. Nå har hun skrevet sin mest personlige bok, Alene, om tankene og følelsene hun har etter at mannen hennes gjennom 47 år dør av kreft.

Det er en sterk og lavmælt beretning om tap av en livspartner. Hun forteller om hvordan identiteten hennes er knyttet til livsledsageren og om hvor vanskelig det er å bli stående igjen alene.

De siste årene har flere sterke kvinner skrevet om tiden etter mannen dør.  De magiske tankers år av Joan Didion har jeg skrevet om her, Dagen og dagene av Tordid Ørjasæter er omtalt her , og den fantastiske Boken om E, filmatisert som En sang for Martin har jeg omtalt her. Felles for disse bøkene er at skriver vakkert om tap og et langt samliv. En fjerde bok som omhandler samvliv og tap er boken To - Scener fra et kunstnerekteskap av Märta Tikkanen, en knallbra bok som beskriver et turbulent ekteskap og en brytningstid for nordiske kvinner.

Min fasinasjon for disse bøkene kommer av flere årsaker. For det første er de skrevet av sterke, modige og markante kvinner. Bøkene beskriver en samtid, særlig Tikkanen sin bok, som forteller mye om det å være kvinne. For det andre er det ingen av disse bøkene som forespeiler noe etter døden. Bøkene er realistiske og ubarmhjertige, og beskriver noe som er nært. Vi skal alle miste noen som står oss nær, uansett om det er en ektemann, kone, eller foreldre. Dette nådeløse og naturlige faktumet som vi alle i større eller mindre grad forholder oss til før det skjer er noe vi har felles, uavhengig av andre sider ved livet. Flere av bøkene peker på hvor viktig andre ting blir for å lege det tomrommet som skapes når en nær forsvinner: musikk, kunst og litteratur.

I bøkene beskrives også den retrospektive gleden det er å ha levd et langt liv sammen med et annet menneske. I noen av bøkene legges det ikke skjul på utfordringene man møter i et samliv, og at utfordringene er verdt det når livets regnskap skal settes. I en individualisert tid kan det gjøre godt å lese bøker som setter ord på samliv, samlivsutfordringer og tap.

Anbefales.

God bok!

Brit Bildøen - Litterær salong

Nok en godtepose, nå begynner det å bli veldig moro å lese bøker hvor kvinner skriver om sine kvinnelige favorittforfattere. Derfor vil jeg gjerne ha anbefalinger om lignende bøker hvis noen av dere har tips!

Brit Bildøen skriver vakkert om ti kvinnelige forfattere som hun har et litterært forhold til. Hver forfatter beskrives og diskuteres under en kapiteloverskrift som beskriver dyder. Gertrud Stein for eksempel er plassert under kapitel-tittelen "Stormannsgalskap", Carol Shieds under "Tydeleggjering" og Amaile Skram under "Råskap". Noen av forfatterne som Adrienne Rich har jeg ikke lest, men kommer til å lese etter å ha blitt tipset av Bildøen.

Bildøen har interessante betraktninger om kvinner og litteraturen, og det førte til en del ettertanke hos denne leseren. Bildøen skriver da også at dette er ambisjonen med boken:  "Dette bokprosjektet er eit forsøk på å synleggjere forfattarskaper eller delar av forfatterskapar som fortener fleire lesare eller betre lesningar". Hun ønsker at vi skal teke litt annerledes om tekstene (bøkene, lyrikken) vi leser og se om det er andre måter vi kan nærme oss det "ukjennelege, det rare, det framande, det overskridande".

Som med Vi er tiden er dette en bok som absolutt bør leses både av kvinner og menn. Den byr på noen betraktninger og nye bekjentskaper som kan berike en bokelsker.

Anbefales på det varmeste!

God bok!