Nydelig bok fra Bildøen. En ung kvinne, Johanne, besøker sin mor på sykehjemmet der hun er. I flere måneder har moren nektet å snakke med datteren. Morens taushet får Johanne til å tenke mye over barndommen sin, faren som gikk ut av døren en dag og aldri kom tilbake, livet og sitt eget ekteskap.
Stemningen i boken er trist, og historien er sørgelig. Bildøen treffer en nerve; det som var, det som aldri blir igjen og fremtiden som vi ikke vet noe om. Særlig portrettet av moren og hvordan moren forklarer sin taushet gjør inntrykk. Og historien om barnet som forsøker å forstå, men som er prisgitt de voksne.
Illustrasjonen på boken er usedvanlig bra - den står godt til innholdet: sorg, lengsel, håp, fortvilelse og undertrykt raseri. Alt det som sammen kan skape et menneskes tilsynelatende milde vesen.
Egentlig en fin høstbok, så denne kan settes på høstlisten. En kopp te, vinden som rusker i husveggene og regn på ruten. Perfekt!
Anbefales!
God bok!
Uff, nei, selv om dette er en aldri så vakker bok, blir jeg deppa nok over tanken på at den kalde årstida står for døra igjen, så jeg klarer nok ikke lese en trist bok i høst. Ble mer enn lei nok av vinteren som vi har unnagjort...
SvarSlettMen dette var en veldig betagende omtale, Janke. Hadde jeg ikke vært så negativ til å lese noe trist akkurat nå, ville jeg høyst sannsynlig løpt og kjøpt... :-)