David Vann - Legender om et selvmord

David Vann har skrevet en selvbiografisk bok som handler om farens selvmord og påvirkningen selvmordet har hatt på han som menneske. Det er en sterk tekst, og rystende lesning. Vann eksperimenterer med alternative hendelser og det kommer som en sjokkartet dreining midt i boken.

Vann har bygget opp boken som 5 noveller og en langnovelle i to deler. Delene henger sammen, så det er ikke snakk om noveller i vanlig forstand, men boken ligger et sted sjangermessig mellom noveller og roman.

Vann skriver ekstremt godt og presist, og med en klar psykologisk og tildels mørk undertone. Her er et eksempel:

"Så de la i vei opp fjellryggen, utsatt for vinden igjen. Roy kjempet for å holde følge og ikke miste faren. Han visste at hvis han mistet ham av syne bare et minutt, ville faren aldri høre ham rope, og han ville ikke vite hvor han var og aldri finne veien tilbake. Der han fulgte med på den mørke skyggen som beveget seg foran ham, virket det som om det var dette han hadde følt lenge, at faren var noe uhåndgripelig for ham og hvis han så bort selv bare for et øyeblikk eller glemte seg eller ikke fulgte fort nok på og ønsket han der, kunne han forsvinne, som om det bare var Roys vilje som holdt ham der. Roy ble mer og mer redd, og sliten, og fikk følelsen av at han ikke kunne fortsette, og han begynte å synes synd på selv selv, sa til seg selv: det er for mye for meg å måtte gjøre dette."

Legender om et selvmord var en ualminnelig gripende leseopplevelse, en av de bøkene som sitter i lenge og som jeg vil anbefale, gi bort i gave og sette på en særlig plass i bokhyllen.

Anbefales!

God bok!