mandag 30. mars 2009

Dommens dag - Flannery O'Connor


Flannery O'Connors noveller er både rystende og gripende, morsom og nødvendig lesning skriver Knut Faldbakken. Så langt har det ikke vært mye moro - jeg blir helt satt ut av novellene hennes.
Jeg leser Dommens dag, og så langt er det virkelige rystende. Det er tydelig at denne damen var opptatt av menneskers tilbøyelighet til å utnytte de som er svakere enn seg selv, dysfunksjonelle familieforhold og raseproblematikk. Hun skriver som en Gud: kort, konsist og presist.
O'Connor blir regnet som en av de store innen amerikansk etterkrigslitteratur. Hun sammenlignes med William Faulkner, Carson McCullers og Ernest Hemingway. Jeg har ikke lest McCullers, men kjenner godt de to andre og er enig med de som hevder at hun er på linje med disse.
Den første jeg leste er den første novellen i samlingen: Ikke en du kan stole på. En helt fryktelig historie om en bestemor, hennes sønn og svigerdatter og de tre barna deres. De skal på ferie, i bil, og bestemoren er tydeligvis ikke helt fortrolig med planene. Hun forsøker å holde en samtale, men blir overhørt eller nedstemt. Skikkelig kjip stemning, - til og med barnebarna svarer på en nedlatende og arrogant måte. Jeg fikk en tung følelse da jeg leste det og tenkte at dette var virkelig ille. Men det skulle vise seg at det så vidt hadde begynt. Det blir skikkelig ille.
I Den kunstige negeren møter vi en bestefar og hans barnebarn. De bor på landet, men skal ta toget inn til byen. Barnebarnet mener han er født i byen, og at han kjenner den. Han er ikke født i byen, og det er første gang han skal dit. Bestefaren har bestemt seg for at barnebarnet skal kurereres for sitt bysvermeri en gang for alle. Ikke minst når han får sett alle niggerne som er der. Nei, dette er skikkelig heavy lesning. Eksistensielt, fremmedgjort og direkte. Det koster meg litt å lese disse novellene - men det er ikke en bok man legger fra seg når man først har begynt.
Anbefales i passelige doser!
God bok!

12 kommentarer:

  1. I all verden ... jeg leser også Flannery O'Connors noveller nå om dagen! Mer av Tehme Melck's synkronisitet! Men i motsetning til deg synes jeg ikke 'A Good Man is Hard to Find' (som novellen heter på amerikansk) er spesielt dyster eler tung, men snarere nesten litt fornøyelig.

    SvarSlett
  2. Åh! Takk for veldig inspirerende omtale - denne boka står ca 60 cm unna meg nå, og jeg har ofte tenkt på at jeg burde sjekke den ut. Nå skal jeg gjøre det!

    SvarSlett
  3. Veldig bra bok! Jeg leste den for et par år siden og husker hvordan jeg måtte legge den fra meg innimellom for å "komme meg igjen" etter hver novelle.

    PS - hvis du skal lese Carson McCullers så er The Heart is a Lonely Hunter en god roman å starte med:-)

    SvarSlett
  4. Cassandra: gode gud, de ble jo skutt hele gjengen.. :-)
    Monica: gi tilbakemelding om hva du syntes!!
    Karin: Takk for tipset - den skal jeg få med meg!

    SvarSlett
  5. Og jeg som trodde Flannery var en mann. Fikk både lyst og ikke lyst til å lese boka...

    SvarSlett
  6. Hehe, joda, enden var ikke så lystig, men det var noe fornøyelig med tonen i fortellingen, menneskene som pratet forbi hverandre og ikke hørte det som ble sagt, bestemora som ingen tok alvorlig og som bommet på to stater osv. Kanskje jeg min humoristiske sans bare er litt mer makaber...?

    SvarSlett
  7. Lille Søster: det er en tøff og utradisjonell forfatterinne :-)
    Cassandra: enig i at det er spenstig. Og at det har humor. Men det er ingen lystig lesning i den forstand at alle novellene ender med døden eller den totale ydmykelse. Fantastisk forfatter!!

    SvarSlett
  8. Hun skriver så godt at det gjør vondt. Perfekt påskelektyre.

    SvarSlett
  9. Jeg leste to av O'Connors bøker for drøye 20 år siden i forbindelse med et studium: Wise Blood og The Violent Bear it Away. Jeg husker at bøkene gjorde et stort inntrykk, og har tatt vare på dem for å gjenlese dem en gang. Etter å ha lest din omtale, bør jeg kanskje vente til jeg er i humør for dyster litteratur. Takk for en god omtale og for å ha minnet meg på bøker jeg snart bør ta fram igjen.

    SvarSlett
  10. Flannery O'Connor har fulgt meg som blanding av heltinne og spøkelse i snart 30 år. Engasjerende, nifs og også morsom. Spesielt novella som har fått en klønete tittel på norsk: De halte skal gå inn i Guds rike før de andre, eller noe slikt. (The lame shall enter first). Som far og barneoppdrager med gode verdier til opp over øra har jeg møtt meg sjøl i døra så det holder i denne teksten. Anbefales til alle menn, og sikkert også til damer.

    SvarSlett
  11. Hei Mr. Waldo!! Velkommen til bloggen!! Begge kjønn :-)
    Ståle: jeg ble deppa av å lese novellene. Og jeg merker at jeg går og grubler på de nå i ettertid. Så ja, det kan kanskje lønne seg å vente til du blir sugen på denne typen litteratur!

    SvarSlett
  12. Jeg kjøpte denne novellesamlingen etter å ha lest omtalen din her, og nå har jeg lest den første novellen, "Ikke en du kan stole på". Jeg både gleder og gruer meg til resten. Jeg er enig at det er noe fornøyelig med tonen i fortellingen. Jeg tror kanskje jeg ville likt det enda bedre på engelsk, spesielt i dialogene. I kveld tar jeg fatt på novelle nyummer to:-)

    SvarSlett