Et minutts stillhet - Siegfried Lenz

Siegfries Lenz er 83 år og har skrevet en rekke fine bøker. Til tross for, eller kanskje på grunn av, sin høye alder, har han nå skrevet en vakker fortelling om kjærlighet.

Historien er om en 18 år gammel skoleelev, Christian. Han forelsker seg i og får et forhold til sin engelsklærerinne, Stella. Boken starter med begravelsen til Stella. Christian er klassens tillitsmann og har blitt bedt om å holde en tale. Det kan han ikke. Han er knust fordi Stella er død. Og han kan ikke dele hemmeligheten om sin og Stellas forhold med noen.

Lenz skriver finstemt og vakkert. Han trekker opp skildringer som gjør at vi kan se for oss havet, fiskingen etter steiner, hotellet og båtturene. Men Stella og Christian blir ikke like tydelige. Vi blir aldri kjent med Stella, vi får ikke vite noe om hennes historie og det faktum at hun forelsker seg i en av sine elever.

Det slår meg at dette kanskje kunne vært Lenz egen historie. Noe han har opplevd. Det er noe med at boken er skrevet for å skildre en smerte som ikke lenger er der. Det har gått for lang tid siden dette skjedde. Smerten kan anes, men ikke føles når man leser boken. Jeg forstår at Stella er vakker, men jeg føler ikke at hun er det. Jeg skjønner at Christian er forelsket, men ikke hvorfor.

Gitt at dette er Lenz egen historie. Da har tiden leget sårene. For fortellingen griper ikke ordentlig. Men det kan også være fordi fortellingen ikke treffer en nerve hos en kvinnelig leser som ikke helt kan leve seg inn i historien om en ung gutt og en voksen kvinnes kjærlighetsforhold.

Boken anbefales for alle som har satt pris på Lenz tidligere bøker!

God bok!