Vi, de druknede - Carsten Jensen

Makeløst - det må være en passende karakteristikk på denne boken. Handlingen er fra Danmark, et lite sted som heter Marstal. Vi følger innbyggerne her i fire generasjoner, fra 1848 og frem til 1945. Carsten Jensen skriver ut av denne verden godt, og historiene triller ut på hver eneste side. Dette er en bok som jeg har storkost meg med - og jeg har nærmest blitt tvunget til sosial deltagelse i de dagene det tok meg å lese den, for så å stenge meg inne med boka igjen. Dette var en sånn bok som man vil være og bli i - og man er helt svimmel når den tar slutt. Den slår det meste jeg har lest generelt og alt jeg har lest som har sjøen som tema spesielt. Jeg er ikke spesielt fan hverken av historiske romaner eller handling fra sjømannslivet, men denne boken er mye mer. Den har alt! Og aldri hadde jeg trodd at en bok med denne handlingen kunne slå opplevelsen jeg hadde med Haiene av Bjørneboe. Men det gjorde den.

Vi reiser jorden rundt med Jensen og hans betagende, skrekkelige, svake og sterke karakterer. Disse menneskene opplever det mest utrolige, fra å oppleve at St. Peter viser baken når Lauritz reiser til himmelen med støvlene på, til å finne James Cooks (skrump-)hode, bli beskutt av tyskere og engelskmenn, gifte seg, få barn, drukne på sjøen og overleve elleville eventyr.

Den utgaven jeg har, som er avbildet, har 100 sider med meget interessant tilleggslitteratur. Carsten Jensen gjør et spennende (og politisk) skille mellom Danmark som skipsnasjon og Danmark som bondesamfunn - og mener at danskene er tilbake til bondesamfunnet. Forskjellen mellom sjømannen og bonden er at bonden blir stående å arbeide med de samme jordlappene, mens sjømannen reiser ut - ser, lærer og tar med seg hjem resten av verden. Dette og mer får vi utdypet i tillegget. Og han forteller om hva som er sant og hva som er oppdiktet i romanen. Regelen er, i følge forfatteren selv, at desto mer fantastisk og usannsynlig historien er, desto større er sannsynligheten for at den er sann.

Denne boken er noe av det mest fantastiske jeg har lest på veldig lenge. Den er gripende, spennende, trist, opplysende og som sagt: usannsynlig godt skrevet. Løp til nærmeste bokhandel!!

God bok!