Dispolitteraten har startet en stafett. Tehme Melck var først ut, så Steinar Lillehaug og nå har stafetten altså kommet til meg. Oppgaven er å plukke ut et nytt avsnitt fra en første person-fortelling som passer til å drive fortellingen framover.
Jeg er et sykt menneske... Jeg er et ondt menneske. Et frastøtende menneske er jeg. Jeg tror jeg er syk i leveren. Forresten begriper jeg ikke en døyt av min sykdom, og vet ikke så nøye hvor jeg er syk.
Jeg kommer jo tross alt omsider til å være helt død snart. Kanskje i neste måned. Da blir det i april eller mai. For året er bare så vidt begynt, tusener av små ting forteller meg det. Det kan være jeg tar feil, og at jeg kommer til å overleve sankthans, og kanskje til og med den fjortende juli - frihetens dag. Men hva er det jeg sier, kjenner jeg meg selv rett, kunne jeg finne på å holde ut helt til Kristi forklarelsesdag eller Maria himmelfart i august. Men jeg tror ikke det, jeg tror ikke jeg tar feil når jeg sier at disse festlighetene kommer til å finne sted uten meg i år.
..forresten akter jeg ikke å fortelle hele livshistorien min, det kan dere gi dere nøkken på. Jeg skal innskrenke meg til å skissere i korte trekk hvordan det forholdt seg med dette skrullepetteriet som hendte meg ved juletid i fjor, like før jeg knakk sammen og ble nødt til å dra ned hit og ta det kuli.
Da jeg var liten, gjorde jeg sære ting for å bli lagt merke til. Da jeg var seks, pleide jeg å gå og stjele sild fra fiskeboden på markedsdagene. Jeg moret meg med å løpe etter jentene for å gni de nakne leggene deres med foten.
På ungdomsskolen gikk jeg med stor sløyfe i stedet for slips for å se romantisk ut og ligne på Byron. Og for å leke billedstormer satte jeg statuen av Jomfru Maria på do.
Når jeg gikk inn i en butikk for å prøve et plagg, var det nok at selgeren sa: "Denne er veldig populær, jeg solgte et titalls stykker av den i går" til at jeg ikke kjøpte noe. Jeg ville ikke se ut som de andre.
----------
Kankje en liten brist i overgangen der, men Steinar hadde ikke gjort det så enkelt for meg. Vi får vente videre med hva som skjedde ved juletid i fjor. Kanskje den sorte svanen har utfyllende informasjon?
Veldig bra! Jeg ser ingen brist. Lett skal det jo ikke være, og det blir nok verre og verre etter hvert som fortellinga skrider fram.
SvarSlett