lørdag 28. mars 2009

Lykka er ein sjeldan fugl - Anna Gavalda



Da var den her, den nye gigantboken fra Gavalda. Som veldig mange andre lot jeg meg begeistre av Saman er ein mindre aleine. Så forventningene var høye da jeg begynte på Lykka er ein sjeldan fugl.

Som tittelen forteller er denne også på nynorsk. Hard-core nynorsk. Jeg har ikke problemer med å lese nynorsk, men denne ble litt i overkant - det var flere ord jeg rett og slett ikke forsto. Oversetteren har med andre ord tatt det helt ut - og det kan hun jo når boken garantert blir en salgssuksess. Men dog - litt masete å lese var det denne gangen.

Boken handler om arkitekten Charles, snart 50, desillusjonert og ensom. Han bor sammen med et merkelig kvinnemenneske som vi ikke blir kjent med, og hennes datter Mathilda. De bor i Paris, Charles reiser mye og han har det ikke bra. Forholdet hans har gått i stå, han arbeider for mye, og han har mistet seg selv på veien.

Charles er hjemme hos foreldrene på middag, og der ligger det et brev fra en tidligere venn. I brevet får han vite at moren til denne vennen, hun heter Anouk, er død. Dette budskapet vipper vår mann ut av likevekt, og han begynner med en omfattende mimring fra barndomstiden. Anouk er altså moren til vennen, Alexis. Og denne kvinnen har Charles åpenbart vært svært begeistret for. Here we go again: atter en forfatter som bruker bilde på den unge mannen og den voksne kvinnen. Denne biten syntes jeg ikke er spesielt troverdig, men la gå - det er tydeligvis et tema mange forfattere liker å utforske. Charles tar kontakt med sin gamle venn, og der treffer han Kate - en eksentrisk nabo som lever et liv helt forskjellig fra Charles. Søt musikk oppstår.

Handlingen heretter flyttes ut av Paris, og som i den forrige boken, ut på landet. Og her er det virkelig gøy på landet, sånt'no hakke vi i byn. Gavalda skriver som en garva SP-politiker. Det er på landet det skjer, det er der mennesker har tid til hverandre, kan være ekte, dyrke sin egen mat, ha 16 hunder og diverse andre dyr, lage overdådige middager og leke Happy family herfra til evigheten. Vakre Paris fremstår som et mareritt sammelignet med det solfylte, lett kaotiske landlivet.

Boken har, som i forrige bok, en happy-ending. Ikke en litt happy-ending: det blir den komplette lykke. For alle involverte. Gøy å lese, litt klissete, unyansert og romantisert. Men greit nok.

Jeg syntes den forrige boken var vanskelig å komme i gang med. Det er det samme med denne. Den er litt humpete i begynnelsen, men så kjører vi på en rett motorvei hele veien ut. Ingen motstand, ingen problematiseringer, ingen store overraskelser. Boken kommer garantert til å bli filmatisert, og den kommer til å selge som bare det. 600 sider pageturner og feel-good hele veien.

Om jeg likte den? Selvfølgelig gjorde jeg det. Personene i boken gjør inntrykk, til tross for at de ikke er så troverdige. Og hvem liker vel ikke å lese en fengende historie der alt blir bra til slutt? Handlingen balanserer hårfint mellom klisjeer og hollywood-aktige settinger. Men hun får det til, orakelet fra Frankrike!

God bok!

9 kommentarer:

  1. Gleder meg - gleder meg - gleder meg - gleder meg!

    SvarSlett
  2. Enig. Gleder meg vilt! Det er jo uansett spennende tema. At det faktisk går an å endre livet sitt. (selv om det er litt teit at lykken alltid må finnes på landet, hadde vært bedre om han kunne funnet den i Paris - i et annet miljø med andre mennesker og nye perspektiver - det burde jo være mulig det óg?). Løper og kjøper i morra :-)

    Hilsen Suzy

    SvarSlett
  3. Fin blogg, Janke. Temaene, og din behandling av dem, er svært interessante. Og du skriver irriterende godt. Dette skal jeg bruke mer tid på.

    Er du fremdeles interessert i et hyggelig bilde av deg selv til profilen? Kontakt meg på djembe at djembe punktum no

    aa

    SvarSlett
  4. Suzi: den er ikke så god som forrige - vet at du likte den veldig godt. Men man får feelingen.

    Aa: takk og takk!! Mail er sendt!

    SvarSlett
  5. Jeg har ikke lest noe av Gavalda, men har kjøpt (men ikke sett Saman er ein mindre aleine) på DVD. Jeg er littebittegranne usikker på om jeg har lyst til å lese denne boka. Tror jeg må la den godgjøre seg en stund uansett.
    God omtale!

    SvarSlett
  6. Nydelig blogg!
    Som deg slet jeg også med nynorsken i denne boken enda jeg brukte ordbok når jeg stod helt fast. Følte også at den første delen kunne vært kortet litt inn, mens avslutningen var for lett. Hennes beskrivelse av "livet på landet" stemmer på fine dager. Et "romantisert" syn som ikke stemmer med virkeligheten.

    SvarSlett
  7. Interessant at du syntes språket i denne boka var tungt. For meg var det motsatt: Det var språket som gjorde at jeg likte den (til tross for en del innvendinger). Gavalda er rar. Dyp og overflatisk på samme tid.

    SvarSlett
  8. Jeg syntes ikke språket var tungt. Jeg syntes det var snålt - mange veldig nynorske uttrykk som sjelden brukes :-)

    SvarSlett
  9. Ååååhh det er jo bare jamring og prikk prikk prikk og han lata att augene og sliten.
    Jeg mener GREIT jeg skjønner at han har det kjipt, og ett eller annet har skjedd med nabokjerringa, men kom til poenget!!! Nå har jeg lest omtrent 4000 sider med klaging og masing og dustete hinting om denne Anouk. Men så få det ut da kjerring! Hva var det med hun der Anouk!

    SvarSlett